IS er under press

I ISRAEL

Roger Hercz

HAIFA (Dagsavisen): Etter flere ukers forberedelser var de irakiske styrkene i går klare til angrep. For å svekke terrorgruppa IS inne i selve byen hadde styrkene på forhånd avskåret alle forsyningslinjer.

– Våre styrker rykker fram mot regjeringskomplekset i sentrum av Ramadi, sa talsmannen for den irakiske regjeringen, Sabah al-Numan, til den arabisk-språklige nyhetskanalen al Arabiyah.

– Vi støttes også av luftvåpenet, la han til.

Ikke mer enn rundt 300 IS-soldater er antatt å ligge i stillinger inne i byen. Men faller Ramadi, vil det være et stort tap for IS i Irak. Ramadi og nabobyen Falluja er avgjørende for kontrollen av vestlige Irak mot grensen til Jordan. Store deler av Ramadi ligger i dag i ruiner, men før president Saddam Husseins fall i 2003 bodde rundt en halv millioner innbyggere i byen.

Dalende popularitet

Ifølge Luay Jawad al-Khateeb, en irakisk analytiker, sliter IS nå med dalende popularitet i områdene under deres kontroll.

– Sunnimuslimer har begynt å tenke at de ikke tjener noe på å leve under Daesh-styret. Livet er hardt, og det er ikke lenger tilstrekkelig at de styres av sunnimuslimer. Folk mister inntektene, de mister til og med sin identitet og sine døtre, sier al-Khateeb til Dagsavisen. Daesh er det arabiske navnet på IS.

Det er også tegn til at det indre samholdet i de IS-kontrollerte områdene ikke lenger fungerer like bra. Avhoppere forteller om korrupsjon i administrasjonen, spesielt ettersom IS styrer et utstrakt område. Financial Times rapporterer for eksempel at gruppens militærstyrker i fjerne strøk kunne melde til sentraladministrasjonen at de bestod av 300 menn – og fikk lønn for dem – mens de i virkeligheten kun besto av 150.

De irakiske styrkene i Ramadi støttes av det amerikanske flyvåpenet. I Irak jobber dermed bakke- og flystyrker sammen, militæreksperter etterlyser dette i Syria.

Større plan

Den irakiske armeens mål med å gjenerobre Ramadi er del av en større plan. Etter Ramadi, skal Mosul tas tilbake, den største byen i nordlige Irak.

– Daesh har vært på defensiven, ikke offensiven, i over ett år nå. Men ikke tro at de vil falle som et korthus. Selv om det finnes fremmedkrigere, er Daesh først og fremst et lokalt fenomen, med røtter i det irakiske samfunnet. De nærer seg på sjokket fra 2003, sier al-Khateeb, som er tilknyttet Brookings Instituttet.

I 2003 startet krigen i Irak som førte til regimeskifte. I Irak er sjiamuslimene i flertall, men historisk har sunnimuslimene dominert, som under Saddam Hussein. Men da den kjente statuen av Saddam ble veltet i Bagdad i 2003, våknet mange sunnimuslimer til et sjokk.

– Sunnimuslimer dominerer hele Midtøsten, og plutselig overtok sjiamuslimer i Irak. Mange sunnier ser på sjiaene som vantro. De greier ikke å akseptere at de menneskene de ser ned på nå styrer, sier den irakiske analytikeren.

Taper landområder

Ifølge tankesmien IHS Jane har IS tapt rundt 14 prosent av sine landområder i Irak og Syria. Ennå lever flere millioner syrere og irakere under deres styre. Men selv om gruppen er på defensiven, spesielt i Irak, vil en ikke få noen løsning på krisen uten en ny politisk framtid i nabolandet Syria. IS operer fritt på tvers av de gamle landegrensene fastsatt av Storbritannia og Frankrike, og en av sidene vil ikke bli sikre før den andre blir det.

Men selv om kalifatet IS erklærte i Irak og Syria er under press, ser en tegn til ekspandering til fjernere områder. I tillegg til de mer kjente angrepene mot mål i Paris og Sinai-ørkenen, har en sett IS-angrep også i Saudi-Arabia, Tunisia og Jemen. Ifølge tankesmien International Institute for Strategic Studies har IS gjort framrykk i Afrika, spesielt i Nigeria, Mali og Somalia.

Denne uka kunne Australia melde at IS også «helt tydelig» forsøker å etablere et kalifat i Indonesia. Ifølge avisen The Australian, har islamister fra land som Indonesia og Malaysia reist til Syria for å kjempe, men oftest for al Qaida-allierte Nusrafronten.

– IS har erklært sin intensjon om å etablere kalifatet hinsides Midtøsten, gjennom kalifat-provinser, sa George Brandis, Australias statsadvokat til avisen.