– Vi har sett tilfeller av bulldosere mot urfolk med pil og bue

Rekordmange miljøaktivister ble drept i fjor. For hver av de drepte kan det i tillegg være hundrevis som har blitt banket, skadet eller mistet jobbene sine, sier generalsekretæren i Regnskogfondet.

212 miljøforkjempere ble drept i fjor, viser en ny rapport fra organisasjonen Global Witness. Det er det høyeste antallet drepte siden organisasjonen begynte å rapportere om det i 2012.

Rapporten viser at det i snitt har blitt drept fire miljøaktivister i uka siden desember 2015 – da Parisavtalen ble signert.

– Paradokset er at Parisavtalen er helt avhengig av at disse menneskene får gjennomslag, men vi ser altså at folk blir drept hele tiden.

Det sier generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen. Han er bekymret for en miljøkamp som hardner til, der miljøforkjempere blir stadig mer utsatt.

– Tallene som denne rapporten presenterer er alvorlig nok i seg selv, men de er bare en del av virkeligheten. For hver av de drepte kan det fort være hundre mennesker som er banket, skadet eller som har mistet jobbene sine.

Les også: Fryktkultur sprer seg rundt «Tropenes Trump» (+)

Urfolk under særlig press

Latin-Amerika er den regionen der det konsekvent har blitt meldt om flest drap siden rapporteringen startet i 2012. Her skjedde over to tredjedeler av drapene i 2019.

Samtidig viser rapporten at Colombia og Filippinene alene står for over halvparten av alle rapporterte drap. 

Eggen forteller at Regnskogfondet ser den verste utviklingen i Amazonas. Et politisk skifte i Brasil er en viktig årsak til forverrede kår for miljøaktivister, ifølge han.

– I Brasil handler det om Bolsonaro. Han har nærmest velsignet en forakt mot miljø og urfolk. Der har det blitt etablert en idé om straffefrihet for ulovlig avskoging, som gjør at folk kan ta seg mer til rette nå enn før, sier Eggen.

I Brasil er urfolks rettigheter og kampen for miljøet to sider av samme sak. Regnskogen i Amazonas huser i dag millioner av mennesker som er avhengige av skogen i dagliglivet, mange av dem urfolk.

Etter at Jair Bolsonaro kom til makten i Brasil i 2019 har urfolkskampen tilspisset seg. Den omstridte presidenten lovet tidlig å «integrere» urfolk i resten av den brasilianske befolkningen når han tiltrådte, og han har flere ganger tatt til orde for å åpne urfolksreservater opp for landbruk og gruvedrift.

Under Bolsonaros styre har også avskogingen økt dramatisk, noe som setter urfolk og miljøforkjempere under sterkt press.

– Urfolk er både ofre og helter i en global kamp for klodens fremtid, sier Øyen.

– For urfolk og miljøforkjempere i disse landene handler det helt konkret om overlevelse og deres eget levebrød. Men det har også i økende grad blitt en bevissthet om at man er del av en større kamp.

(Saken fortsetter under bildet.)

Øyvind Eggen er generalsekretær i Regnskogfondet.

Les også: Se de unike bildene av verdens siste urfolk (+)

Indivitet mot industrien

Eggen forteller at Regnskogfondets samarbeidspartnere nå er reddere enn før, og at det er behov for å snakke mer om sikkerhet enn tidligere. Han mener det er verdt å merke seg at økende dødstall og risiko for frontlinja i miljøkampen skjer i en tid der man tilsynelatende har gjort fremskritt.

– Det er større internasjonal enighet nå. Sånn sett fremstår bildet noe mer harmonisk, særlig etter at Parisavtalen ble signert. 

– Men det er stor kontrast mellom den internasjonal enigheten vi ser, og individenes kamp mot industrien, som reelt sett er de som fortsatt sitter med makten. Vi har sett tilfeller av bulldosere mot urfolk med pil og bue. Det er helt groteskt, sier Eggen.

Han forteller også at miljøkampen i store deler av verden handler om retten til å organisere seg, og at fagforeninger ofte er sterkt involvert. 

– Veldig mange blir faktisk drept i anledning møter i sine lokale fagforeninger. Det er ofte sånn det skjer. De kjører kanskje motorsykkel på vei til møtet, og så kommer det en bil og presser motorsykkelen av veien. Og så hører man ikke noe mer.

Paulo

En av de 212 drepte i 2019 var Paulo Paulino Guajajara. Myndighetene har rapportert om at mannen i slutten av tjueårene ble skutt i hodet i et bakholdsangrep av ulovlige tømmerhoggere. De hadde brutt seg inn i reservatet der han befant seg, skriver BBC

Paulo var en av lederne for Guajajaras, en av Brasils største urfolkstammer med rundt 20.000 mennesker. I 2012 startet Guajajaras gruppen «Guardians of the Forest» for å beskytte urfolksreservatet Arariboia.

«Vi må bevare dette livet for våre barns fremtid.», sa Paulo til Reuters i 2012. Nå er han død. 

(Saken fortsetter under bildet.)

Paulo Paulino Guajajara ble drept i et bakholdangrep av ulovlige tømmerhoggere i 2019. Foto: Patrick Raynaud

Norge kan spille en rolle

– Hva skal til for at miljøaktivister får en tryggere hverdag?

– For det første trenger de vår støtte. Her har Norge en spesiell rolle å spille. Utenriksdepartementet må definere kampen for miljø og urfolksrettigheter som en av de viktigste sakene på Norges menneskerettighetsagenda.

Eggen mener dette også må bli en hovedsak for Norge i sikkerhetsrådet. Norge har sikret seg en plass der de neste to årene.

– Der kan Norge gjøre en avgjørende forskjell. Vi må også kreve fra alle lands myndigheter at de garanterer for sikkerheten til urfolk og miljøforkjempere, sier han.

Eggen mener næringslivet fortsatt har en vei å gå for å støtte opp under rettighetene til utsatte grupper. 

– Alle næringsdrivende som importerer må forsikre seg om at de ikke er involvert i verdikjeder som starter med menneskerettighetsbrudd.

Likevel ser han fremgang:

– En del store norske bedrifter ser sitt samfunnsansvar i et bredere perspektiv enn tidligere. Ikke minst har vi sett dette etter brannene i Brasil i fjor. Soyaimportører som tidligere hevdet at de ikke var en del av problemet fordi soyaen de selv kjøpte var «trygg», tar nå et større ansvar i kraft av å være nettopp store importører.

– Dette er en erkjennelse som er i ferd med å bre om seg. Her ligger det et stort potensiale, og en del norske bedrifter har tatt gode initiativ den siste tiden, sier Eggen.

En kamp som angår alle

Gjennom å rapportere om angrep og drap på miljøaktivister, mener Eggen at organisasjonen Global Witness bidrar til at folk i større grad evner å se ting i sammenheng. Det som tidligere har blitt presentert som enkelthendelser, er nå enklere å ta innover seg som et helhetlig problem:

– Kampen for miljøet har pågått alltid, men blir ofte regnet som lokale konflikter som knapt nok når nasjonale overskrifter, sier han, og fortsetter:

– Men dette er jo en global kamp. Lokalt handler det om retten til et levebrød, mens globalt handler det om klodens overlevelse. Og den kampen angår oss alle. 

Les også: Moren ble drept for sin aktivisme. Når tar datteren opp kampen for miljø og menneskerettigheter (+)