– Folk er redde. De vet at helsevesenet har kollapset, sier Antonio Flores på en skurrete telefonlinje fra Manaus i Brasil.
Han er medisinsk koordinator for Leger uten grensers avdeling i Manaus, som er den største byen og delstatshovedstad i den brasilianske delstaten Amazonas.
– Vi har nå fått i gang en avdeling ved ett av de offentlige sykehusene her igjen, og bemannet det med leger og sykepleiere tilknyttet Leger uten grenser. Det skjer i samarbeid med det lokale helsedirektoratet, sier Flores.
Kommentar: «Ingen bør være overrasket over at USA eksploderer»
90 prosent dødelighet
Brasil har den siste uka hatt den høyeste dødsraten per døgn i verden. Amazonas-regionen der Manaus ligger er ett av områdene hvor smitten brer seg raskest og har verst følger. Urbefolkningen er aller hardest rammet.
– Vi helsesjekker særlig spesielt sårbare grupper, som bostedsløse, medlemmer av urbefolkningen, eller andre fattige. Dødeligheten blant dem som kommer til behandling på sykehus har hittil vært voldsomt høy. Opp mot 90 prosent. Det er fordi folk kommer seg til sykehuset altfor sent. Derfor er det et viktig mål for oss å få folk til behandling mye raskere, sier Flores.
Saken fortsetter under bildet.
En sykepleier fra Leger uten grenser sjekker temperaturen på en mann av Warao-folket, som egentlig hører til i Venezuela, men også bor i Amazonas i Brasil. Foto: Leger uten grenser
Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (+)
Få testes
Et annet mål for Leger uten grenser er å teste flere, og informere om smitte-isolering. Ingen av oppgavene er spesielt lette.
– Testkapasiteten har vært meget begrenset. Hittil har kun pasienter som kommer til sykehuset, ofte med langt framskreden sykdom, blitt testet. I tillegg til noen av dem som døde med symptomer på luftveissykdom. Men testing for å hindre videre smitte har det ikke vært kapasitet til, sier Flores.
Liten avstand
Like vanskelig kan det være å holde avstand for å unngå smittespredning, når folk bor tett og uten tilgang på gode håndvask-fasiliteter.
– Folk går på jobb som vanlig. Mange bor tett. Hygieneforholdene er så som så. Veldig mange har uansett ikke fått informasjon om hva viruset er og hva som hjelper. Situasjonen er litt ulik avhengig av hvilke deler av Amazonas-regionen vi snakker om. I storbyen Manaus har folk i rike bydeler fått med seg informasjonen, og klarer i stor grad å isolere seg. I fattige bydeler, og på landsbygda, er situasjonen mye dårligere, sier Antonio Flores.
Saken fortsetter under bildet.
Den nyopprettede kirkegården for koronaofre i bydelen Taruma i Mansaus i Brasil. Foto: NTB scanpix
Les også: AP: Kina holdt tilbake koronainformasjon
Vanskelig tilgjengelig
I selve Amazonas-jungelen er det enda vanskeligere å nå igjennom.
– Logistisk er det ekstremt vanskelig å hjelpe folk i skogen. Vi vet fra før at urbefolkningen er ekstra sårbar mot sykdom. De har også fått lite informasjon. Ofte er det kun mulig å nå mennesker med fly, eller via elver. Det betyr også at det er vanskelig å få syke mennesker ut av jungelen og inn på sykehus, sier Flores.
Han forteller at urfolk isoleres sammen med familien sin dersom ett familiemedlem tester positivt for covid-19.
– Det er et forsøk på å være litt ydmyke overfor ulike kulturer, sier han.
Les også: Dødeligheten er dobbelt så høy blant dem som blant resten av befolkningen
Fra de rike
I starten var korona en rikmannssykdom i Brasil. Nå har den spredt seg til alle befolkningslag i det som er ett av landene i verden med størst forskjell på rike og fattige.
– Dette er det vanlige mønsteret med mange sykdommer i Brasil. Rikfolket var på ferie i Europa. Der ble de smittet, og så smittet de folk rundt seg. Men mens de rike kunne betale seg inn på private sykehus, har ikke fattige folk, flyktninger eller urbefolkningen den muligheten. Det er derfor vi i Leger uten grenser fokuserer særlig på migranter og andre svake grupper, sier Antonio Flores, medisinsk koordinator for Leger uten grenser i Manaus i Brasil.
Kommentar: «For at vi skal stagge neste pandemi, må du spise mindre kjøtt»