Nå raser debatten om den første kvinnelige statuen i USA

I kjølvannet av at Black Lives Matter-bevegelsen har bedt om en diskusjon rundt sørstatsstatuene, har amerikanske urfolk nå bedt om en debatt rundt Hannah Duston-statuene, skriver avisen New Hampshire Public Radio.

Hannah Duston var den første kvinnen som ble hedret med en offentlig finansiert statue i USA.

Det ble oppført to statuer av henne på midten av 1800-tallet, i byene Haverhill i Massachusetts og Boscawen i New Hampshire.

Les også debattinnlegget: Fjern statuene!

Duston ble hedret fordi hun hadde drept og skalpert 10 amerikanske urfolk, seks av dem var barn, etter å ha blitt tatt til fange under en pågående krangel om hvem som eide landet. Hun skal ha fått godt betalt for skalpene, noe som var vanlig på den tiden.

Den ene statuen viser henne med våpenet i hånda, og den andre statuen viser henne med skaplene i neven.

Bildet viser statuen i New Hampshire med rød maling og avkappet nese.

Les også: Statuer faller verden over – i Norge står de heller ikke støtt

Underskriftskampanje 

Tredje juli startet en underskriftskampanje i sosiale medier, der flere oppfordret til å fjerne statuen i byen Haverhill. Kort tid etter ble det opprettet en mot-kampanje.

– Statuene ble oppført for å sende en beskjed til urfolk om at de var underordnet, at deres landområder ville bli kapret og at de selv ville bli tvangsflyttet til reservater, sa Judy Matthews som bor i byen Haverhill, til avisen The Guardian.

30. juni deltok hun i et folkemøte i rådhuset, og ba myndighetene om å flytte statuen til et mindre offentlig sted. Ti dager senere ble statuen i Haverhill utsatt for hærverk og påskriften: «Haverhills eget monument for folkemord».

De som forsvarer statuen mener at det å bare flytte den, ikke vil spille noen rolle for amerikanske urfolk, og flere peker også på at Duston drepte i selvforsvar.

Duston ble tatt til fange av Abenaki-nasjonen i 1697, sammen med sin nyfødte baby og amme. Hun skal i ettertid ha sagt at de drepte babyen hennes på brutalt vis, men historikere er ikke sikre på hva som faktisk skjedde. Hun bodde i Haverhill, og ble fanget i forbindelse med krangler mellom Abenaki og andre nasjoner, engelske og fransk-kanadiske kolonister over hvem som eide landet.

Les også: Nettkamp om statuer: – Han var en undertrykker

Het debatt over flere tiår 

Statuene av henne ble oppført for å fremstille det amerikanske urfolket som primitive og ville, som et ledd i kolonistenes kampanje for å kolonisere vestlige deler av landet etter borgerkrigen.

Den hete debatten om hva som skal gjøres med statuene har gått over flere tiår, mellom Abenaki-nasjonen, lokalbefolkningen, akademikere og lokale myndigheter.

kort tid etter at statuen ble utsatt for hærverk, utnevnte Haverhills borgemester James Fiorentini to uramerikanere til medlemmer av byens historiske kommitee. Komiten jobber for å beskytte byens historiske monumenter og bygninger. De har fått i oppgave å gi råd om hva som skal gjøres med statuen i byen.

Fiorentini forklarer utnevelsen med at han ønsker å belyse byens historie fra flere bakgrunner:

– Jeg vil fortelle den andre siden av historien, historien til uramerikanerne som bodde her, innvandrerne som bygde skofabrikker, afroamerikanere som ble frigjort fra slaveriet, og de som fortsatt levde som slaver i Haverhill, sier han til The Guardian.

Men den nye kommiteen har ikke kunnet møtes siden koronautbruddet, og de har derfor ingen plan for når de skal møtes igjen.

–  Det var ikke fordi de var urfolk 

En av Hannah Dustons etterkommere, Diane Dustin Itasaka jobber sammen med andre familiemedlemmer på Dustin Garrison House, huset der Hannah bodde, som i dag er et museum.

De er glade for at det har oppstått en ny samtale om statuene, men mener at folk må sette seg mer inn i Dustons historie før de ber om at statuene skal fjernes.

– Jeg vil at folk skal vite at Hannah, og de andre kvinnene, barna, babyene og mennene som ble utsatt for disse raidene, hvis hun virkelig gjorde dette utenkelige, så var det ikke fordi de var uramerikanere, men fordi de var hennes gisseltakere, sa hun.

– Om det hadde vært franskmennene som fanget henne, så hadde det vært dem. Det var ikke fordi de var uramerikanere, gjentok hun.

Itasaka håper at fortellingen om slektningen Hannah Duston blir en del av pensum, noe andre mener er for voldelig til å fortelle til barn.

Les også: – Vi har sett tilfeller av bulldosere mot urfolk med pil og bue

Statuen i New Hamphire vil bli endret 

Imotsetning til Haverhill, er det planer om å endre statuen som står i New Hampshire. Representanter fra den uramerikanernske befolkningen i området har kommet med et forslag som ble godkjent av statlige myndigheter i juli.

Området der statuen står skal omdøpes til Unity Park N'akinna , som betyr vårt land på Abenaki, og det skal legges til skilt og monumenter rundt statuen som skal bidra med flere versjoner av historien om Hannah Duston. Målet er at de besøkene skal få muligheten til å danne sin egen mening om historien.

Denise Pouliot er selv Abenaki og har vært involvert i prosjektet. Hun syns det viktigste med endringen er at folk blir minnet på hvor lang historie hennes folk har i region.

– Hvis du drar til hvilket som helst sted på den andre siden av Mississippielva, og spør om urfolk i New England, sier de at det ikke finnes noen, sier hun.

– Det er et fundamentalt  kunnskapsproblem i dette landet, og hvordan skal vi bevege oss fremover som en nasjon hvis til og med historien vår er så ufullstendig?