Verden

Håp om palestinsk forsoning svinner etter attentatforsøk

Etter attentatforsøket mot Palestinas statsminister Rami Hamdallah i Gaza, er sjansene for intern forsoning nær null. Alle anklager nå alle.

JAFFA (Dagsavisen): I elleve år har palestinerne hatt to rivaliserende regjeringer, en på Vestbredden og en i Gaza. Bomben som gikk av i veikanten i Gaza tirsdag da statsminister Rami Hamdallah passerte, ødela håpene for en historisk forsoning i nær framtid.

– Hamas står bak dette, de ønsker jo ikke noen forsoning, forteller en Fatah-aktivist i Gaza til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hindrer fred

I flere år har president Mahmoud Abbas sin Fatah-fraksjon og islamistene i Hamas forhandlet om forsoning, men hver gang er det det samme punktet som hindrer intern fred: Fatah krever at Hamas gir fra seg våpnene, Hamas nekter.

Fatah-aktivisten, som selv ble såret i et israelsk angrep i 1994, sitter i rullestol, og våger heller ikke å stå fram med navn. Hamas slår hardt ned på all kritikk i Gaza. Det som derimot kan sies i Gaza, og som mange nå hevder, er at president Abbas og statsminister Hamdallah arrangerte angrepene mot seg selv.

Les også: Fortsatt flere som flykter enn som reiser tilbake

– Press

– Nå er flere aktivister i Daesh blitt arrestert, forteller den palestinske journalisten Jamal.

Daesh er den arabiske betegnelsen på Den islamske staten IS. Han er overbevist om at Abbas hadde beordret IS-aktivister som holder til i Gaza til eget formål.

– Målet var å sette press på Hamas, sier journalisten til Dagsavisen.

Flere palestinske ledere valgte heller den gamle, kjente måten å glatte over interne uenigheter, og sa at Israel sto bak angrepet.

Mkhaimer Abu Zaada, en statsviter i Gaza ved al Azhar-universitetet, skjønte umiddelbart hvilke følger attentatforsøket ville få.

– Jeg sto og snakket med min kone da jeg hørte hva som skjedde. Med en gang ble det klart at en vanskelig situasjon vil bli enda verre. Vi har vært under israelsk beleiring i over ti år. Her kjemper folk for å få brød på bordet. Og nå vil vi bare få mer hat oss imellom, sier Abu Zaada til Dagsavisen.

Hvem det var som sto bak angrepet, er ikke kjent. En teori hevder at det kan ha vært splittelse innad i Hamas som utløste angrepet, og at attentatet var utført av aktivister som ikke vil underlegge seg den relativt nye Gaza-lederen Yahya Sinwar. Andre igjen tror angrepet kan ha blitt utført av Hamas-aktivister som ville protestere mot at regjeringen i Ramallah ikke betaler deres lønninger.

Les også: Australia vurderer særbehandling av hvite sørafrikanere

Ødeleggende effekt

Uansett motiv, er det klart at selv uten at attentatet lyktes, har ødeleggelsene skjedd.

Og hinsides alle anklagene som sendes i forskjellige retninger, er det også klart at Abbas’ regjering i Ramallah holder Hamas ansvarlig. Majed Faraj, etterretningssjefen som også var del av konvoien som ble angrepet, pekte på Hamas bare minutter etter angrepet.

Palestinsk politikk var allerede i krise, og ikke bare på grunn av intern splittelse. Om kort tid er det ventet at USAs president Donald Trump vil legge fram en fredsplan, men palestinerne protesterer. Verken væpnet motstand eller diplomati har imidlertid brakt palestinerne nærmere en stat. Nærværet av militante grupper har trolig hatt en ødeleggende effekt på det palestinske samfunnet.

– Israel har skapt dette

– Ja, det er klart dette også har ødelagt samholdet og våre verdier, sier Sam Bahour, en Ramallah-basert fredsaktivist.

– Men det er Israel som har skapt dette, gjennom 50 år med okkupasjon. Det er det som er elefanten i rommet. I Gaza står man også overfor en humanitær katastrofe, sier han til Dagsavisen.

For elleve år siden utkjempet Fatah og Hamas en borgerkrig i Gaza, men den gjensidige mistenksomheten har aldri forsvunnet. I fjor ble partene faktisk enige om en forsoning, men Hamas og Fatah greide ikke å sette avtalen ut i live.

– Folk i Gaza lever i en situasjon der ingen tar ansvar, sier statsviteren Abu Zaada.

– Hamas sier Abbas er ansvarlig, mens regjeringen i Ramallah sier at Hamas ikke vil gi fra seg makten. I mellomtiden er det vi, to millioner mennesker, som lider, sier han.

Mer fra Dagsavisen