Hebrons vanskelige arv

HEBRON (Dagsavisen): I Hebrons gamleby er det få som nå beveger seg. I smugene forsøker lokale kjøpmenn å selge suvenirer, blant annet kopper med ordet Palestina. Men det er ingen turister her.

– Det kommer ingen hit lenger, forteller Samir, en kjøpmann i en av bodene. – Er du norsk? Vet du at jeg fikk dette av Ainar Asse, sier han, og peker på et bilde av Svalbard som henger på veggen. Han sikter til Einar Aas, den norske lederen for den internasjonale TIPH-observatør-styrken i Hebron.

Styrken er fremdeles i byen, men etter at Israel i forrige uke nektet å fornye deres mandat, får ikke observatørene lenger lov til å patruljere i gatene. De skulle hindre friksjon og sammenstøt, men nå er de ikke lenger å se.

– Se her, sier Samir, og peker oppover. – Det er Beit Hadassah, der jødene bor, sier han.

Beit Hadassah er en av flere bygninger i Hebrons østlige del som huser i alt rundt 800 bosetninger. Bygningene ligger bokstavelig talt vegg i vegg med palestinsk-eide hus, og som i Samirs tilfelle, over ham. Søppel kastet ut fra bosetternes leiligheter har hopet seg opp i et lite ingenmannsland like ved.

Les også: Norsk-ledet styrke kastes ut av Hebron: Frykter en ny massakre (Dagsavisen+)

Ineffektive og omstridt

Men ikke alle palestinere synes at observatørene har gjort en nyttig jobb.

– Hvis det skjedde noe i Hebron, var det viktigst å forstå nøyaktig hvor observatørene var, og så gå i motsatt ende av byen. For observatørene var aldri på riktig sted, forteller en annen kjøpmann og ler.

Observatørene har vært i byen for å gi palestinerne en følelse av trygghet, men de har til tider også vært upopulære. Etter at den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 trykket den omstridte Mohammad-karikaturen, gikk sinte palestinere til angrep mot TIPH-hovedkvarteret, som ligger lenger vest i Hebron.

Observatørene kom til byen 11 år tidligere, som følge av en blodig massakre i Hebrons gamleby. Den jødiske bosetteren Baruch Goldstein skjøt og drepte 29 palestinere mens de var i bønn i Ibrahim-moskeen. Og sterke religiøse krefter preger ennå dagliglivet i Hebron. For jødene er Ibrahim-moskeen kjent som Forfedrenes huler. For over 2000 år siden bygde en jødisk konge den store bygningen som ennå står over det som skal ha vært hulene der bibelske Abraham, Sara og Jakob skal ha blitt begravd.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kanaans dager

Ifølge bibelen skal Abraham ha utvandret fra dagens Irak til Kanaans land, og i Hebron skal han ha kjøpt hulene som gravplass. Stedet ble senere omgjort til en kirke og etter at Islam kom til verden, en moske. Under bygningen er det fremdeles flere huler, men ingen går ned dit. For religiøse muslimer og jøder blir stedet en konkretisering av det dypeste i deres tro og identitet.

Men denne troen går ikke hånd i hånd med dagens politiske skillelinjer. Hebron, en by med 215.000 palestinere, har riktignok selvstyre, men er under Israels overordnede okkupasjon. Den østlige delen av byen derimot, er under full israelsk kontroll, og der lever rundt 800 jødiske bosettere blant palestinerne.

Vi beveger oss over til den israelskkontrollerte delen. Litt sør for gamlebyen ligger veisperringen, og der kan man passere ved hjelp av et pass. Straks er man i en annen verden. De fleste palestinske butikkene er stengt, og området virker øde. Kun noen ultraortodokse jøder beveger seg i gatene, ved siden av noen soldater. Mange av bosetterne er tydelig tilfredse med at de internasjonale observatørene er borte. Bosetterne anså dem nemlig som «fiendtlig innstilt». Foreløpig er alt fremdeles rolig i gatene. Men mens vi går forbi et av bosetternes hjem, kommer en israeler opp til oss.

– Hebron er helt koko, dette stedet er helt koko, sier han, som om han vil innvie oss i en hemmelighet ingen andre kjenner til.

Delt helligdom

Ibrahim-moskeen, eller forfedrenes hule, er i dag delt med et fysisk skille. Muslimer går inn i bygningen fra en åpning ved den nordøstlige siden, mens jøder går inn på motsatt side, den sørvestlige siden, til den delen som er en synagoge. På begge sider er noen opptatt av dyp bønn, mens andre ser ut til å finne roen bare ved å være nær de gamle grottene under dem. Noen jøder står og prater stille ved siden av minnesmerket til Abraham.

Men utenfor venter dagliglivet, og nå brygger det til sammenstøt. Ved en mur like ved den muslimske gravlunden sitter noen israelske soldater, foreløpig stille. Rundt hundre meter unna, inne i selve gravlunden, står fire gutter og kaster stein mot dem. Steinene når ikke fram. Litt uinteressert tar soldatene på seg finlandshetter, og gjør seg klare til å bevege seg mot guttene.

– Kom, nå blir det action her, roper en av bosetterne til en venn, og folk samler seg.

Men før soldatene rekker å løpe mot dem, snur de palestinske guttene seg og går sakte vekk. Ingen ble såret den dagen.