Verden

Vil ikke savne Netanyahu

Sawfat Kahlout, Al Jazeera-journalisten som ble verdensberømt under bombeangrepene på Gaza, er glad hvis Israels statsminister Benjamin Netanyahu blir fjernet fra makten. Men optimistisk er han likevel ikke.

ISRAEL (Dagsavisen): Kahlout har kjent på kroppen hvordan det er å leve med Netanyahus beslutninger. Han har levd gjennom Israels bombeangrep tidligere, men denne gangen var det vanskeligere.

– Verst var det på krigens femte dag. Jeg skulle gå live på Al Jazeera og så får jeg en tekstmelding fra min kone. Hun fortalte at den israelske hæren hadde ringt tre av naboene våre og sagt at de må forlate hjemmene sine for et hus ved dem skal bombes. Hun var i panikk, sier Kahlout, som er en 48 år gammel sjubarnsfar fra Gaza by.

– Jeg gikk på lufta, var helt forvirret. Jeg fortalte seerne hva som akkurat hadde skjedd, og så dro jeg hjem. Jeg var i den eneste bilen i gatene, det var farlig. Så dro jeg hele familien ut, og i fire timer ventet vi på at israelerne skulle bombe det huset de snakket om. Det var forferdelig, sa Kahlout tirsdag til Dagsavisen.

– Så det er klart jeg er glad hvis Netanyahu går. Men jeg tror ikke at den nye regjeringen vil bli stort bedre, ikke med høyreleder Naftali Bennett som statsminister. Israelerne må skjønne at det bare er en løsning på dette, og det er å gi oss frihet og uavhengighet. Hvis de gjør det, vil de se palestinere som går i gaten med israelske flagg, sier han og ler av sin egen beskrivelse.

Den nye regjeringen i Israel skal sverges inn søndag.

I bomberegnet

Kahlout ble verdenskjent da Israel besluttet å bombe den elleveetasjers høye Al Jalaa kontorbygningen i Gaza by der Al Jazeera og nyhetsbyrået AP holdt til. Israel hevdet at Hamas hadde kontorer i de to av de lavere etasjene. Fjernsynsseere over hele verden så hvordan Kahlout og de andre i full fart evakuerte kontorutstyr. Alle i bygningen ble gitt en time på seg til å forlate stedet.

– Helt til siste stund trodde jeg ikke at israelerne ville bombe bygningen. Jeg trodde de bare ville skremme oss. Men så ser du plutselig med egne øyne hvordan bygningen kollapser foran deg. Jeg sier ikke at det var noen Hamas-kontorer i bygningen, men la oss si det var det. Hvorfor bombet ikke israelerne bare de kontorene slik de gjorde det så mange andre steder, spør han.

Noen ytringsfrihet hersker ikke under Hamas sitt islamist-styre i Gaza, heller ikke for journalister. Ingen har for eksempel lov til å rapportere at Hamas avfyrer sine raketter fra sivile områder. Og da Matthias Schmale, lederen for UNRWA, FN-organisasjonen for palestinske flyktninger, etter krigen sa at Israels bombeangrep hadde vært «veldig presis», ble han tvunget til å forlate området. Hamas sa de ikke lenger ville garantere for hans sikkerhet.

Kahlout forteller at Hamas er styrket etter krigen med Israel.

– Før krigen led folk, arbeidsledigheten var høy, folks liv under beleiringen var harde. Men når Hamas så greier å sende sine raketter mot Tel Aviv, vekket det oppsikt ikke bare blant palestinere, men i hele den arabiske verdenen. De greide å få israelerne inn i bomberommene. Og da sier folk bare «lykke til, gutter, det er dette vi trenger», sier Kahlout.

Høyblokka som huset kontorene til nyhetsbyråene AP, AFP og Reuters, samt TV-stasjonen Al Jazeera og en rekke andre medier, ble 15. mai lagt i grus i et israelsk angrep.

Pragmatisk samarbeid

Mens mange i Gaza forventer å gå fra krig til krig framover, ser en på Vestbredden en viss forventning til et pragmatisk samarbeid med Israel, selv uten en fred. Hisham Awartani, en palestinsk økonom som i sin tid også deltok som rådgiver i Oslo-forhandlingene, snakker om samarbeid mellom industrisektorer.

– I fredsprosessen er det ikke mye Israel vil gi, ikke den nye regjeringen heller. Men jeg tror vi vil få et samarbeid på det økonomiske planet, for heller ikke Israel er tjent med at deres nabo er utarmet, sier Awartani, som bor nær Nablus på Vestbredden.

Saken fortsetter under videoen

Det nye lederparet i Israel, den ventede statsministeren Naftali Bennett, 49, og utenriksminister Yair Lapid, 57, representerer også en ny generasjon israelere. Siden Bennett har bakgrunn som gründer av høyteknologiske selskap, tror Awartani at en vil kunne se samarbeid mellom israelske og palestinske selskap.

– Jeg tror vi vil få samarbeid både i høy- og lavteknologi. Ikke glem at 100.000 palestinere reiser inn til Israel for å arbeide, men det er ingen som snakker om det, sier han til Dagsavisen.

I den nyetablerte palestinske byen Rawabi ser en allerede samarbeid mellom lokale og israelske høyteknologiske selskap.

Men en annen grunn til at en vil kunne se pragmatisk økonomisk samarbeid er rett og slett fordi mange på Vestbredden er skuffet over eget lederskap, og mange vil ikke vente lenger.

– Da president Mahmoud Abbas avlyste valget, var vi i sjokk. Vi blir i dag ledet av et lederskap som er irrelevant og fullstendig inkompetent. Slik har det vært lenge, sier Awartani.

Han håper at administrasjonen til USAs president Joe Biden vil øve press på Israel, selv om han er skeptisk.

De siste uke under Netanyahus styre har imidlertid også vært preget av utstrakt vold fra jødiske bosettere rettet mot palestinske israelere, altså palestinere som bor i Israel. Mange jødiske israelere er overrasket over volden, det mener Awartani det er liten grunn til å være.

– Dette er jo det vi palestinere har levd med i tiår, så det er liten grunn til å være overrasket over at volden har forflyttet seg inn i Israel, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Gazastripen

  • 360 kvadratkilometer stort område som grenser til Israel, Egypt og Middelhavet.
  • Nærmere 2 millioner innbyggere.
  • Okkupert av Israel i 1967.
  • Israelerne trakk seg ut i 2005, men innførte en streng blokade etter at Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006.
  • Israel har gjennomført fire store militæroffensiver mot enklaven siden 2008, med store humanitære tap og materielle ødeleggelser som resultat.
  • Arbeidsledigheten på Gazastripen er ifølge FN på over 48 prosent, blant unge mellom 20 og 24 år på nærmere 70 prosent (tall fra 2020). (NTB)

---

Dagsavisen retter: I den første versjonen av denne saken skrev vi at alle i kontorbygningen i Gaza by der Al Jazeera og AP holdt til, ble gitt ti minutter på å evakuere. Det riktige er at de fikk en time på seg til å evakuere.

Mer fra Dagsavisen