– Det er et historisk øyeblikk. Vi fokuserer på raskt å kunne tilby en vaksine som holder høy kvalitet verden over, sier Pfizers administrerende direktør, Albert Bourla, etter at det onsdag ble klart at vaksinen fra Pfizer og BioNTech er godkjent i Storbritannia.
Les også: Alt om racet for en koronavaksine. Spørsmål og svar (+)
Begynner neste uke
Pfizer-vaksinen er den første som er blitt godkjent av myndighetene i et vestlig land. Det er også den første i verden som er godkjent og basert på solid og systematisk forskning, skriver AP. Selskapene bak vaksinen sier at den er 95 prosent effektiv.
Vaksinen fra Pfizer og BioNTech er godkjent i Storbritannia. Foto: AFP/NTB
Vaksinen venter fortsatt på godkjenning i USA og EU. For Norge er det EUs behandling som vil gjelde.
Pfizer vil begynne å sende vaksinedoser til Storbritannia umiddelbart, og de første 800.000 dosene av vaksinen kan tas i bruk allerede i neste uke der. Høyest prioritet i Storbritannia har beboere og ansatte på syke- og aldershjem, og enkelte ansatte i helsevesenet, ifølge en foreløpig vurdering.
Tommel opp fra en optimistisk helseminister Matt Hancock, da han onsdag var på vei inn til statsministerens kontor. Foto: AP/NTB
– Etter nyhetene i dag er jeg trygg på at fra våren av, fra påske, kommer ting til å bli bedre. Og vi vil få en sommer neste år som alle kan nyte, sa Storbritannias helseminister Matt Hancock onsdag.
Ønsker seg kjendiser
De første ukene og månedene vil det uansett ikke være nok vaksiner til alle som ønsker dem. Men samtidig er det foreløpig en del av befolkningen som er skeptiske, har man sett i undersøkelser i flere land. I USA og Storbritannia er bare rundt halvparten sikre på at de vil la seg vaksinere mot covid-19, viser tidligere undersøkelser.
I Storbritannia viste en undersøkelse tidligere i år fra King's College London og Ipsos Mori at 53 prosent sier de er sikre på eller mest sannsynlig vil takke ja til en slik vaksine, mens 20 prosent sier de muligens vil la seg vaksinere. 16 prosent sa at de definitivt ikke eller mest sannsynlig ikke vil la seg vaksinere.
Koronavaksinering vil ikke bli obligatorisk, har statsminister Boris Johnson understreket. Britiske myndigheter vil imidlertid jobbe aktivt med å oppfordre folk til å ta vaksinen når de får mulighet til det. Det vil bli den største vaksineringskampanjen i landets historie, ifølge helsemyndighetene.
Statsminister Boris Johnson sier koronavaksinen ikke vil bli obligatorisk, men håper folk vil ta den. Foto: Henry Nicholls/Reuters/NTB
Her kommer kjendisene inn. Ledelsen i det britiske helsevesenet, NHS, planlegger å bruke kjendiser og påvirkere med mange følgere i sosiale medier til å oppfordre folk til å ta vaksinen, skrev The Guardian nylig. NHS jobber nå med en liste over «veldig fornuftige» kjendiser som de håper kan være med på dette.
Vi ha Rashford
– NHS England ser etter berømte fjes, folk som er velkjente og elsket. Det kan være kjendiser som er veldig fornuftige og som har gjort fornuftige ting under pandemien, sier en kilde til avisen.
Ingen navn er bekreftet, men kommunikasjonseksperter i NHS har uoffisielt nevnt fotballspilleren Marcus Rashford (23) som en de kunne ønske seg, ifølge The Guardian.
Den populære Manchester United-spilleren har et samfunnsengasjement, og har fått mye skryt for sin innsats for fattige, særlig under koronapandemien. I mars, da nedstengningen begynte, startet han en kampanje sammen med den veldedige organisasjonen FareShare for å sikre levering av mat til lavinntektsfamilier med barn som ellers ville fått mat på skolen og som gikk glipp av dette da skolene stengte.
Hans kampanje for å få regjeringen til å gi mer støtte til mat til fattige familier førte til slutt til at regjeringen i november kunngjorde mer penger til støtte til lavinntektsfamilier.
– Kjendiser virker
Ingen politikere skal brukes i en slik kampanje, skriver The Guardian. Men kjendiser i bruk av slike kampanjer virker, dersom det gjøre på riktig måte, sier enkelte eksperter.
– Bruken av kjendiser for å fremme en agenda fra myndighetenes side er noe som er blitt brukt i mange år. Og det har vist seg å være svært effektivt, skriver Lisa Du-Lieu og Alessia Grassi i en artikkel for The Conversation, et nettsted for analyser fra forskere.
De underviser i markedsføring ved Universitetet i Huddersfield i Storbritannia. De sier regjeringen har brukt kjendiser til en rekke formål tidligere, blant annet i saker som gjelder skolemat, knivvold og kokainbruk, og nevner fotballspillerne David Beckham og Rio Ferdinand, kokken Jamie Oliver og musiker Alex James.
Også under koronapandemien har lokale myndigheter brukt lokale kjendiser til å fremme budskapet om å holde seg hjemme og vaske hendene, påpeker de.
Les også: Nå er livet nesten normalt i Kina igjen. Slik har de klart det (+)
– Derfor virker det
– Grunnen til at kjendisstøtte virker for å fremme en merke eller et politisk initiativ, er enkel. Folk ser på kjendiser som noe å strekke seg etter. De vil bli som dem: vellykkede, med selvtillit, vakre, mener Du-Lieu og Grassi, og sier dette virker underbevisst hos folk.
– Kjendisstøtte kan bryte gjennom lydmuren og få folk til å vurdere muligheter de kanskje har avvist. Og i mange tilfeller kan et vennlig ansikt eller stemme med et oppmuntrende og overbevisende budskap være det som er utslagsgivende i en avgjørelse, skriver de.
Folk som er spurt mener imidlertid at de selv ikke blir påvirket av kjendiser i saker om politikk og holdninger – men de mener at andre mennesker blir det, viser en britisk undersøkelse. Men forskerne fra Universitetet i Huddersfield peker på forskning gjennom flere år som viser at det likevel har en effekt.
Det er imidlertid en fare for at budskapet mister troverdigheten hvis kjendisen får betalt for oppgaven. Det bør være frivillig, og det er viktig å finne en person med troverdighet, mener de.
Særlig når et viktig spørsmål som folkehelse står på spill, kan bruken av en tredjepart hjelpe, slik at saken ikke framstår politisk ladet, påpeker de. Nettopp i koronaepidemien kan budskap fra politikerne virke splittende.
Les også: Vaksinearbeiderne doserte feil i forsøket. Det førte til 90 prosents effektivitet for koronavaksine
Nordmenn avventer
Så langt har verken eksperter eller vanlige innbyggere hatt mye kunnskap om koronavaksinene som utvikles. Det anses derfor ikke som overraskende at mange mennesker er skeptiske til noe man ikke vet nok om. Først når de ulike vaksinekandidatene begynner å bli klare og godkjente, vil informasjonen om dem være tilgjengelig. Da vil vil det også være lettere å vurdere om man ønsker å ta vaksinen. Resultatene så langt av de tre vaksinene som er kommet lengst, fra Pfizer, Moderna og AstraZeneca, er at det er svært lite bivirkninger.
Også i Norge er det en del som er avventende til koronavaksinene.
– Vi ser at 30 til 40 prosent av befolkningen er avventende, og det synes vi er helt greit. De savner mer informasjon, og det skal de få, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
Han sier at det ikke kritisk om noen sier nei takk.
– Hensikten med vaksinasjon er å beskytte den vaksinerte mot alvorlig forløp av en eventuell koronainfeksjon. Det er ikke avhengig av noe antall. De som vaksinerer seg, får redusert sin risiko, sier Aavitsland, og påpeker at det trolig være langt flere som ønsker vaksinasjon enn det finnes vaksiner til.
Man vet ikke ennå nok om hvorvidt de ulike vaksinene hindrer overføring av smitte fra den som har vaksinert seg til andre. Foreløpige funn fra vaksinekandidaten fra AstraZeneca og Oxford-universitetet, som ikke er godkjent ennå, kan tyde på at denne bidrar til å hindre smittespredning fra den som er vaksinert.
EU avgjør rundt nyttår
For Norges del vil en godkjenning betinges av EUs vurdering.
– Europa har gått for en felles løsning med en felles betinget godkjenning basert på de dataene som finnes per i dag. Den foreløpige tidsplanen er at det skal være møter i vitenskapskomiteen som avgir sin innstilling for Pfizer Biontech-vaksinen 29. desember og for Moderna-vaksinen 12. januar, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til NTB.
Storbritannia har meldt seg ut av EU og er for øyeblikket i en overgangsperiode etter brexit som varer ut året. Landet går ut av det europeiske legemiddelsamarbeidet fra 1. januar 2021.
Les også: Koronakrisen eksploderte på sju uker i Belgia i høst. Hvordan kunne det bli så ille igjen?
