Statuer faller verden over – i Norge står de heller ikke støtt

Av Martin Huseby Jensen, ABC nyheter

Black Lives Matter-bevegelsen har fått mange til å gå i seg selv. Hva er akseptabelt og hva er ikke? Hvorfor har vi hyllet hvite gamle menn som har tråkket på andre? Over hele den vestlige verden rives statuer ned. I Belgia har demonstrantene gått løs på minnesmerker over kong Leopold. Han med gummiplantasjene som hugget armer av folk som ikke jobbet fort nok. I USA har statuer av slaveeiere og Christoffer Columbus blitt revet. Det samme er blitt skjebnen til statuer av Winston Churchill i Storbritannia. Fordi statsministeren er ansett for å ha vært en rasist opptatt av rasehygiene.

I Norge rundt 4.500 signert oppropet om å fjerne statuene av nettopp Churchill i tillegg til statuen av forfatteren Ludvig Holberg utenfor Nasjonaltheatret i Oslo. Holberg investerte i slavedrift.

– Vi er veldig kritiske til den type frisering av historien som innebærer historieforfalskning. Den farlige historien er den som forties.

Det sier byantikvar Janne Wilberg i Oslo kommune. Hun mener at å fjerne disse statuene prinsipielt ikke vil være stort annerledes enn da Taliban fjernet de store buddha-statuene i Afghanistan.

– Vi kan ikke fjerne det vi ikke liker. Det er viktig med spor av historien, også de ubehagelige delene av historien.

Bakgrunn: New Zealand tok ned statue av omstridt kolonist

– Bør heller på museum

– Vi synes det er helt åpenbart at man ikke skal ha statuer av rasister og slavehandlere i byen vår. Det bidrar til at en stor andel av byens innbyggere kan føle seg fremmedgjort og føle mindre trygghet enn de ellers ville gjort, sier Teodor Bruu i MDGs ungdomsparti Grønn ungdom til VG.

Han vil som flere heller ha statuen på museum enn på pidestall i byrommet.

– Jeg er opptatt av at alle statuer må settes i en mer passende kontekst. For eksempel Churchill, som unektelig har hatt en rasistisk holdning, står sentralt i Oslo (Solli Plass, red.anm) og det gir en symbolsk effekt som hedrer ham, sier Haboon Hashi til TV 2. Hun er rådgiver i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

Saken fortsetter under bildet.

Statuen av Ludvig Holberg ved Nationaltheatret i Oslo kreves fjernet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

De historiske sporene

Byantikvar Wilberg mener at det er lett å trå feil i neste runde om de historiske sporene fjernes.

– Og i forhold til Holberg. Han var en mann av sin tid. Det må vi ta innover oss. Vi må ta inn over oss at man behandlet folk på en annen måte den gangen, på veldig mange måter. Jeg mener ikke at slaveri er akseptabelt og et slavebasert samfunn er ikke et samfunn vi ønsker oss. Men vi kan lære av dette.

Wilbergs arbeid har evighetens perspektiv, derfor mener hun det ikke er sikkert at det som i øyeblikket kan virke riktig er klokt i det lange perspektivet.

Dessuten:

– Hvem skal bestemme hva som er gangbart – vi nærmer oss farlig sensur og begrensning av ytringsfriheten. Og vi trenger faktisk å utfordres. Om vi skal ufarliggjøre alle ting rundt oss, kommer vi ikke til å få til en nødvendig utvikling, sier hun og påpeker at velferdsstaten for eksempel, nettopp er formet av kampen mot en verden som trengte forbedring.

I Oslo viser Wilberg konkret til den såkalte Ekebergtrappen som inngår i Skulpturparken på Ekeberg. Deler av denne tilhørte tyskernes æreskirkegård til minne om falne soldater, som også ble brukt til propagandaformål under okkupasjonen.

– Vi jobber med andre verdenskrigs-historie i Oslo, for vi skal aldri glemme at vi var under et diktatur en gang. Verden er sammensatt. Det handler om mangfold og ikke ensretting. Det bør ikke være små grupper som avgjør slike ting. Vi trenger å holde historiens fane høyt her!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Denne statuen av Winston Churchill på Solli plass i Oslo er blant de som er ønsket fjernet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Vondt og vanskelig

Wilbergs politiske sjef, byrådsleder Raymond Johansen, har en litt rundere tilnærming. Til ABC Nyheter sier han at man må tåle diskusjonen om statuer og kunstverk. Som diskusjonen om maleriet i bystyresalen i Bergen.

– Rasisme er et vondt og vanskelig tema og jeg synes det er bra at diskusjonen kommer opp. Jeg har ikke noe behov for å forsvare synspunktene til historiske personer, men du kan ikke tro at du er noe mer antirasist om du krever statuene av Churchill og Ludvig Holberg fjernet. En slik konkurranse vil ikke jeg invitere til.

Byantikvar Janne Wilberg. Foto: Mimsy Møller

Johansen viser til at det i oppgjennom tidene har vært mange ufordragelige meninger som står på sokkel, eller er samlet mellom to permer.

– Men å fjerne det fremstår som fjernt. Hvis vi skulle begynne å tenke på å fjerne det, fordi vi ikke likte menneskene og hva de stod for, så mener jeg det blir feil. Løsningen ligger ikke å sensurere bøker, kunst, statuer eller navn på gater. Det vi skal er å ta et oppgjør med dagens holdninger, ikke fjerne historien.

Vil ikke hedre: Krav om navneskifte på bydel i Bergen som er oppkalt etter slavehandler

Vil fjerne navn på en hel bydel

I Bergen vil flere bytte navn på en hel bydel. Møhlenpris er en av de sentrumsnære bydelene i byen. Denne er oppkalt etter tidligere slavehandler Jørgen Thor Møhlen.

– Det er på tide å snakke om den mørke historien bak navnet Møhlenpris, sier MDG-politiker Tom Sverre Tomren til Bergens Tidende. Han har fått støtte fra Rødt. Men trolig blir det en kortvarig debatt - om i det hele tatt en debatt.

«Jeg har til gode å høre fra andre synlige minoriteter at dette er et viktig antirasistisk arbeid. Vi vil heller bruke den tiden vi bystyrerepresentanter får i bystyret til å snakke om hva det betyr for demokratiet at så mange nordmenn blir utsatt for rasisme», skriver bystyrerepresentant Camilla Ahamath (SV) i Bergens Tidende.

MDG har også krevd et maleri fjernet fra bystyresalen fordi det på lerretet er en hvit kvinne som tråkker på en farget mann som ligger nede.

I Bergen har Ludvig Holberg satt sitt preg på byen. Hoteller har fått navn etter forfatteren. Fond og priser. Ironisk nok gikk Holbergprisen i fjor til rasismeforsker Paul Gilroy. Noe som kan fremstå paradoksalt siden navngiveren til prisen investerte i slavehandel. Faglig leder Ellen Mortensen i Holbergprisen forteller at Holbergs fortid har vært gjenstand for diskusjon, og nok kan bli det igjen. Sist var for ti år siden, da den kanadiske historikeren Natalie Zemon Davis ble tildelt prisen. Hun fikk den for sin forskning på stemmer som normalt ikke kommer fram i historien, deriblant slavenes stemmer.

– Det ble da kjent at Holberg hadde investert i det Vestindiske kompani, noe som fremviste et mer problematisk aspekt med figuren Holberg, sier Mortensen til ABC Nyheter.

Les også: Denne veien er oppkalt etter en jødehater. Bør den bytte navn?

Fortsetter som frontfigur

Hun forteller at Holbergs intellektuelle og akademiske bidrag på fagfelt som prisen dekker så vel som hans litteratur, var bakgrunnen for valget av navn på prisen. Mortensen tror samtidig at det nok er mange historiske personer som er løftet opp på sokkel som har aspekter i sitt virke som ikke tåler dagens lys, sett opp mot de etiske kravene vi har nå.

– Uten å skjule eller fornekte denne delen av hans virksomhet, mener vi at det er viktig å ha et nyansert bilde av hans person, men at han fortsatt kan være prisens frontfigur, forklarer Mortensen. Hun mener prisen står støtt, uten at den på noen måte gir støtte til Holbergs finansielle disposisjoner.

– Det er gode grunner for å beholde Holberg-navnet, og jeg ser ingen grunn til å rive ham fra sokkelen. Men en åpen diskusjon om hvilke historiske figurer fellesskapet samler seg om, bør vi alltid kunne ha.

Mortensen utelukker ikke at en navnedebatt igjen kan bli reist.

Hotellet byttet forøvrig navn tidligere i år fra Comfort Hotel Holberg til Hotel Bergen. Uavhengig av diskusjonene som pågår, slår kommunikasjonsrådgiver Geir Økland i Choice fast.

Denne saken ble først publisert på ABC nyheter.