Donald Trump vil gjøre alvor av ett av de viktigste løftene fra valgkampen. Allerede på sin første dag som president, vil han trekke USA ut av handelsavtalen for Stillehavslandene TPP (Trans-Pacific Partnership).
– Avtalen er en potensiell katastrofe for landet. I stedet vil jeg forhandle fram rettferdige bilaterale handelsavtaler som vil ta jobber og industri tilbake til amerikansk jord, sier Trump i en fersk video.
Lykkes Trump med å skrote avtalen, vil det trolig bety at den ikke blir noe av, sier seniorforsker Hege Medin ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
– Avtalen omfatter land med veldig ulikt inntektsnivå. Den var forventet å gi gevinster til USA, men også til Vietnam og fattigere land. Om avtalen droppes, vil det hemme veksten de kunne ha fått, sier Medin.
USA er den klart største økonomien i TPP. Japan er også med og statsminister Shinzo Abe har sagt at avtalen blir meningsløs uten USA.
Les også: Trump tilbyr Ben Carson ministerpost
Kan ramme industrien
TPP er en avtale mellom 12 land i Stillehavsregionen, blant annet USA, Canada, Mexico, Japan, Australia og Vietnam.
Avtalen ble undertegnet i februar i år etter sju år med forhandlinger. Den var høyt prioritert av president Barack Obama, og skulle bli en motvekt mot verdens nest største økonomi – Kina.
Angrepene på internasjonal handel var en av Trumps viktigste kampsaker i presidentvalget. I tillegg til å droppe nye handelsavtaler, lovet han også å reforhandle og mulig melde USA ut av eksisterende avtaler som NAFTA mellom USA, Mexico og Canada, og Verdens handelsorganisasjon WTO.
Men mens dette vil være store prosesser med trolig dramatiske konsekvenser, blir ikke følgende av å droppe TPP så store på kort sikt, fordi avtalen ikke har trådt i kraft ennå, sier seniorforsker Medin.
Trump kan også ha rett i at avtalen var en trussel mot industriarbeidsplasser i USA.
– Handelsavtaler mellom rike og fattige land sørger i større grad for at hele næringer flagger ut av de rike landene. Tekstilindustrien er et eksempel. Trump har derfor for så vidt rett i at arbeidsplasser trolig vil forsvinne fra USA med TPP, sier Medin.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Større motstand
Samtidig vil USA også gå glipp av gevinsten og de nye arbeidsplassene avtalen kunne ha oppnådd. Gevinsten kunne blitt brukt til å kompensere taperne gjennom velferdsordninger og omskolering. Dette skjer i liten grad i USA, og er trolig en viktig grunn til den voksende skepsisen mot frihandel i USA, forklarer Medin.
Det har skjedd et tydelig skifte mot internasjonal handel i amerikansk politikk i dette presidentvalget.
Både Republikanerne og Demokratene var tidligere ivrige tilhengere. Etter press fra venstresiden i det Demokratiske partiet og presidentkandidat Bernie Sanders, har også Demokratene snudd i synet på nye handelsavtaler.
Les også: Trump truer Norges USA-forhold
Kina styrkes
Internasjonalt risikerer Trump derimot å oppnå det stikk motsatte av det han ønsker. Kina kan bli den store vinneren på at USA dropper TPP.
Kina er utestengt fra TPP, og presser nå på for at Stillehavslandene skal knytte seg til deres alternative handelsavtale – RCEP (Regional Comprehensive Economic Partnership). Denne avtalen inkluderer ikke USA.
– Om TPP ikke blir noe av, kan de asiatiske landene tenkes å legge mer vekt på RCEP i stedet. Om resten av verden integreres tettere, mens USA står utenfor kan det snu verdenshandelen vekk fra USA, sier Medin.
– Betyr dette at Kina nå kan bli verdens fremste forkjemper for frihandel i årene framover?
– Frihandel har gjort enormt mye positivt for Kina og løftet mange ut av fattigdom. Kina er allerede en betydelig aktør i verdensøkonomien, og hvis USA stiller seg på sidelinjen, kan Kina få større makt, både økonomisk og politisk, sier Medin, og understreker samtidig at det er det grunn til å være skeptisk til for flere enn USA.
– Kina er et autoritært regime som bruker handelsvirkemidler for å oppnå politiske mål, som blant annet Norge er blitt utsatt for etter fredsprisen. Jeg tror Norge er bedre tjent med at demokratier med lignende verdier som oss selv, er i førersetet når spilleregler for verdenshandelen skal utformes, sier seniorforsker ved NUPI, Hege Medin.
Les også: Obama ut mot Trump