DAUGAVPILS (Dagsavisen): Det er lørdag formiddag og klart høstvær i Daugavpils, men gatene i sentrum av Latvias nest største by er nærmest folketomme.
På trikken som kjører ut av sentrum er det derimot trangt om plassene. Eldre damer med tørkle på hodet har fargerike blomster og spader i plastposer. De går av på de mange gravplassene som ligger utenfor byen.
Innbyggertallet i Latvia har sunket dramatisk de siste årene. En forklaring er en aldrende befolkning og lave fødselstall. En annen er stor utflytting. Byen Daugavpils, som var et industrisenter i Sovjet-tida, er aller hardest rammet. Viktorija (23) studerer på universitetet i byen og er så heldig at hun har deltidsjobb som resepsjonist på et av hotellene, men de fleste på samme alder har reist. Arbeidsledigheten er høy til tross for at folketallet har stupt med 20 prosent de siste ti årene.
- Jeg håper jeg kan bli her og finne en jobb etter studiene, men det er ikke lett akkurat nå. Mange tør ikke få barn og familie her og reiser til steder der de kan tjene mer og ha et bedre liv, sier hun.
Språkstrid
Regionen Latgale, der Daugavpils ligger, er landets fattigste. Byen er også en av Latvias aller mest russiske. Mer enn halvparten av innbyggerne har russisk bakgrunn og kun 18 prosent er latviere, ifølge tall fra de lokale myndighetene. På butikker og kafeer hilses det på russisk, TV-kanalene og avisene er russiske, og mange av dem som bor her, kan ikke snakke eller lese latvisk.
Den store russiske minoritetsbefolkningen i Latvia har skapt bølger i samfunnslivet og politikken siden selvstendigheten i 1991, og gjør det fortsatt. Konflikten handler om hvilken kultur og hvilket språk som skal være ledende i det lille landet med litt over to millioner innbyggere.
Senest i februar i år gikk latviere til folkeavstemning om russisk skulle bli et offisielt språk. Folket sa klart nei til forslaget, 75 prosent stemte imot, men i den østlige regionen som grenser mot Russland var flertallet for. Den russiske minoriteten mener språkstriden handler om menneskerettigheter. Mange her føler de er blitt diskriminert siden selvstendigheten for 20 år siden.
Viktorija snakker selv både russisk og latvisk flytende, men mange i familien kan kun russisk. Hun forstår ikke hvorfor myndighetene er så opptatt av at den russisktalende befolkningen må lære seg latvisk.
- Det ville vært bra om landet hadde to offisielle språk. Det er vanskelig for mange, særlig de eldre, å lære seg latvisk. Jeg må ofte hjelpe russisktalende å oversette brev fra kommunen og slike ting, sier hun.
Språkstriden er en sensitiv sak, og hun vil ikke ha etternavnet på trykk.
Mange statsløse
Da Latvia var en del av Sovjetunionen, ble tusener av russere flyttet til Latvia for å jobbe i industrien. Da landet igjen ble selvstendig i 1991, hadde landet en stor russisk minoritetsbefolkning som utgjorde 42 prosent. Mange av dem var født og oppvokst i Latvia og hadde også foreldre som var det. Likevel bestemte latviske myndigheter å kun gi statsborgerskap til dem som bodde i landet før det ble okkupert i 1940 og til deres etterkommere.
Siden store deler av den russisktalende befolkningen heller ikke hørte til i Russland, ble dermed 700.000 mennesker i Latvia statsløse da landet ble selvstendig. Staten satte strenge krav for dem som ville bli latviske statsborgere med språk- og kunnskapstester. Etter internasjonalt press er kravene blitt lempet litt på i dag, men språkkravene står fast. Resultatet er at 300.000 mennesker fortsatt er statsløse i Latvia, 20 år etter at landet ble uavhengig.
Forsker Dace Akule ved den latviske tenketanken PROVIDUS sier politikken har ført til at store deler av befolkningen ikke føler seg velkomne i sitt eget hjemland.
- Ikke-borgerne ble ekskludert fra flere yrker, og de fikk ikke stemmerett. Det oppleves som urettferdig. Samtidig mente andre deler av befolkningen at å gi flere rettigheter til den russisktalende befolkningen ville være uakseptabelt, sett i lys av den sovjetiske okkupasjonen, sier Akule.
Det har vært manglende politisk vilje og evne til å finne et kompromiss alle kan leve med, mener forskeren på migrasjon og integrasjon.
- Fokuset har i stedet vært på å gi hverandre skylda for den situasjonen som har oppstått, sier hun og trekker fram folkeavstemningen tidligere i år.
Den kom som en reaksjon på en annen kampanje om å innføre bare latvisk språk i offentlige skoler og universiteter.
Krisekur
- Latvia må bruke de politiske ressursene til å utvikle landet, framfor å bygge opp under språkstrid og forskjeller, mener Akule.
Den økonomiske krisen har vært hard for Latvia, og arbeidsledigheten på 16 prosent er blant EUs høyeste. Myndighetenes krisekur har handlet om kraftige kutt i offentlige budsjetter og folks lønninger. Det har bidratt til en massiv folkeflukt siden krisen startet.
Som ett av få EU-land har Latvia nå voksende økonomi igjen, men myndighetenes kuttpolitikk har ført til et tapt tiår og medført drastiske lønns- og velferdskutt for folk flest, sier samfunnsøkonom Lars Gunnesdal i Manifest Analyse.
- BNP (bruttonasjonalproduktet, jou. anm.) er fortsatt 15 prosent lavere enn det var i 2007 og vil ifølge IMF ikke komme opp på samme nivå som før krisen før i 2017, sier han.
iselin.moller@dagsavisen.no
