Verden

Et kaos av ulike interesser

Selv hvis våpenstillstanden i Syria trer i kraft i dag, vil kampene fortsette i landet. En rekke ulike aktører har vidt forskjellige motiver i Syria.

Bilde 1 av 2

JERUSALEM (Dagsavisen): Etter fem år med krig, opp mot en halv million mennesker drept og mer enn elleve millioner på flukt, snakker noen av partene om våpenstillstand.

– Det er så mange parter involvert i denne konflikten at sjansene for at en våpenhvile vil holde, er lave, sier Sakir Dincsahin, en statsviter fra Yeditepe universitetet i Istanbul.

– Flere av disse partene er fullstendig uberegnelige, du kan ikke forutse stort med disse aktørene, sier han til Dagsavisen, og lister opp land som Russland, USA, Iran og Tyrkia, og organisasjoner som Den islamske staten og Al-Nusra-fronten.

LES OGSÅ: Harde kamper før våpenhvile

Stedfortrederkrig

Krigen i Syria er nå preget av at utenlandske aktører finansierer, trener og bruker egne geriljagrupper på bakken til å kjempe sine kamper. USA støtter moderate syrere og kurdere. Vestlig-allierte Tyrkia, derimot, bekjemper kurderne. Iran bruker den libanesiske Hizbollah-geriljaen, samt sjiamilitser fra Afghanistan og Irak. Gulf-stater som Qatar støtter sunnimuslimske ekstremister.

At akkurat Syria skulle bli åsted for en såkalt stedfortrederkrig (proxykrig) er også, tragisk nok, en skjebnes ironi: For lenge før borgerkrigen startet, var Syria selv en ekspert i stederfortreder-krigføring. Syria støttet palestinske og libanesiske militante grupper, samt lot islamister passere gjennom på vei til å krige mot amerikanerne i Irak.

Denne siste våpenhvilen – som ble fremforhandlet av USA og Russland – skulle etter planen begynne i dag. Men stormaktene har ennå ikke hamret ut alle detaljene, så i går kveld var det fremdeles forventet at våpenhvilen vil måtte utsettes ytterligere noen dager.

Et av hovedmålene med våpenhvilen er å distribuere sårt trengt nødhjelp til menneskene som befinner seg inneklemt ved frontlinjene. FN anslår at minst en halv million mennesker lider under en beleiring av syriske regimetropper.

Syrias regjering sa i går at FN ikke burde fokusere på nødhjelp, men heller på diplomatiet.

– FN må lage lister over terrororganisasjonene og lister over opposisjonsgruppene som kan gå i dialog med den syriske regjeringen, sa Buthaina Shaaban, en rådgiver til president Bashar Assad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen enighet

Nettopp hvem som er «terrorister» og hvem som er «opposisjonelle» er et kjernespørsmål. Grupper som IS og Al-Nusra-fronten er uansett ikke del av våpenhvilen, og krigen mot dem skal fortsette. Men Syria krever også å inkludere moderate opposisjonelle som terrorister. Tyrkia nekter på sin side å inngå noen dialog med de syriske kurderne tilknyttet PYD.

– Alle trekker i hver sin retning, med sine allierte, og de har alle vidt forskjellige interesser, forklarer statsviteren Sakir Dincsahin.

Han advarer at forholdet mellom to av hovedpartene, Russland og Tyrkia, er blitt så betent at en ikke lenger kan utelukke en direkte militærkonfrontasjon dem imellom.

– Det er unektelig en fare, en risiko. Spesielt etter terrorangrepet i Ankara, sier han, og forteller at konspirasjonsteorier florer i Tyrkia nå.

Ifølge flere teorier er det Russland som sto bak angrepet i Ankara onsdag der 28 mennesker ble drept.

Andre hevder at Russland plantet bilbomben sammen med sin fiende, IS. IS utgir et eget magasin på tyrkisk kalt Konstantiniyyeh, og i siste utgave lovte de militante islamistene nettopp å angripe den tyrkiske hæren. President Recep Tayyip Erdogan, derimot, hevder at kurdere i Syria sto bak angrepet, og allerede i går bombet tyrkiske jagerfly mål inne i Syria, til tross for løftene om våpenhvile (se egen sak side 20).

Tyrkia skal nå etablere en ti kilometer dyp buffersone på den syriske siden av deres felles grense. Skrittet er blitt fordømt av Syria, og vil trolig bli møtt med motstand også fra Russland, som kontrollerer luftrommet i området.

Vil krige

Syrias president Assad, på sin side, er mer opptatt av sin egen offensiv for å gjenvinne landet, støttet av russiske fly, enn noen våpenhvile.

– Dette vil ta lang tid og være smertefullt, men vi kommer ikke til å gi opp noen del av Syria, sa Assad tidligere i uka.

Ifølge statsviteren Dincsahin, vil våpenhvilen raskt kollapse. Han frykter at krigen vil fortsette i flere år framover, og ser bare ett annet alternativ til fortsatt krig.

– Nå ser det jo ut som om Russland og Syria har overtaket. Kanskje vil de også knuse IS, og skape stabilitet i Syria. Men er det et utfall av borgerkrigen som skaper optimisme? Selvfølgelig ikke, sier han.

De forskjellige landenes roller

USA

Støtter kurdiske geriljastyrker nord og nordøst i Syria. Har lenge også støtte moderate sunniarabere, men uten suksess. Etter krigene i Irak og Afghanistan er USA klart krigstrøtt, og holder Syria på armlengdes avstand.

Russland

Etter krisen i Ukraina, gikk Putin inn i Syria for fullt. Russisk flyvåpen har greid å snu kampene i Assads favør. Moskva ønsker innflytelse i Midtøsten, samt å begrense Washingtons makt.

Iran

Har egne tropper i Syria, og benytter seg av Hizbollah-geriljaen i Libanon, som finansieres av Teheran. Har også sendt irakiske og afghanske sjiamuslimer til å kjempe for seg. Iran, i medvind etter atomavtalen, ønsker å bli en regional stormakt.

Tyrkia

Har lenge spilt et dobbeltspill, og blant annet samarbeidet med IS. Har trolig kjøpt olje fra IS, og gitt gruppen sårt trengte kontanter. Ankara frykter at kurderne i Syria skal vinne fram på slagmarken, vil Tyrkias kurdiske minoritet finne inspirasjon.

Gulf-statene

De oljerike landene som Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater finansierer og støtter sunnimuslimske geriljagrupper i Syria. Målet er å velte Assad, og dermed svekke Iran. Flere av disse sunnimuslimske gruppene er inspirert av Al-Qaida.

Nyeste fra Dagsavisen.no: