Verden

De fortalte sine koronahistorier for et halvt år siden. Slik går det nå

For et halvt år siden snakket Dagsavisen med seks personer i seks land på flere kontinenter om hvordan de hadde opplevd koronapandemien. Her forteller de hvordan de har det nå.

Hvordan opplevdes det i ulike verdenshjørner da pandemien brøt ut? I reportasjen «Da verdens stengte» i juni fortalte Dagsavisen seks historier:

* I Kina kom Bella Tan til Wuhan bare dager før byen ble isolert.

* I Europa ble Madrid i Spania den verst rammede hovedstaden. Daniel Gascon satt midt i byen.

* I New Delhi i India ble nedstengningen katastrofal for de fattigste, noe som fikk Gunjeet Sra til å endre sin egen hverdag.

* I USA stanset New York opp samtidig som Tomas Humphreys selv kjente seg syk.

* I Ghana rammet restriksjonene de aller fattigste, og byggingen av et krisesenter som Bel Afful-Mensah jobber med, ble satt på vent.

* I Brasil fikk Paulo Barreto og så godt som hele storfamilien covid-19.

Nå har vi kontaktet dem igjen. Her forteller de hvordan resten av året gikk, og hvordan de har det nå.

Bella Tan

Shanghai, Kina

###

Bella Tan kom tilbake til hjembyen Wuhan i januar for å feire kinesisk nyttår. Bare tre dager etter at hun kom tilbake, ble byen stengt på grunn av den økende koronaepidemien. Hun tilbragte to måneder innelukket i en leilighet med faren. Maten fikk de levert på døren. Siden dro hun tilbake til byen Kunshan, hvor hun jobbet ved universitetet.

Dette forteller hun nå:

«Siden i sommer har jeg flyttet fra Kunshan til Shanghai, hvor jeg jobber. Nå planlegger jeg å flytte til Beijing for en ny jobb og en helt ny start. Jeg har reist mellom disse byene i høst. Pandemien gjør at jeg må ta en del ekstra hensyn når jeg skal reise, for eksempel må jeg sjekke stedene jeg skal reise til helt ned til gatenivå. Men generelt har ikke mine reiseplaner blitt påvirket så mye.

Systemet med fargekoder på mobilen er fremdeles i bruk, og er blitt forbedret. Nå har vi en felles app basert på Wechat (kinesisk multifunksjonell meldingstjeneste, red. anm.). Med en gang du har gitt tilgang, vil den lese telefonnummeret ditt og sjekke hvor du har reist de siste 14 dagene, helt ned til gatenivå. Hvis du har vært i et medium- eller høyrisikoområde, vises koden som rød. Ellers vil koden være grønn.

Det er også en uavhengig QR-kode for hver by. I Shanghai for eksempel, hvis du har vært i et medium- eller høyrisikoområde, vil koden bli gul. Da det ble oppdaget et smittetilfelle i Pudong flyplass, ble vi bedt om å vise vår Shanghai-kode ved inngangen til alle bygninger. I Beijing må du scanne en miniapp hver gang du går inn i en bygning, selv om det bare er for å kjøpe en kaffe på Starbucks. Hvis noe skjer, er det da veldig lett å kontakte alle som har vært i bygningen, slik at de kan teste seg.

Både Beijing og Shanghai er veldig nøye på å følge med på situasjonen. Byen informerer innbyggerne om pandemien hver dag, vi er alltid informert om nye tilfeller og alt som er relatert til pandemien. Fremdeles blir ting påvirket av situasjonen, for eksempel er det ikke lov med store samlinger. Men jeg syns ikke mine vanlige gjøremål påvirkes.  Jeg føler virkelig at jeg er heldig. Fordi alle følger reglene og det er mange som jobber hardt for at systemet skal fungere, kan de fleste mennesker leve ganske normale liv og holde seg friske i en så vanskelig tid.  Jeg setter virkelig pris på dette!»

Les også: I Kina er livet nesten normalt igjen. Slik gikk det til (+) 

Gunjeet Sra

New Delhi, India

###

Gunjeet Sra bodde og jobbet i New Delhi da nedstengningen brått rammet millioner av mennesker. Mange mistet levebrødet i storbyen og ble tvunget til å forsøke å komme seg ut. Gunjeet Sra er journalist og driver et eget medienettsted. Men da koronakrisen kom, var behovet for hjelp så stort hos mange at hun også begynte å dele ut mat. Samtidig ga stillheten i storbyen henne en ny oppdagelse: Hun hørte fuglekvitter.

Dette forteller hun nå:

«Jeg jobber fortsatt, men vi måtte stenge ned hovedkontoret vårt på grunn av covid-19, så vi jobber alle hjemmefra nå. Familien min har det bra og er friske. Vi har tilbragt hele året i karantene med hverandre. Vi ser fram til å gjenoppta livet vårt utenfor hjemmet rundt våren, da vi alle håper å få vaksinen.

I parlamentet er vintersesjonen avlyst på grunn av pandemien. Smittetallene fortsetter å øke, men fordi vi har lave dødstall i India, føler folk at det er tryggere å gå ut. Selv om livet ikke er tilbake til normalen ennå, nærmer vi oss. Man kan få bot dersom man går ut uten munnbind, bryllup skal ha maks 50 gjester og sosial avstand er fortsatt anbefalt i regionen rundt hovedstaden. Jeg er ikke egentlig så berørt av restriksjoner lenger, og er blitt vant til å jobbe med dem, i likhet med alle rundt meg. Vi må konstant minne oss selv på at pandemien ikke er over ennå.»

Les også: Når kan vi reise normalt i verden igjen? Her er hva reisevaksinelegen tror (+) 

Daniel Gascon

Madrid, Spania

###

Gascon bor med kone to små barn midt i Madrid, byen som ble det hardest rammede storbyen i Europa under første koronabølge. I seks uker hadde de portforbud med unntak av nødvendige ærend. Barna kunne ikke gå ut i det hele tatt.

Dette forteller han nå:

«Vi jobber, og vi er friske. Skolene åpnet i september. Det var noe frykt for at smitten skulle gå opp da, men det skjedde ikke.

I Madrid stenger alt ved midnatt nå. Man kan bare møte seks mennesker, og man må holde avstand på barer og restauranter. Hvis man kan, bør man spise eller drikke utendørs. Andre steder i landet har hatt strengere tiltak: I Andalucia stenger alt klokken 18, i Aragón klokken 20 og i Catalonia er barer og restauranter stengt, men vårt system ser ut til å fungere i Madrid.

Mange her er bekymret for hva som skjer etter jul. Stemningen var litt bedre etter hvert som smittetilfellene gikk ned i Madrid. Vi kan snart vente en vaksine, men det var en deprimerende atmosfære i Madrid i høst. Mange lider av de økonomiske konsekvensene, eller bekymrer seg for det. Spania er avhengig av turisme, og har mange små og sårbare bedrifter.»

Les også: Koronabølgen eksploderte på sju uker i Belgia i høst. Hvordan kunne det gå så galt igjen? (+)

Tomas Humphreys

New York, USA

###

Humphreys, som er britisk, bor i Brooklyn og har egentlig jobb på Manhattan. Han var midt i episenteret da koronaepidemien eksploderte i New York, det verst rammede stedet i USA i våres. Han tror han kan ha hatt covid-19 selv, men fikk ikke testet seg. Koronapandemien ble starten på hjemmekontor som ny normal.

Dette forteller han nå:

«Personlig har jeg det veldig bra. Jeg har jobbet gjennom hele pandemien, og kom tilbake på kontoret på deltid fra september. Å jobbe hjemmefra er blitt veldig normalt for meg, og det er veldig stille på kontoret vårt fordi mange velger å jobbe hjemme.

Jeg har fått mulighet til å dra ut av New York ved et par anledninger, og det er jeg veldig glad for. Jeg var en måned i Storbritannia i august. Det var fint fordi jeg kunne være på landet, en fin avveksling fra New York. Reisen gikk overraskende greit, men ulempen var to ukers karantene da jeg ankom Storbritannia, og igjen da jeg jeg kom tilbake til New York. Jeg fulgte reglene, men ikke i noen av landene var det noen som fulgte opp at jeg faktisk gjorde det.

New York har tilpasset seg veldig bra. Butikker og restauranter er åpne med begrenset kapasitet, men det er liksom blitt normalen nå. Restauranter og barer har stort sett åpen utendørsservering på fortauene, noe jeg har brukt. Jeg har ikke egentlig vært innendørs noe sted bortsett fra i butikken og på kontoret. New York er fortsatt definitivt stillere enn normalt, men jeg har en liten gruppe venner som sees ganske jevnlig.

USA er fortsatt veldig splittet, særlig etter valget. Det er en følelse av at slutten på pandemien er i sikte på grunn av vaksinen, men smittetallene er fortsatt veldig høye. New Yorks smittetall har steget igjen, men myndighetene her har gjort en bedre jobb med å reagere og isolere små områder denne gangen. Jeg tror ikke dette er tilfellet i resten av landet. Det er bekymringsfullt at det er så mye desinformasjon rundt omkring, og at så mange mennesker tror på det. Blant mine venner ser alle fram til et nytt år med en ny president, og forhåpentlig med en ny vaksine ikke for langt unna. Jeg tror alle har ganske mye håp om å få livet tilbake til normalen snart.»

Les også: Nå dør det like mange av korona hver dag i USA som antall ofre i 11. september-angrepene

Bel Afful-Mensah

Accra, Ghana

###

Ghana og andre afrikanske land hadde en hard nedstengning i mars/april, selv om epidemien ikke hadde spredd seg så mye der da. Bel Afful-Mensah driver et eget lite advokatfirma, og fikk mye mindre å gjøre da det stengte ned. Hun driver også en veldedig organisasjon som jobber mot vold i hjemmet. De skulle starte et krisesenter for voldsutsatte, men byggingen ble utsatt.

Dette forteller hun nå:

«Det er utrolig å tenke på at vi har kommet oss til desember. Dette året har gått så sakte og likevel så fort. Jeg snakket med kolleger i dag om hvor lite inntekter vi har hatt i denne pandemien, og likevel er vi takknemlige for at vi har livet og helsen, når alt kommer til alt.

Det er vanskelig å se for seg hva vi har gått gjennom dette året. Jeg tror ikke vi har ord for å beskrive hva vi har gått gjennom akkurat nå – vi vil bare være i stand til å reflektere over det når vi kan se oss tilbake og virkelig forstå implikasjonene på et personlig, mikro-, makro- og globalt plan.

Personlig har jeg hatt mye tid til å stanse opp og «lukte på blomstene». Jeg fikk muligheten til å roe ned livet betraktelig. Selv de siste par månedene, når jeg har hatt mer å gjøre, har jeg vært bevisst på å bruke tiden min klokt. Mentalt og følelsesmessig har dette året gitt meg et nytt fokus på hvordan jeg vil leve.

Vi fikk gjennomført en formell åpning av krisesenteret for voldsutsatte som vi skulle etablere i år. Vi klarte å få litt finansiering slik at vi kunne åpne fase en. Vi fortsetter å skaffe penger slik at vi kan åpne andre etasje i fase to. Vi gleder oss til at vi kan snart kan åpne mer.

Ghana hadde bare en veldig streng nedstengning noen få uker i mars/april. Landet åpnet opp litt etter litt. Først kontorer, så underholdning, og så de internasjonale grensene 1. september. Folk er stort sett flinke til å bruke munnbind offentlig, og smittetallene har ikke steget så mye som man fryktet. Vi lever fremdeles med restriksjoner, men vi har mer frihet til å samles, møtes i restauranter og samles til livets store høydepunkt. Vi har noe som ligner på vanlig liv, og det er en glede, særlig når vi snakker med venner utenfor Ghana som er i en konstant form for lockdown.

I det store og det hele er vi takknemlige. Det er ordet som oppsummerer året – takknemlig.»

Les også: Lave koronadødstall i Afrika forbløffer. Her er mulige forklaringer på hvorfor det er slik (+) 

Paulo Barreto

Belém i delstaten Pará, Brasil

###

Paulo Barreto fikk selv covid-19  i løpet av de første månedene. Det fikk også kona, begge foreldrene, begge svigerforeldrene, broren, sønnen, svigerinnen og svogeren. Da Dagsavisen intervjuet Barreto for et halvt år siden var moren alvorlig syk av covid-19 på intensivavdeling. Like etterpå døde hun. Barreto fortalte på nytt om situasjonen i Brasil tidligere i desember i Dagsavisen. Nedenfor er et utdrag fra dette. Han klandrer landets president, Jair Bolsonaro, for å ha dysset ned koronatrusselen.

Dette forteller han nå:

«Mor døde 5. juni. Hun var på intensivavdeling i mange dager.

Bolsonaro dysset ned problemet, og enda verre: Han oppfordret folk til å gå ut og ikke bruke munnbind. Han sa covid-19 bare var en liten influensa. Min mor lyttet til ham angående influensaen, og sa til meg: «Vel, jeg har hatt influensa mange ganger, så det er ikke noe stort problem».

Jeg advarte henne selvsagt, men hun holdt seg ikke isolert, som hun burde ha gjort. Hun sa en gang til meg: «Jeg hører så mange motstridende syn på dette – det er vanskelig å vite hvem som har rett». For noen mennesker er det vanskelig å forestille seg at en president kan være så uansvarlig. Så jeg forsto forvirringen hennes.

Jeg konkluderer med at han så absolutt er ansvarlig for et høyt antall covid-dødsfall i Brasil.

Smittetilfellene øker igjen i Brasil. Folk i Pará har begynt å bevege seg mer rundt, til butikker og apotek. Det skjer i langt høyere grad enn i april. De bruker også mer offentlig transport nå enn tidlig i epidemien. Den viktigste restriksjonen i Bélem er bruken av munnbind, som de fleste bruker. Skoler er stort sett åpne igjen, men de offentlige føderale universitetene har bare fjernundervisning.»

Les historiene fra de seks personene i juni her: Da verden stengte (+)