Verden

Harde kamper før våpenhvile

Kampene har tiltatt få dager før våpnene etter planen skal legges ned. Opptrappingen var ventet, sier Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.

Bilde 1 av 4

Tre måneder gamle Hamza Abdullah og hans seks år gamle søster Hamsa Abdullah ligger ved siden av hverandre på et blått teppe. Hamza har øynene lukket og det kan se ut som han sover, men både han og storesøsteren er dekket av et tynt lag, grått støv. De ble drept i et av de mange bombeangrepene mot den syriske storbyen Aleppo de siste dagene.

Barna bodde i et opprørskontrollert nabolag som ble rammet av russiske bomber tidligere i uka, ifølge det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu som har tatt bildene.

Andre bilder fra utbombede Aleppo viser hvordan hjelpearbeidere desperat leter etter overlevende i ruinene av boligblokker. Eller hvordan folk forsøker å holde dagliglivet i gang tross angrepene. Prisene på gateselgernes varer har gått i været av frykt for en mulig blokade etter at regimestyrker vant tilbake kontrollen over byens hovedfartsåre sist uke, sier nyhetsbyrået AFP.

LES OGSÅ: Et skjørt håp om våpenhvile

Det siste slaget

Sist fredag ble stormaktene enige om at en pause i kampene i Syria skal starte fredag denne uka, men de siste dagene har kampene både i Aleppo, Idlib og andre steder i Syria i stedet tiltatt i styrke og omfang.

Alliert med russiske bombefly driver Assad en storoffensiv for å vinne tilbake Aleppo, den siste storbyen der opprørere fortsatt har kontroll. Slaget om Aleppo blir omtalt som et mulig vendepunkt – vinner Assad her kan det være seieren som endelig befester hans stilling.

Kampene foregår nå hovedsakelig i landsbyene og områdene nord for byen Aleppo, ifølge Washington Post. Innbyggerne her forteller til avisen at bombeangrepene er blitt trappet opp siden stormaktene ble enige om en våpenstillstand.

Mandag ble flere skoler og et Leger uten grenser-sykehus truffet nord i Syria. Totalt ble opptil 50 sivile drept, ifølge eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights som baserer seg på rapporter fra bakken i Syria. Gruppen mener Russland står bak angrepene, men russiske myndigheter nekter for å ramme sivile.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kontroll

Opptrappingen i kampene var ventet, sier Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit ved ILPI. Det handler om å styrke posisjonene før en eventuell våpenhvile trer i kraft.

– Alle visste at dette ville skje. Det har vært mye bevegelse denne uka. Spørsmålet er i hvor stor grad det er koordinert av stormaktene, og i hvilken grad de har kontroll over de regionale aktørene. Hvis de verken har koordinert seg eller har kontroll, er dette veldig farlig, sier Hellestveit.

Allerede dagen etter at enigheten om våpenstillstand ble nådd ble det sådd tvil om sannsynligheten for at den også vil skje i praksis. Russland skapte bekymring for samarbeidsklimaet med kald krigsretorikk på sikkerhetskonferansen i München i helgen.

Partene på bakken i Syria er ikke del av våpenhvileavtalen og det ligger nå på USA og Russland å presse dem til å legge ned våpnene. Russland har gjort det klart at russiske bombeangrep er unntatt fra avtalen, og at de vil fortsette luftangrepene i områdene rundt Aleppo. Også det syriske regimet tolker våpenhvilen som at den gir et unntak for dem.

LES OGSÅ: Her skal han sprenge seg i lufta

To kriger

Avtalen om en våpenstillstand gjør et unntak for terroristgrupper, som Den islamske staten IS og Nusrafronten, de militære angrepene skal fortsette mot dem. Saudi-Arabia og Tyrkia har lenge snakket om en felles militærinnsats på bakken i Syria mot IS, og kravene om bakkestyrker i Syria øker nå. Tyrkia er dessuten urolig for at kurdiske grupper gjør framskritt nord i Syria, mot grensen til Tyrkia.

Cecilie Hellestveit sier det er mulig at Syria-krigen blir delt i to der Assads styrker med russisk hjelp fortsetter kampene mot opprørere som i Aleppo, mens det kan komme en internasjonal offensiv mot områder under kontroll av IS.

– Det er fryktelig mange ting som kan gå galt, men verken russerne eller amerikanerne er villig til å gå i direkte konfrontasjon om Syria. Syria er ikke så viktig for noen av dem, sier Hellestveit.

LES OGSÅ: Har sluttet å telle døde i Syria

Storbyen i grus

Aleppo var Syrias største by og en av de siste byene som ble med i opprøret mot Assad. Men etter at krigen også kom hit sommeren 2012 har Aleppo vært i sentrum for voldsomme kamper mellom Bashar al-Assads regimestyrker og opposisjonen gjennom store deler av krigen. Siden 2012 har byen vært delt mellom opprørerne som har hatt kontrollen øst i byen og regimet som har styrt i vest og sør. Bilder fra de regimekontrollerte nabolagene viser at det også her er store ødeleggelser, hjem og biler er skutt i stykker.

Aleppo er en av verdens eldste byer, og den var Syria og Midtøstens handelssentrum gjennom århundrer. Gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste. Nå er verdensarven for lengst lagt i ruiner, og innbyggertallet i byen er redusert fra drøyt to millioner til noen hundre tusen. De siste ukenes opptrapping i angrepene har fått mange titusen til å legge på flukt mot Tyrkia der mange har møtt en stengt grense.

Mer fra Dagsavisen