Bekymret for forverret situasjon i Gaza etter at minst 16 palestinere ble drept

Situasjonen langs Gazastripen tilspisset seg fredag, da israelske soldatene skjøt med skarpt og gummikledde stålkuler mot ubevæpnede palestinske demonstranter, som kastet stein og rullet brennende bildekk mot den strengt bevoktede grensa. Minst 16 palestinere ble drept og over 1.400 ble såret.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sier hun «er dypt bekymret over den tilspissede situasjonen på grensen til Gaza.»

– Dette førte til at minst 15 palestinere ble drept og mange såret i går, og det ser ut til å fortsette i dag. Jeg vil oppfordre alle til å bidra til å roe ned situasjonen. Ytterligere opptrapping må unngås, sier utenriksministeren  i en skriftlig kommentar til Dagsavisen.

Statsråden svarer ikke på spørsmålet om Norge vil fordømme hendelsene eller krever uavhengig og åpen gransking av hendelsene som FN har gjort.

– Situasjonen er fortsatt uoversiktlig. Det er uakseptabelt å skyte med skarpt mot de som demonstrerer mot okkupasjon og å bringe sivile i fare i konfliktsituasjoner. Utviklingen illustrerer hvor viktig det er med en varig fredsløsning mellom Palestina og Israel, og at det haster, avslutter Eriksen Søreide.

Les også: Guterres krever gransking av Israels drap på palestinere

– Mange sivile ble drept

Redd Barna mener også handlingene er uakseptable.

– Mange sivile ble drept og såret. FN fordømmer handlingene, og vi mener det er uakseptabelt å besvare fredelige demonstrasjoner med slik maktbruk.

Det sier leder for utdanningsarbeidet i Redd Barna, Nora Ingdal, som også har skrevet boka «Mur», og bodd fire år i Gaza. Hun har hyppig kontakt med kolleger som arbeider på Gazastripen, og er sjokkert over det israelske angrepet i går.

758 av de som ble truffet av skarpe skudd og mange av dem kvinner og barn, melder NTB.

For første gang ble det også avfyrt tåregassgranater fra droner som ble sendt inn over den beleirede enklaven.

Les også: Ber om våpenhvile i Gaza

Sterk symboleffekt

Ingdal tror grunnen til det sterke angrepet fra israelsk side, skyldes den sterke symboleffekten fra demonstrasjonen.

– Israel er bygd på et land der det bodde palestinere tidligere.  Dette vet de. Palestinerne har ikke glemt. De viser at de husker landsbyene sine fra 1948. Og det er det demonstrasjonen handler om når de markerer dette. Denne demonstrasjonen er et desperat rop om å se palestinerne, sier hun.

Den såkalte jorddagen 30.mars er også en markering av seks palestinere som ble skutt og drept i 1976. Markeringen er for å minne om jorda palestinerne tilhører, og er planlagt å holdes hver fredag frem til 15.mai, dagen da staten Israel ble oppretta for 70 år siden. Det var stor mobilisering i forkant av demonstrasjonen fredag. Rundt 30.000 mennesker anslås å ha deltatt i fredagens demonstrasjoner, som fant sted flere steder på Gazastripen. Ingen av demonstrantene kom nær grensa, men ble stanset på flere hundre meters hold.

– Man må huske på at over 70 prosent av palestinerne som bor i Gaza kommer fra dagens Israel. mange av dem kommer fra landsdeler de kan se over til, fra Gaza. Jorda ligger der, og de har fortsatt papirene på at de er derfra.

Les også: Håp om palestinsk forsoning svinner etter attentatforsøk

Bekymret for bistand

Ingdal påpeker at den forverrede situasjonen i Gaza skaper en stadig mer desperat situasjon for palestinerne, som snart vil gå inn i sitt 70’ende år under okkupasjon.

– Infrastrukturen i Gaza er ikke satt opp til å tåle en befolkning på nesten to millioner mennesker. FN varslet for seks år siden at Gaza vil være ulevelig i 2020, men det vil skje før, mener Ingdal.

– Etter USA sin erklæring i starten av desember om Jerusalem som Israel sin hovedstad, har det vært steinkasting og uro ved gjerdet på Gaza-siden nesten hver fredag. Dette blir møtt med uproporsjonalt maktbruk fra israelsk side. Over 400 palestinere har blitt skutt. Redd Barna er svært bekymret for den humanitære situasjonen og vi frykter en forverring, legger hun til.

Les også: Snart klart for Trumps Midtøsten-avtale

Truer sikkerheten

I januar mistet dessuten FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) 500 millioner bistandskroner fra USA, noe som forverrer situasjonen for palestinske flyktninger.

Flyktningehjelpen mener det truer sikkerheten i regionen, da det bare i Gaza alene er rundt 271 000 unger på UNRWA-skolene. Samtidig er den humanitære situasjonen i Gaza stadig mer desperat, og effekten som blokaden har på unger i Gaza er ekstremt dramatisk.

– Kutt i støtte til bistand fra USA har ført til forferdelige konsekvenser for mange som har jobbet under blokaden i flere tiår, sier Karl Schembri, regional medierådgiver for Flyktninghjelpen i Midtøsten til Dagsavisen.

Kuttene vil ha stor innvirkning, mener han.

– Bistandsmidlene har hittil bidratt til at over en halv million flyktninger har kunnet gå på skole. Jeg tror det vil ende med at skolene til slutt vil måtte legges ned. Man spiller et politisk spill ved å bruke nødhjelp som politisk våpen mot noen som ikke har noen ting å si imot dette. Hvem vil dra fordel av det her? spør Schembri og utdyper:

– Hva er konsekvensen av at en halv million skoleelever ikke får gå på skole i Gaza, Libanon, Jordan og Syria? Hva blir konsekvensen når deres skolegang er truet? Norge har vært generøse med bistandsstøtte, men spørsmålet er: Hva slags press legger de på USA? Hvordan vil Norge følge opp denne historiske Oslo-avtalen som virker usynlig? Det er ingen som referer til den lenger.