Frykter flere krypskyttere når turistene uteblir

– Turisme bidrar til 24 millioner jobber i Afrika. Målet med åtte av ti turer til Afrika er å dra på safari, ifølge FNs turistorganisasjon.

Les også: Fuglearter utryddes 1.000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning

Stengte turisthytter

Det forteller sør-afrikanske Melissa De Kock, som er seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, med viltforvaltning i Afrika og klimatilpasning som sine spesialfelt.

– Mange afrikanske økonomier er avhengige av at turistene kommer til nasjonalparkene og reservatene for å oppleve dyrelivet, fortsetter De Kock.

– Men nå er alle turisthyttene i disse områdene, både i Namibia og Kenya, stengt på grunn av koronakrisen, og svært få utlendinger får komme til disse landene for øyeblikket. Også i Uganda, Rwanda og Den demokratiske republikken Kongo har all reiselivsaktivitet stanset opp.

Les også: Organisasjoner krever jaktforbud etter massedød av ærfugl

Lønn til viltvoktere

I Namibia alene, var det forventet at over 1,9 millioner turister ville besøke landet i løpet av 2020. I stedet taper turistindustrien der anslagsvis 40 millioner kroner hver eneste dag nå, på at koronaen har forpurret reiseplanene til ikke minst sør-afrikanere, tyskere, briter, franskmenn og italienere.

Dette får selvsagt store konsekvenser for både reisebyråer, de som driver med utleie av safaribiler og ferieboliger, men også mange andre. I naturvernområdene i Namibia er det over 220.000 mennesker som vanligvis får inntekter og andre goder fra safariturismen, ifølge WWF.

Blant dem er det også en god del lokale viltvoktere og andre som jobber med å beskytte truede arter mot krypskyttere og andre farer. Nå er inntektene til dette arbeidet borte, og brått handler det om lokalbefolkningens egen overlevelse.

Enklere for krypskyttere

– Er det en fare for at noen av dem som har vært avhengige av safariturismen som dyrelivet har bidratt til, nå i stedet vil ty til krypskyting for å få de nødvendige inntektene for å klare seg?

– Den primære faren er at det uten penger til å ta vare på dyrelivet, som ved å lønne patruljerende viltvoktere, kan åpne seg større muligheter for kommersielle krypskyttere til å bedrive mer jakt på elefanter, neshorn og pangoliner ment for det asiatiske markedet, svarer De Kock.

– Men med få alternativer for å unngå å havne i en situasjon med ekstrem fattigdom, er det også en mulighet for at lokalsamfunn igjen vil måtte ty til ulovlig jakt for å overleve, tilføyer hun.

En økning i krypskytingen vil kunne medføre alvorlige tilbakeslag for arter som har vært i solid framgang blant annet takket være safariturismen.

Spissneshorn er blant artene som krypskyttere i Namibia tidligere har skutt mange av. Her er hodeskallene til noen av neshornene som har måttet bøte med livet på denne måten. Foto: Bas Huijbregts/WWF US

Bestander i vekst

– Det er godt dokumentert at antallet ville dyr i Namibia har økt, sier De Kock.

– Bestandene av springbukk, spydbukk og fjellsebra ble omtrent ti ganger større i de nordvestlige delene av Namibia mellom 1982 og 2000. I samme periode kom det på plass viltvoktere, små, lokale reiselivsbedrifter ble startet og naturvernområder etablert, fortsetter hun.

Den positive utviklingen for disse artene fortsatte fram til en lengre tørkeperiode startet i 2013. En viktig grunn til det er ifølge de Kock, at lokalsamfunnene selv har kunnet forvalte og dra fordeler fra de ville dyrene på sine landområder.

Også andre arter har opplevd en gledelig utvikling, forteller De Kock. Antallet spissneshorn i Namibia er doblet siden midten av 1980-tallet. Antallet elefanter i landet økte fra om lag 7.500 til rundt 20.000 mellom 1995 og 2013. Antallet løver i naturvernområdene nord i landet, økte fra cirka 25 til omtrent 150 i samme periode.

Dyrelivet har også nytt godt av en stor nedgang i omfanget av krypskytingen de siste 15 årene, opplyser De Kock. I en toårsperiode fra 2013 ble det riktignok skutt hele 24 spissnesehorn av krypskyttere i naturvernområdene nordvest i landet, men siden august 2017 har ingen neshorn blitt drept på denne måten i de lokaldrevne naturvernområdene.

Samtidig som reiselivsnæringen har blitt en viktig inntektskilde for stadig flere i Namibia, har også antallet elefanter der vært i kraftig framgang, opplyser WWF. Foto: Bas Huijbregts/WWF US

Nytt krisefond

I et forsøk på å forhindre at det igjen blir mer krypskyting som følge av ringvirkningene av koronaen, har WWF i Namibia og Community Conservation Fund of Namibia (CCFN) nå etablert et krisefond for å holde viltvoktere i jobb i ett år framover, og dermed også sikre lokalsamfunn et levebrød.

– Situasjonen er allerede dramatisk, både for menneskene i naturvernområdene og de ville dyrene. Den blir verre for hver dag som går. Norge har tatt initiativ til et FN-fond for å hjelpe utviklingsland med å håndtere konsekvensene av koronakrisen, og lovet å gi 150 millioner kroner. Det er bra! Denne hjelpen må innrettes slik at det også tas hensyn til befolkningens muligheter til å få inntekt av naturen, fortsetter De Kock.

Les også: Bille gjenfunnet etter 100 år

Farlige konsekvenser

Reiselivsnæringen i Namibia forbereder seg nå på at ikke én eneste turist vil komme til landet i de neste tre-fire månedene, og at denne situasjonen kan vedvare ut 2020, på grunn av koronakrisen. Det vil i så fall sette hele næringen langt tilbake, både økonomisk og på andre måter, og også få store negative konsekvenser for de mange som indirekte er avhengige av den.

– Utfordringen på sikt er at hvis det nå blir mye ulovlig jakt, særlig av kommersielle grunner, risikerer vi at det ikke lenger vil være noe tilbud til turistene når pandemien er over. Da vil ikke lokalsamfunnene lenger ha noen måte å skaffe seg inntekter på, advarer De Kock.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen