Verden

Når kan vi reise i verden igjen?

Globetrotter Jeff Parks satser på Kambodsja neste høst. Men reisevaksinelege Gunnar Hasle tror vi må venter lenger til det blir normale tilstander for global reising igjen.

Bilde 1 av 3

Denne saken ble først publisert i november 2020.

– Jeg ser hele livsverket mitt gå ad undas slik det er nå, sier lege Gunnar Hasle.

Vi sitter i kontorene til Reiseklinikken i Oslo, som han har drevet siden 1999. Det er hit folk kommer for å få vaksiner mot hepatitt, gulfeber og andre sykdommer man kan pådra seg om man skal til områder langt fra Norge. Nå kommer det knapt noen hit.

I åtte måneder har internasjonal reisevirksomhet nærmest ligget brakk, og lenger skal det vare.  Turistindustrien ligger nede verden over, vi holder oss alle i hjemlandet vårt. Strender ligger øde, restauranter og hoteller er stengt, fly står på bakken. Nå har oppsiktsvekkende gode vaksinenyheter gitt nytt håp for folk. Først og fremst om å redde liv og helse, men også om å gå tilbake til normalt liv.

Men når kan vi reise igjen som normalt? Blir det som før, eller har noe endret seg for godt? Og ikke minst: Bør det egentlig bli som før igjen?

Les også: Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes (+) 

Så det komme i januar

– Jeg sendte de første permitteringsvarslene allerede i januar, for jeg så hvilken vei det kom til å gå, sier Gunnar Hasle.

Under koronakrisen har reisevaksinasjonslegen og spesialisten i infeksjonssykdommer stadig vært i mediene. Du har kanskje sett ham med tversoversløyfe på TV. Han har uttalt seg om restriksjoner, nedstengninger, vaksiner og munnbind – og har på enkelte områder etterlyst sterkere tiltak fra myndighetenes side.

Gunnar Hasle, spesialist i infeksjonsmedisin med diplom i tropemedisin. Reiseklinikken.

Det er stille hos lege Gunnar Hasle på Reiseklinikken i Oslo, som han har drevet siden 1999. Han ser for seg en lang vei fram til det blir vanlig internasjonal reisevirksomhet igjen. Foto: Mimsy Møller

Allerede i april tok han til orde for munnbind, mange måneder før norske helsemyndigheter anbefalte det i gitte situasjoner. Denne uka var han uenig med ekspertgruppen som mener eldre og syke bør prioriteres før helsepersonell. Han mener det er riktigere å prioritere helsearbeidere. Han mener også man skal tenke på antall reddede leveår, og ikke bare på antall reddede liv.

På Norges største reisevaksinasjonskontor er det snart bare Hasle selv igjen.

– Hos meg er det helt dødt nå. Jeg har klart å holde hjulene i gang ved å tære på et vaksinelager her, og sendt ut SMS til mange om at det er på tide å fornye. Men jeg har gått i underskudd siden mars. Jeg har sagt opp to ansatte, en har sagt opp selv og en er permittert. Fra nå av skal jeg drive helt alene, forteller Hasle.

Dette ser ikke ut som et vanlig legekontor: Afrikanske masker og kart over verden på veggene, glassmontere med dyreskjelett, fuglebilder og fotomontasjer fra Hasles egne reiser verden over gjennom mange tiår, både som lege og privatperson.

– Det gjenstår å se om jeg kan starte opp igjen. Jeg prøver å leie ut det meste av lokalene, og selger ut reisevaksiner billig. Hvis jeg klarer å tjene nok til å dekke husleien og ha litt overskudd, kan jeg fortsette. Men jeg kan ikke gå med tap i halvannet år, sier Hasle.

De få som vaksineres nå, er folk som skal på familiebesøk i utlandet, som frisker opp gamle vaksiner eller skal ha skogflåttvaksine. Fra desember skal Hasle bare holde åpent en gang i uka. Men han har mange andre jern i ilden. Han jobber selv med et norsk covid-19-vaksine-prosjekt i et tidlig stadium, som han og samarbeidspartnerne håper å få finansiering til å fortsette med.

Les også: Debatt: – Norge må sikre at ikke vaksinelagrene kjøpes opp av rike land

Våren 2022

I en pandemi der det står om liv og helse, er folks reiselyst ikke prioritet nummer én. Men millioner av mennesker lever av turisme, og har allerede mistet, eller kan miste, levebrødet sitt. Her hjemme lurer mange på når neste reise ut av Norges grenser kan skje.

– Jeg har hele tiden sagt jeg tror reisevirksomheten over hele verden først vil være normal igjen våren 2022, sier Gunnar Hasle.

– Nå ser det ut til at vaksinene kommer tidligere enn vi trodde var mulig. Men fra det å ha en vaksine som er gjennom all testing til å masseprodusere og distribuere dem, tar det ganske lang tid. Så et reiseliv som innebærer at folk reiser på eksotiske turer og kommer hit for å få reisevaksiner, tror jeg ikke vi har før våren 2022, sier han.

De siste par ukers nyheter fra legemiddelselskapene Pfizer/BioNTech og Moderna tyder på at de fremstiller vaksiner med svært høy effektivitet, som snart kan bli godkjent. Budskapet fra eksperter har fra dag én i pandemien vært at før vi har vaksiner mot koronaviruset, vil ikke livet være normalt.

–  Selv om vi ikke skulle få en vaksine mot covid-19 med det første, kan det godt være at man klarer å få større kontroll over smittesituasjonen i Europa og at reiserestriksjonene oppheves mellom landene her igjen, som det delvis var i sommer. Men å reise til land utenfor Europa er noe helt annet. Det er mye verre å bli alvorlig syk i et utviklingsland, sier Hasle.

– Men om det er ønskelig å gå tilbake til den tidligere reisesituasjonen ut fra klimahensyn, er en annen sak, legger han til.

Det skal vi komme tilbake til.

Lovende vaksiner

Onsdag denne uka meldte Pfizer at vaksinen selskapet utvikler sammen med BioNTech, er 95 prosent effektiv. De foreløpige resultatene under fase 3 viser at vaksinen er like effektiv uansett kjønn, aldersgruppe eller etnisk gruppe, skriver selskapet i en pressemelding. Selskapet er svært nær å søke om ekstraordinær godkjenning.

Selskapet Moderna har kommet omtrent like langt, og foreløpige resultater derfra viser at deres vaksine er 94,5 prosent effektiv. Denne tåler høyere temperaturer enn Pfizers, og kan derfor være lettere å distribuere verden rundt. Flere andre selskaper ligger også godt an.

Gunnar Hasle følger nøye med på covid-19-vaksineprosjektene. Han mener det ser svært lovende ut, men sier man ennå ikke har det fulle bildet.

– Vi vet foreløpig ikke alt om hva man får av bivirkninger, hvorvidt vaksinene hindrer smitte videre eller bare forebygger sykdom, og hvor mye de beskytter de forskjellige aldersgruppene, og fase tre er ennå ikke ferdig, sier han.

Gunnar Hasle, spesialist i infeksjonsmedisin med diplom i tropemedisin. Reiseklinikken.

Lege Gunnar Hasle jobber selv med et koronavaksineprosjekt. Foto: Mimsy Møller

– Fase 4 begynner når vaksinen er lansert og godkjent. Uønskede hendelser meldes inn, og man vurderer om det er en plausibel sammenheng med vaksinen. Eventuelle svært sjeldne bivirkninger vil kanskje først oppdages når den rulles ut på millioner av mennesker, sier Hasle.

Pfizer sier at det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger av deres vaksine.  3,8 prosent opplevde hodepine etter å ha fått vaksinen, mens to prosent følte seg slappe.

– Jeg er ganske trygg på at legemiddelselskapene ikke vil skjule alvorlige bivirkninger. Det er ikke i deres interesse, du kan tenke deg de erstatningssøksmålene som vil komme dersom man oppdager det i ettertid og man har skjult det. Det systemet fungerer veldig bra, sier Hasle.

– Hvis vaksinene blir godkjent her i Norge, ville du da vært en av de første til å ta den hvis det var aktuelt?

– Ja, det ville jeg. Da ville jeg ikke vært betenkt, sier Hasle.

Norsk vaksine?

Det norske covid-19-vaksineprosjektet han selv jobber med er et samarbeid med vaksineutviklingsselskapet Immunor. Det er en såkalt peptidvaksine, og så langt har de prøvd den ut på kaniner.

– Kaninene har ikke vist tegn til bivirkninger, og har gitt god antistoffrespons, sier Hasle.

Nå søker de om finansiering for klinisk utprøving fase en og to. Hasle sier at vaksinen, om den lykkes, vil være billig å masseprodusere, gjerne i utviklingsland. Den vil også egne seg til å bli distribuert billig i fattige land. Den har heller ikke spesielt strenge krav til oppbevaring. Men det er også en vaksine som er ment for bruk i rike land.

Vaksinesertifikat

Men hva betyr det for vår reisevirksomhet om verdens befolkning begynner å få en vaksine mot covid-19? Mange ser for seg at det vil være en døråpner.

– Hvis vi får en nær 100 prosent effektiv vaksine, både når det gjelder beskyttelse mot sykdom og smittebærertilstand, ser jeg for meg at den kan bli en del av et vaksinasjonssertifikat, i stedet for disse koronatestene som koster veldig mye. Da kan vi gi en covid-19-vaksine samtidig som vi gir vaksiner mot for eksempel gulfeber og hepatitt, sier Hasle.

Andre eksperter har sagt det samme, blant annet reisespesialisten og legen Felicity Nicholson ved Trailfinders Travel Clinic i Storbritannia.

– Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før ting kommer tilbake til en viss grad av normalitet, men det vil ta en god stund, sier hun til CNN.

– Jeg tror vi vil få et formelt sertifikat, enten online eller på papir, som viser at man er blitt vaksinert på en godkjent klinikk, slik vi gjør for blant annet gulfeber, sier hun, og tror det trolig blir opp til hvert land å bestemme om de vil kreve dette.

Det vil ta lang tid å distribuere vaksinen verden over. Det trengs ikke vaksinering for hele befolkningen i hvert enkelt land, men man vet ikke ennå hvor stor vaksinasjonsgraden bør være for å stanse pandemien.

Et halvt eller fire år?

Anslagene blant eksperter internasjonalt for når reising kan foregå omtrent som tidligere, varierer med flere år.  Reiseskribenten Blake Snow tok kontakt med en stor gruppe reiseeksperter for å høre hva de tenker.

De mest pessimistiske, inkludert mange ledere for flyselskap, antar at internasjonal reising ikke vil returnere til et vanlig nivå før tidligst 2023, om ikke senere, skriver Snow i en artikkel for den amerikanske reiseguiden Fodors. De mest optimistiske ser for seg sommeren 2021 som det tidligste for noen (men ikke alle) land.

Brandon Shaw fra reisebloggen The Roman Guy er en av dem. Han mener mye vil normaliseres allerede fra neste år.

– Jeg er superoptimistisk. Jeg tror det virkelig er avhengig av vaksinen. Det er det alle i reiseindustrien venter på. Det handler om ting: Hvor raskt man får vaksiner, og hvor raskt man får distribuert dem, sier Brandon Shaw  i podkastepisoden The future of travel fra The Travelers Bluprint.

Men mye må normaliseres før folks reisevaner er tilbake for fullt igjen, tror reiseksperten Bob DiMenna. Så lenge folk er bekymret for å få viruset, må ha på seg munnbind og blir begrenset av at mange steder kan ta inn færre folk, vil folk nøle med å bruke penger på slike opplevelser, sier han, ifølge Fodors.

Stille i butikken

I reisebutikken Nomaden like bak Slottet i Oslo har det vært ganske stille siden mars. Butikken har alt en backpacker kan drømme om. Kart og guidebøker over alle verdens avkroker. Sekker, turstyr, pengebelter, myggnetting og silkelaken.

Reisebutikken Nomaden. Reise. Tur.

Jeff Parks og Mette Andersen hos reisebutikken Nomaden har hatt et stille år, men har greid å omstille seg.  Foto: Mimsy Møller

– Det gikk litt bedre i sommer, da solgte vi kart og guidebøker om Norge. Nå håper vi på julegavehandelen, sier butikkansatt Jeff Parks.

Det går ikke mye myggnetting nå, innrømmer daglig leder Mette Andersen. Men butikken har innrettet seg etter korona-året 2020. Den stengte noen uker fra mars, før den åpnet igjen. Før sommeren tok de inn turutstyr som egner seg for friluftsturer i Norge.

– Det er tøffe dager, men vi er optimistiske. Vi har måttet endre oss ganske mye, og har tro på at vi kommer oss gjennom dette. Men selv om vi har lagt om litt, ønsker vi å være en nisjebutikk. Folk liker at dette er et sted man kan komme til og drømme. Jeg tror folk trenger å vite at det kommer en verden etter dette, selv om den kommer til å være litt annerledes. Samtidig er det fint å se at folk har reist masse i Norge og brukt landet vårt. Der har vi også masse å tilby, forteller Mette Andersen.

Avlyste ni turer

Jeff Parks tror mange har begynt å planlegge reiser etter koronapandemien nå.

– Folk er veldig sugne etter å komme seg ut. De som er ville etter å reise, som jeg, kjøper bøker for å drømme seg bort og planlegge reiser for senere. Nå når vaksinene kommer, tror jeg mange begynner å planlegge for et år fram i tid allerede. Jeg håper vanlige folk kan få vaksinen rundt forsommeren neste år, sier Parks.

Reisebutikken Nomaden. Reise. Tur.

Myggnetting går det lite av om dagen hos Nomaden. Men reisehåndbøker for Norge har de solgt en del av. Foto: Mimsy Møller

Selv hadde han en reiseplan for 2020 som kan ta pusten fra de fleste. Ingenting ble gjennomført.

–  Siden mars har jeg avlyst ni turer. Jeg skulle vært lenge i Roma i mars, og i Libanon i påsken. Jeg skulle vært i hjemlandet Canada i hele mai. I juni skulle vi vært i Sør-Frankrike, i juli og september skulle jeg vært i Hellas. I høst skulle jeg vært i Kambodsja og Laos, og i jula skulle jeg ha vært i Mexico, forteller han.

Parks, som opprinnelig kom til Norge fra Canada i 1995, har i stedet sett mye av Norge i år. Nesten alle turene som ble avlyst var bestilt og planlagt før mars. Nå sitter han med mange vouchers fra flyselskapene som er gyldig for ett år. Alle turene, bortsett fra Libanon-turen, har han planlagt å gjennomføre i 2021. Turen til Kambodsja og Laos tror han kan la seg gjennomføre i oktober neste år.

Mette Andersen tror folk kommer til å tenke seg litt mer om før de reiser. Og allerede før koronakrisen hadde en annen sak begynt å tre inn i folks bevissthet ved reising: Klima.

– Vi merket at folk endret reisevaner allerede før dette. De ble mer opptatt av å reise saktere, flere ville reise med tog og tenke mer miljøbevisst, sier hun.

Hun tror mange har oppdaget at man kan ha fine reiseopplevelser i nærområdene, og at det kan bli mindre av korte superbillige helgeturer.

– Samtidig er det mange land som er avhengig av turister, påpeker hun.

En klimamulighet 

Så hva skjer når tilstanden normaliseres? Har koronakrisen gitt oss en gyllen mulighet til å endre reisevanene våre permanent? Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, håper det.

– Pandemien har helt klart gitt mange mulighet til å få nye erfaringer med hva kortreiste opplevelser kan by på. Selv om reisetrangen sikkert er stor hos mange nå, håper jeg at mange, i større grad enn tidligere, vil fortsette med kortreiste ferier også når verden igjen åpner opp, sier Riise.

###

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender håper koronakrisen har gitt noen varige endringer. Foto: Terese Samuelsen/Framtiden i våre hender

Men hun er ikke fornøyd med signalene fra politikerne så langt.

– Dessverre ser vi at de politiske tiltakene som nå innføres først og fremst innrettes mot å komme tilbake til «business as usual». Fjerningen av flypassasjeravgiften som ble meldt denne uka er et eksempel på det. I stedet burde regjeringen benyttet anledningen til få fart på omstillingen til mer bærekraftige reisealternativer, mener Riise.

Flytrafikken stor for 2.5 prosent av klodens klimagassutslipp i 2018, ifølge OurWorldInData. I år har den gått rett til bunns. Det var 88 prosent mindre internasjonal lufttrafikk i august i år sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge FNs luftfartsorganisasjon, ICAO. Organisasjonen regner med at all lufttrafikk til sammen i 2020 vil være halvparten av hva den var i 2019.

– Jo lenger flyreisen er desto større er klimagassutslippene, så det har klart størst effekt å kutte de lange reisene. Før pandemien inntraff var det forventet stor trafikkvekst i lange flyreiser, og dessverre finnes det i dag få virkemidler som kan kutte utslippene fra disse, sier Anja Bakken Riise.

Kutte ut korte turer

Men er man en hyppig passasjer på korte flyruter i Norge, gir det også utslag på klimaet. Drar du med fly tur retur Oslo-Bergen åtte ganger i året, gir det like store klimagassutslipp som en reise tur/retur Oslo-New York, ifølge klimakalkulatoren til MyClimate.

Det er ikke bare feriene som har sett annerledes ut for mange dette året. Kjappe jobbturer har utgått for de fleste, og er delvis erstattet av videomøter. Riise mener det er mye å hente på å fortsette slik.

– På de korte flyreisene utgjør jobbreiser den største andelen. Her har pandemien styrket og løftet fram nye digitale verktøy som forhåpentligvis gjør at vi ikke vil vende tilbake til det samme reisemønsteret som før. Jeg håper for eksempel det nå er helt slutt på å reise med fly tur/retur på dagen, for å gjennomføre enkeltstående møter. I tillegg utvikles lavutslippsteknologi som på sikt kan kutte utslippene på de korte flyreisene våre, men også her trenger vi politisk handlekraft og de riktige insentivene slik at teknologien utvikles raskt, mener Riise.

Dilemma

Vi må fly mindre for klimaets del. Samtidig lever millioner av mennesker i lavinntektsland av turisme og reisevirksomhet. I år har mange mistet livsgrunnlaget sitt.

Ya-Yen Sun, som underviser ved University of Queensland i Australia, sier at land som er svært avhengig av turisme er blitt hardt rammet av koronapandemien.

– Vi vet at turisme er en av de største økonomiske sektorene i verden. Det bidrar til omtrent ti prosent av det globale BNP, og en av ti jobber er knyttet til turisme, sier Sun til CNN Travel.

Tourists take part in a guided safari tour at the Dinokeng Game Reserve outside Pretoria, on August 7, 2020. - Visitors have flocked from the capital Pretoria and financial hub Johannesburg since the government allowed South Africans to travel for leisure within their provinces last week, bringing a small sliver of relief to the country's tourist industry, which has missed out on more than $3.9 billion in revenue since South Africa went into lockdown on March 27. (Photo by Michele Spatari / AFP)

Besøkende fra Pretoria på safari i Dinokeng Game Reserve utenfor Pretoria i Sør-Afrika. I august fikk man lov til å reise innad i sin egen provins. Det ga et sårt tiltrengt tilskudd i turistindustrien i Sør-Afrika.  Foto: Michele Spatari /AFP/NTB

Så hvordan kan man ivareta klimaet og samtidig sørge for at disse har et levebrød?

– Dette er dilemmaer vi må ta inn over oss i hele omstillingsprosessen mot et fornybart og sirkulært samfunn, mener Anja Bakken Riise.

– Det er ikke bare luftfarten som skal omstilles, men alle ressursintensive næringer og næringer som baserer seg på fossile ressurser. Mange av arbeidsplassene som vil gå tapt er i land med store sosiale ulikheter. Her må vi jobbe internasjonalt for finansiering av tiltak som kan skape omstilling også i disse landene. Det er først og fremst snakk om overgangsordninger, for potensialet for arbeidsplasser trenger ikke være noe mindre enn i dag, men de er kanskje innenfor nye næringer enn de som sysselsetter flest mennesker i dag, sier hun.

Bevarer naturen

– For meg er dette et dilemma, sier også Gunnar Hasle på Reiseklinikken.

Han har startet et naturvernfond for innsamling av penger til Regnskogfondet og WWF.

– Det er litt avlat fordi jeg lever av at folk reiser. Men det er ikke helt svart hvitt med reising. Mange land har lite annen tilgang til fremmed valuta enn turisme, og tar vare på naturen sin bare av den grunn. Nasjonalparkene Serengeti og Masai Mara hadde ikke blitt bevart hvis det ikke var for at de lever av turister der, sier Hasle.

Selv har han reist mye over hele verden, særlig i Afrika, både privat og i jobbsammenheng. Men han har for lengst kuttet ut å reise til kongresser i USA. Han mener alt må gjøres med måte.

– Tilbud om weekendturer til Cape Town er meningsløst, og det er ikke noen menneskerett å kunne reise til Thailand hvert år. Det kan være et eventyr man sparer til og gjør en sjelden gang. Men jeg er ikke for å avskaffe all internasjonal turisme, sier Gunnar Hasle.

Inntil videre er den bare satt på pause.

Les også: Koronaepidemien eksploderte på sju uker i Belgia – hvordan kunne det gå så galt igjen?

Nyeste fra Dagsavisen.no: