Stadig flere andre land, også Norge, har oppdaget den nye sørafrikanske mutasjonen innenfor sine grenser, noe som har ført til flere drastiske tiltak. Forskere tror den sørafrikanske mutasjonen er mer smittsom enn den opprinnelige, men ikke nødvendigvis farligere.
Men hva har skjedd i Sør-Afrika, der denne mutasjonen nå antas å stå for 90 prosent av smittetilfellene? Statistikken viser et kraftig paradoks.
Les også: Slik har Australia et ganske normalt liv - uten vaksiner (+)
Smittetallene stuper
Selv om denne mutasjonen er mer smittsom, har smittetallene praktisk talt stupt de siste ukene i Sør-Afrika: Nye daglige registrerte smittede er redusert med nesten 90 prosent den siste måneden. Ifølge statistikken på Worldometers er det i midten av februar gjennomsnittlig nesten 2.000 nye daglige smittede, mens tallet var nesten 20.000 daglig på topp i midten av januar.
Man regner med at mange smittede ikke registreres, men nedgangen sier uansett noe om situasjonen. Dessuten har også sykehusinnleggelser og registrerte koronadødsfall gått markant ned de siste ukene.
Sør-Afrika har hatt en lang periode med strenge tiltak. Like før nyttår ble det innført ekstra strenge restriksjoner med totalforbud av alkoholsalg og stengte strender, parker og offentlige svømmebasseng. Dette ble det innført lettelser på rundt månedsskiftet januar/februar, etter at man begynte å se en nedgang i smitten.
(Saken fortsetter under videoen)
Men gitt at millioner av mennesker bor og lever tett sammen i mange deler av landet, vil det være vanskelig å gjennomføre alle slags restriksjoner overalt. Likevel ser man altså denne skarpe nedgangen i smittetilfeller samtidig med at den smittsomme mutasjonen har festet grepet. Hva kan være årsaken?
Les også: Smittetallene går ned i Sør-Afrika, presidenten med gode nyheter
Flokkimmunitet?
En viktig forklaring kan være at det i deler av Sør-Afrika faktisk kan være i ferd med å etableres en flokkimmunitet, mener Gunnveig Grødeland, som blant annet forsker på immunforsvaret, vaksiner og virus ved Immunilogisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Det er flere mulige årsaker, og vi har ikke fasiten. Men vi vet at viruset etter hvert vil hindres i å spre seg når det etablerer en viss immunitet i befolkningen. Det vi vet om det den sørafrikanske virusmutasjonen er at selv om den er forskjellig fra det tidligere viruset, er det nært nok til at det har dannet seg en del relevant immunrespons i befolkningen mot den, også før den siste mutasjonen kom. Hvis man legger sammen de som ble smittet før mutasjonen kom og de som er blitt smittet av den nye mutasjonen, kan det være mulig at man er i ferd med å oppnå flokkimmunitet i deler av Sør-Afrika, sier Grødeland til Dagsavisen.
Saken fortsetter under bildet.
– Det kan være mulig at man er i ferd med å oppnå flokkimmunitet i deler av Sør-Afrika, sier forsker Gunnveig Grødeland. Foto: Universitetet i Oslo
– Den andre forklaringen er at de har klart å implementere tiltak som veldig effektivt har stoppet virusspredning. Men hvor sannsynlig det er at dette har vært like effektivt i alle deler av Sør-Afrika, er jeg i tvil om. Derfor er det trolig en kombinasjon av faktisk flokkimmunitet og tiltak som kan være årsaken.
– Hva legger du i flokkimmunitet?
– Flokkimmunitet vil si at det er mange nok som har beskyttende immunresponser i et samfunn til at viruset vil ha problemer med å finne nye personer å smitte. Konsekvensen er da at viruset etter hvert forsvinner fra området. Når det gjelder hvor mange som må ha slike beskyttende immunresponser for å få flokkimmunitet, er dette et tall det er heftet stor usikkerhet ved. Smittevernsjef i USA, Anthony Fauci, estimerte i fjor vår at flokkimmunitet innebar immunitet hos 75 prosent av befolkningen. Men dette var basert på situasjonen i fjor vår, og vil blant annet avhenge av hvor smittsomt et bestemt virus er. Vi mangler informasjon for å anslå nøyaktig hva som trengs for å oppnå flokkimmunitet, sier Grødeland.
Les også: Hva betyr mutasjonene for vaksinene?
Studie: Mange har hatt det
Grødelands teori underbygges av en fersk studie fra South African National Blood Service, den sørafrikanske «blodbanken». Den viser at en stor del av befolkningen allerede har vært smittet av koronaviruset – i enkelte områder 63 prosent, melder sørafrikanske The Sunday Times i en artikkel opprinnelig publisert for nyhetsprodusenten Ground Up.
I en periode mellom 7. og 25. januar ble 4.858 blodgivere i fire av landets provinser testet for antistoffer mot koronaviruset. I provinsen Eastern Cape hadde 63 prosent av de testede antistoffer, mens tallene var 52 prosent i provinsen KwaZulu-Natal, 46 prosent i Free State og 32 prosent i Northern Cape.
Man fant ikke betydelige forskjeller når det gjaldt alder og kjønn. Men forskjellene var svært store mellom svarte og hvite: Svarte hadde mellom tre og fem ganger større forekomst av antistoffer enn hvite, avhengig av område. Personer med asiatisk bakgrunn i KwaZulu-Natal hadde høyere forekomst enn hvite, men lavere enn svarte.
Blant de svarte i undersøkelsen var det over 60 prosent som hadde antistoffer.
Forskerne bak studien skriver at forskjellen mellom hvite, svarte og personer med asiatisk bakgrunn «mest sannsynlig kan forklares med historisk forankrede forskjeller i sosioøkonomisk status og boforhold».
De mener funnene blant blodgiverne kan overføres til resten av befolkningen, til tross for at det kan være noen ulikheter mellom giverne og befolkningen for øvrig. Studien er ikke fagfellevurdert ennå.
Les også: Koronadødstallene er lavere i Afrika enn mange andre steder - hvorfor? (+)
Motsatt effekt?
Det er ikke første gang man har funnet høy forekomst av antistoffer hos sørafrikanere, og helsemyndighetene har lenge sagt at de regner med at svært mange flere enn de registrerte smittede har hatt koronavirus.
Allerede i fjor ble det antydet at mellom 20 og 40 prosent av sørafrikanere kunne ha hatt viruset. Blant annet så man i en undersøkelse blant gravide kvinner og HIV-positive i Cape Town i juli i fjor at 40 prosent hadde antistoffer, hvorav flertallet ikke visste at de hadde hatt viruset.
Det er store forskjeller på hvor utbredt koronaviruset har vært i Sør-Afrika. I enkelte områder kan det ha vært svært utbredt, tyder studier på. Her fra townshipen Khayelitsha utenfor Cape Town. Foto: AFP/NTB
Sør-Afrika gikk inn i en streng lockdown fra mars, og hadde den verste bølgen i juni og juli. Flere forskere i Sør-Afrika har en teori om at den aller strengeste nedstengningen faktisk kan ha virket mot sin hensikt i enkelte områder, ved at det satte fart på spredningen i tett befolkede fattige townships utenfor storbyene. Der måtte for eksempel mange stå i kø for å skaffe mat og få utbetalt sosialstøtte, og man måtte holde seg mer hjemme i trange boliger.
På den måten fikk faktisk nedstengningen i fjor den utilsiktede konsekvensen at mange ble smittet, og det igjen førte til at mange opparbeidet immunitet, sier landets ledende vaksinolog, Shabir Mahdi, som har ledet vaksineforsøkene i landet, i et intervju med Sky News.
Les også: Israel ruster seg for flere koronasyke barn (+)
Ikke blant hvite
Hva betyr dette for flokkimmuniteten generelt i landet? Trolig er graden svært varierende avhengig av område.
– Den lave forekomsten av antistoffer blant hvite blodgivere antyder at overveiende hvite forstadsmiljøer mangler kollektiv immunitet, og bør ta smittetiltak svært alvorlig i overskuelig framtid, skriver forfatterne av studien.
Tiltak er derfor viktig i lang tid framover. Det at en del områder er så langt fra flokkimmunitet gjør at man ikke kan snakke om nasjonal flokkimmunitet helt ennå. Det er fortsatt rom for en tredje bølge, særlig i overveiende hvite forsteder, skriver Ground Up i artikkelen som omtaler studien.
Blant hvite er forekomsten av antistoffer langt lavere enn blant svarte, ifølge en ny studie. Her fra sjøkanten i Cape Town under nedstengningen i mars i fjor. Foto: AP/NTB
De høye tallene på antistoffer kan forklare ekstra høye tall på overdødelighet i blant annet provinsen Eastern Cape, skriver Ground Up. Tall på overdødelighet kan si mye om situasjonen fordi de også får med dødsfall som ikke er registrert som covid-19-dødsfall.
Sør-Afrika har registert 808 døde per million innbyggere, noe som er under halvparten av for eksempel Storbritannia, ifølge statistikken i Worldometers. Men landet har rapportert en høy overdødelighet (flere som har dødd enn normalt) det siste året, noe man i hovedsak tror skyldes covid-19, og at mange dødsfall knyttet til koronaviruset ikke er registrert som det.
Les også: Sverige frykter tredje bølge – forbereder seg på mulig nedstengning
Starter vaksinering
Sør-Afrika skulle begynne å rulle ut de første vaksinene nå i februar med AstraZeneca-vaksinen, men myndighetene besluttet nylig å utsette bruken av vaksinen etter at en studie antydet at den gir begrenset beskyttelse mot lett og moderat smitte av den sørafrikanske mutasjonen. Det var et stort tilbakeslag. Landet tar nå i stedet i bruk Johnson & Johnsons koronavaksine, som ennå ikke er godkjent, men som brukes som en del av en studie.
President Cyril Ramaphosa var blant de første som fikk den onsdag denne uka. Den skal stort sett først brukes på helsearbeidere.
Sør-Afrika har stanset utrullingen av AstraZeneca-vaksinen, men vil begynte denne uka å vaksinere med vaksinen fra Johnson og Johnson, som venter på godkjenning. President Cyril Ramaphosa (bildet) tok den på onsdag. Foto: AP/NTB
Foreløpige funn har vist at Johnson & Johnson-vaksinen er relativt effektiv mot den sørafrikanske mutasjonen, og prosessen med å godkjenne den for bruk i Sør-Afrika er i gang, varslet regjeringen nylig. Den samme produsenten har nå nettopp søkt om godkjenning i Europa, og den vil også komme til Norge etter godkjenning i EU.
Gunnveig Grødeland påpeker at også AstraZeneca-vaksinen trolig uansett vil ha en effekt mot smitteføringen.
– Dersom vaksinen fører til mindre alvorlig sykdom, vil man være smitteførende kun i et kortere tidsrom, og det vil trolig hjelpe mot smitteføring i samfunnet. Jeg heller til at de burde ha brukt denne vaksinen uansett, da den nok uansett ville bidratt til bedre beskyttelse, sier hun.
Det var ikke noen over 40 år med i studien med den sørafrikanske mutasjonen, og man kan derfor vite om den beskytter mot alvorlig sykdom med den nye mutasjonen, fordi de under 40 uansett er svært lite utsatt for å bli alvorlig syk.
– Det er ikke vist, men det mest sannsynlig er at den gjør det. Det er ikke slik at det som ikke er vist, ikke er sant. Man trenger et større antall for å fastslå dette, og det vil nok komme etter hvert, sier Grødeland.
Les også: Koronapandemien sett fra Ghana: – Ordet som oppsummerer året er takknemlighet (+)
