Ingen er trygge før alle er trygge

Norge støtter ikke «gamechanger» i kampen mot korona.

Hvorfor vil ikke Norge støtte et banebrytende forslag om å hindre patenter på alle covid-relaterte legemidler? Nå må Norge ta internasjonal solidaritet på alvor og sikre at ikke vaksinelagre blir tømt av rike land.

Forestill deg at vi befinner oss et godt stykke inn i 2021.

Covid-19-vaksinen vi har ventet på er endelig her. Rike land som Norge har kjøpt opp et stort kvantum, og etter at helsearbeidere og høyrisikogrupper har fått sine doser, er det fortsatt mange vaksiner igjen.

Mens rike land er klare for å rulle ut vaksiner til resten av befolkningen, er situasjonen i flere fattige land en ganske annen. Der venter fortsatt helsearbeidere – de som står i pandemiens frontlinje – på å bli vaksinert.

Om du tror dette er et urealistisk scenario, tro om igjen.

Les også: Ekspertutvalg har konkludert: Disse bør få koronavaksine først

På tross av lovord om internasjonal solidaritet og flere initiativer som skal sikre en rettferdig global fordeling av covid-19-vaksiner, ser vi en foruroligende utvikling: Land som USA, Storbritannia og EU-landene, som Norge kjøper vaksiner gjennom, har sikret seg store mengder, blant annet 80 prosent av den mye omtalte Pfizer-vaksinen.

Det er en fare for at knappe vaksinelagre vil tømmes før fattige land får sin sårt tiltrengte fordeling.

Hvorfor? I stor grad fordi legemiddelselskapenes patenter gjør det mulig å sette høye priser, kontrollere hvem som får produsere og holde teknologi og kunnskap for seg selv.

Derfor er det skuffende at Norge i oktober avviste det hittil mest lovende forslaget for å sikre en rask og rettferdig respons på pandemien. Forslaget, som ble lagt frem av India og Sør-Afrika og diskutert i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) forrige måned, går ut på at medlemslandene i WTO hverken utsteder eller håndhever patentbeskyttelser for vaksiner og medisiner mot covid-19 frem til størsteparten av verden har oppnådd flokkimmunitet. Patentene, i tillegg til andre immaterielle rettigheter, er beskyttet av TRIPS-avtalen, og det er denne de to landene nå ber om et unntak fra.

Dette kan ta brodden av problemet med vaksineknapphet og høye priser.

Norge har siden pandemiens begynnelse inntatt rollen som «good guy». Sammen med nettopp Sør-Afrika leder Norge rådet for et initiativ som skal sikre rettferdig tilgang til vaksiner, medisiner og testutstyr, det såkalte Access to Covid Tools Accellerator (ACT-A). Likevel finnes det altså fortsatt ingen garanti for en rettferdig fordeling.

Vil Norge nå gripe sjansen og støtte forslaget som kan bidra så sterkt til nettopp det?

Les også: Biden: – Flere kan dø om ikke vi får tilgang til Trumps koronaplaner

Ifølge den norske regjeringen trenger ikke verden unntaket fra TRIPS fordi det allerede finnes nok initiativer. Dessuten mener Norge at det er mulig for hver enkelt stat å omgå patenter på andre måter, eller at selskaper oppgir dem frivillig. Sist, men ikke minst, hevder norske styresmakter at en midlertidig fjerning av patenter vil bidra til at selskaper mister insentiver for innovasjon, og at det derfor ikke er hensiktsmessig.

Denne argumentasjonen er dessverre ikke annet enn en gavepakke til de store legemiddelselskapene. Selve ideen med unntaket fra TRIPS er å flytte makt fra industrien til folkevalgte myndigheter, som kan ta valg basert på befolkningens behov heller enn profitthensyn.

Ved å la være å støtte forslaget, blir legemiddelindustrien sittende med mye makt. Historien har vist oss at det kan få fatale følger.

Norges partner i ACT-A-rådet, Sør-Afrika, vet godt hvor galt det kan gå dersom selskapenes monopoler får styre responsen på en epidemi.

For 20 år siden kjempet landet en innbitt kamp mot legemiddelindustrien for å gjøre hiv-medisin tilgjengelig for mennesker i fattige land. Aktivistene og Sør-Afrika vant til slutt, men det tok flere år, og millioner av mennesker mistet livet fordi de ikke fikk dyre medisiner beskyttet av patenter.

Unntaket fra TRIPS må ha støtte fra alle medlemmer i WTO, og betyr at ingen vil måtte ta kampen mot legemiddelselskapene alene.

Norge har investert stort i internasjonal vaksineutvikling.

De store offentlige investeringene bør gjøre motivet for innovasjonen åpenbart: Å redde flest mulig liv. Men penger er likevel ikke nok; vi må også ta et oppgjør med reglene. Det er et stort behov for teknologi- og kunnskapsoverføring til lav- og mellominntektsland. Å øke produksjonskapasiteten i disse landene kan bli avgjørende.

Hovedansvaret til enhver regjering, også den norske, er naturligvis å trygge egen populasjon.

Les også: Slakter ny krisepakke: – En finger i øyet til folk flest

Samtidig har man under en pandemi et ansvar for å se verden under ett. Flokkimmunitet mot covid-19 kan bare sikres gjennom en global, bred vaksinedekning.

Vi oppfordrer Norge til å stille seg bak India og Sør-Afrikas forslag når det skal opp igjen i WTO førstkommende fredag 20. november. Først da vil lovnadene om internasjonal solidaritet i pandemien virkelig kunne settes ut i livet.