Belgias krise eksploderte på sju uker: Hvordan kunne det gå så galt igjen?

Helseminister Bent Høie har advart med Belgia-tilstander i Norge om vi ikke trår til. Men hvordan har Belgia igjen havnet på koronadødstoppen i Europa, og hva skiller landet fra Norge?

Belgia ble trukket fram som en advarsel av helseminister Bent Høie tidligere denne uka.

– Det er nå sju uker siden smitten for alvor skjøt fart i Belgia, sa Høie, og viste fram en graf over utviklingen i Belgia der smittepilen går rett til værs.

I oktober eksploderte det i Belgia, påpekte Høie.

Helse - og omsorgsminister Bent Høie tok fram Belgia som skrekkeksempel under regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen tidligere denne uka. Foto: Terje Bendiksby/NTB

– Hvis vi ikke stopper smittespredningen i Norge nå, kan vi stå i en lignende situasjon om sju uker, advarte helseministeren.

Det er omtrent like lenge som det er til jul.

Men hvordan kunne det bli så ille i Belgia igjen, og hva er forskjellene mellom Belgia og Norge? 

Les også: Barnevernssjef i Oslo: – Vi må ikke stenge skolene (+)

Kan unngås

Regjeringen håper og tror det er mulig for Norge å unngå en situasjon som i Belgia. 

Først og fremst er det de sterke tiltakene som nå er innført i Norge som kan bidra til å unngå en krise som i Belgia, påpeker Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør. I tillegg er det noen faktorer som er ulike mellom Norge og Belgia, påpeker han.

– Eksempelet som helseministeren brukte fra Belgia viser hvor fort smittespredningen kan gå på sju uker – fra et nivå som er ganske likt det vi har i Norge i dag. Smitteverntiltakene i Belgia var imidlertid ikke like strenge for syv uker siden som de er i Norge i dag, og det er andre demografiske forhold som også spiller inn på smittesituasjonen i Belgia, skriver Espen Rostrup Nakstad i en e-post til Dagsavisen.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

– Eksempelet viser likevel hvor raskt smitten kan øke når reproduksjonstallet (R) begynner å stige. Vi har sett den samme utviklingen i de fleste europeiske land siden august måned. Likevel har vi grunn til å tro at vi kan lykkes med å få ned smittetallene i Norge før de begynner å stige like kraftig som i Belgia, Frankrike, Nederland, Polen, Spania, Italia og mange andre europeiske land. Det skyldes at nasjonale og regionale tiltak er iverksatt på et tidligere tidspunkt i smittestigningen enn i andre europeiske land, påpeker Nakstad.

Hadde mye skjult smitte

Frode Forland, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, mener den alvorlige situasjonen vi ser i mange europeiske land nå er en refleksjon av det vi så i vår.

– Landene som ble hardest rammet under den første bølgen, har nok hatt en betydelig skjult smitte gjennom sommeren. Sånn sett kan ikke det vi ser i Norge sammenlignes direkte med det som nå skjer i land som Belgia, Spania og Italia, sier Forland til Dagsavisen. 

Han mener likevel det er riktig av norske helsemyndigheter å advare mot utviklingen i Belgia.

– Dette er et land som ligger nær oss, som har en velutdannet befolkning og et godt helsevesen. Hvis vi ikke gjør noe, kan vi få en eksponentiell økning også her. Vi har sett en bratt stigning i smittetallene, og vi mener derfor det er god grunn til å rykke inn med tiltak nå og gå ut med et budskap om at nå er det alvor, sier han.  

Forland understreker samtidig at Norge ikke har kommet på et like høyt smittenivå som i vår, selv om tallene er høye.  

– Under den første bølgen oppdaget vi bare rundt 10 prosent av all smitte, nå er vi oppe i mellom 40 og 50 prosent, sier Forland, som tror smittetallene i Norge vil synke i de kommende ukene.  

– Vi har god tro på at kurven kan snus og at vi vil se en mindre bølge enn den vi hadde sist. Hvis folk er flinke til å følge tiltakene, tror vi at vi vil se en betydelig nedgang om to til tre uker, sier Forland til Dagsavisen.

Onsdag rapporterte Folkehelseinstituttet at økningen i smittetilfeller forrige uke i Norge var mindre bratt enn i de to foregående ukene.

Belgias krisefaktorer

Belgia var et av de hardest rammede landene i Europa i våres, og er det nok en gang.

– Jeg frykter en tsunami, sa helseministeren i Belgia for kort tid siden.

Den siste uka har det dødd gjennomsnittlig 194 mennesker med covid-19 hver dag i Belgia, ifølge tall fra Worldometers for de sju dagene opp mot 10. november. Så høyt har det ikke vært siden slutten av april. Det er imidlertid ikke fullt så høyt ennå som på den verste toppen i midten av april, da det høyeste gjennomsnittstallet per dag var 286 døde i Belgia, sett over en ukesperiode. 

Men sykehusene er allerede overfylte, og helsevesenet på bristepunktet. Selv koronasmittet helsepersonell kan bli bedt om å gå på jobb, skrev Aftenposten denne uka.

Mye er lukket i Brussel nå, etter at en nedstengning ble innført. Foto: John Thys/AFP/NTB

Belgia har totalt i koronapandemien den verste statistikken over døde i Europa når man ser på døde per innbygger, bortsett fra enkelte miniputtstater. Ifølge Worldometers har landet 1.168 døde per million totalt i epidemien. Sett i forhold til befolkning er det klart høyere enn i land som Italia, Spania og Storbritannia, som alle har vært hardt rammet. For Norge er tallet 52 døde per million.

Dette er noen av faktorene som trekkes fram som forklaring på hvordan koronakrisen er blitt så ille i Belgia igjen nå i høst:

For svake tiltak på kritisk punkt

Belgia var i våres et av landene med de strengeste restriksjonene i Europa. Gjennom sommeren var restriksjonene dessuten strengere enn i mange andre land, påpeker Steven Van Gucht, virolog og rådgiver for den belgiske regjeringen på covid-19, overfor nyhetsstedet Politico.

Men i september bestemte regjeringen seg for å lette på flere tiltak, blant annet rundt hvor mange sosiale kontakter man kunne ha. Ekspertene var uenige om hva man skulle gjøre, men folk var slitne og lei etter en lang periode med strenge tiltak, og støtten til restriksjoner var fallende i opinionen. Daværende statsminister Sophie Wilmès, som ledet en overgangsregjering, hadde lite politisk kapital igjen, og besluttet å slippe opp litt, skriver Politico.

Eksperter har påpekt at signalet fra regjeringen til folket ble at det var mulig å slappe av mer.

– Det er sant at det kan ha sendt feil signal. Ideen var å finne en balanse og prøve å leve med viruset. Men med høsten og vinteren nært forestående, var det et risikabelt forsøk, sier Van Gucht.

Dette kom samtidig med at skoler og barnehager hadde gjenåpnet, og flere var tilbake i jobb. Særlig åpningen av universiteter førte mye spredning med seg. En del studenter har dratt med seg smitte til hjemstedene i helgene, sier Steven Van Gucht.

Etter å ha hatt lave smittetall gjennom sommeren var tallene allerede begynt å øke i september.

I begynnelsen av oktober strammet Belgia inn igjen under Alexander de Croo, som var blitt landets nye statsminister. Siden har det kommet stadig sterkere innstramminger, og fra 2. november har det vært full nedstengning igjen.

Frode Forland i Folkehelseinstituttet påpeker at nivået av tiltak som nå er innført i Norge skjer på et tidligere stadium i smittespredningen enn situasjonen i Belgia var under tilsvarende tiltaksnivå. Han viser til en sammenligning mellom Norge og Belgia:

* Norge hadde tiltak på moderat nivå i uke 44, da var andelen positive tester blant testede i Norge 2,47 prosent. Belgia hadde tiltak på moderat nivå i uke 41, men da var andelen positive tester blant testede allerede 7,8 prosent. 

* Norge hadde tiltak på høyt nivå i uke 45, da var andelen positive tester blant testede i Norge 2,55 prosent. Belgia hadde tiltak på høyt nivå i uke 43, men da var andelen positive tester blant testede allerede 16,2 prosent.

* I uke 45 var Belgias tiltak på ekstra høyt nivå, og andelen positive tester blant testede hele 24,5 prosent.

– Tiden vil vise, men ved å implementere de første tiltakene fire uker før samme situasjon Belgia var i, er det gode sjanser for at vi slipper å få en tilsvarende høy smittebølge i ukene som kommer, sier Forland til Dagsavisen.

Men Belgia ser et lyspunkt her: Antall nye daglige registrerte smittede har gått ned de siste ti dagene. Dersom denne trenden fortsetter kan det gi utslag på statistikken over alvorlig syke og døde om noen uker, men på grunn av etterslepet vil dødstallet fortsatt kunne stige før det eventuelt synker igjen.

Tett befolket

Belgia er et lite, men tett befolket land der folk bor, jobber og oppholder seg tett på hverandre. Det gir gode forhold for virusspredning. Men det er ikke gitt at dette vil få katastrofale følger: Nabolandet Nederland er også tett befolket, men har ikke vært like hardt rammet.

Mye gjennomfart

Belgia ligger i hjertet av Vest-Europa, med lett adkomst fra en rekke land i det sentrale Europa. Brussel er i tillegg en by med mange store internasjonale selskaper og organisasjoner, som EU og Nato. Det er knutepunkt for svært mange.

– Selv om vi hadde innført tiltak som gjorde at vi ble en «øy» i hjertet av Europa, hadde ikke den situasjonen vært mulig å opprettholde. Våre åpne grenser er avgjørende for økonomien vår, og viruset ville ha kommet tilbake via naboland uansett, sier Steven Van Gucht til Politico

Han påpeker at mange utlendinger som jobber i Brussel kom tilbake til byen i september, på et kritisk tidspunkt.

Politisk og kulturell splittelse

Mangel på tillit og koordinering mellom ulike regioner kan være en av grunnene til at landet har hatt kraftig smittespredning.

Belgia er delt i tre regioner med hvert sitt parlament og regjering, med selvstyre innen blant annet handel og helse: fransktalende Vallonia, nederlandsktalende Flandern og tospråklige Brussel. Det er til tider store politiske motsetninger mellom grupperingene i landet. 

En periode i høst var det ulike grader av restriksjoner mellom de ulike regionene, og det er det fortsatt til en viss grad, skriver The New Statesman. Politikere i de ulike regionene har til tider vært uenige i tiltaksgrad. At land har ulike grader av tiltak i ulike områder under koronapandemien er helt vanlig, men i Belgia er forholdene svært små, og dette kan gjøre det vanskeligere med ulik praksis og mangel på koordinering.  

Teller med flere

Enkelte har påpekt at Belgia teller dødsfall annerledes enn en del andre land. Belgia teller også dødsfall der det er mistanke om koronasmitte som koronadødsfall. Dette kan gi høyere dødstall enn der kun bekreftede tilfeller regnes med. Samtidig kan ikke dette forklare alt, siden også smittetallene i Belgia (sett i forhold til befolkning) er svært høye i forhold til de fleste andre land i Europa – kun Tsjekkia og Luxemburg ligger så vidt over nå. 

Les også: Musiker Nils Petter Molvær: – Dette er ikke noe influensa