Verden

Klaner og millits kjemper om makten

Libya mange klaner og millitsgrupper kjemper nå om makten i landet etter at

Libya regnes som det mest fragmenterte landet av alle i araberverdenen, med over 140 stammer og klaner.

Dette ble tydelig under opprøret mot Muammar Gaddafi, der nærmere 40 ulike militsgrupper deltok mer eller mindre uavhengig av hverandre.

Nå kjemper mange av dem mot hverandre, og Det nasjonale overgangsrådets forsøk på å avvæpne de over 200.000 militssoldatene i landet, har langt på vei strandet.

Kløktig

Muammar Gaddafi beholdt makten i over 40 år takket være kløktig manipulering av Libyas mange folkegrupper, stammer og klaner. Ved hjelp av økonomisk støtte og systematisk inngifte sikret han seg lojalitet, samtidig som han slo nådeløst ned på alle former for opposisjon.

Lite samarbeidsvillige klanledere og islamister med politiske ambisjoner ble presset ut, forfulgt eller i verste fall ryddet av veien. Andre ble rikt belønnet.

Den libyske lederens egen Gaddadfa-stamme sto naturlig nok i sentrum og fikk stor makt, til tross for sin beskjedne størrelse.

Verst gikk det ut over de ikke-arabiske berberne som levde i fjellene vest i Libya. Gaddafi omtalte dem som en myte skapt av koloniherrer og nektet å anerkjenne dem.

Berberne deltok derfor aktivt i fjorårets opprør, men har lite eller ingenting til felles med mange av de øvrige opprørerne.

Forfulgte tuareger

De nomadiske tuaregene i grenseområdene mot Tsjad, Niger og Algerie, som også er berbere, ble derimot tatt under Gaddafis vinger og fikk rettigheter de aldri tidligere hadde hatt.

Med sin mørke hudfarge hadde de afrikanske tuaregene alltid blitt sett ned på av araberne i Libya, men Gaddafi rekrutterte dem til elitestyrken al-Asmar, de svarte.

Denne elitestyrken ble satt inn for å knuse opprøret som brøt ut i februar i fjor, noe tuaregene raskt måtte betale en høy pris for. Militsgrupper som Brigaden for utrensning av svarthudede innledet en klappjakt på mørkhudede, drepte tusenvis og fordrev titusenvis.

Kamper

De mange klanene og militsgruppene som gikk sammen om å styrte Gaddafi, er i dag alt annet enn allierte. Få om noen av dem har gått med på å legge ned våpnene, og overgangsrådets forsøk på å opprette en en ny hær går tregt.

Ifølge observatører i området er Tripoli i dag et lappeteppe der ulike militsgrupper kontrollerer hvert sitt område, omringet av veisperringer.

Rett som det er går militssoldatene løs på hverandre, og mange er drept og såret både i og utenfor hovedstaden. Et ukjent antall militssoldater holdes også fanget av rivaliserende grupper.

Denne uka erobret 150 tungt bevæpnede militssoldater byen Bani Walid fra den mektige Warfalla-stammen. Lokale myndigheter beskrev erobrerne som Gaddafi-lojalister, mens overgangsrådet betegnet hendelsen som «indre stridigheter».

Lappeteppe

Libyas islamske kampgruppe (LIFG), som Taliban-veteranen Abdelhakim Belhaj, og Tripolis revolusjonære råd ledet av den tidligere ingeniøren Abdullah Naker, skal i dag kontrollere mesteparten av hovedstaden.

Militssoldater fra byen Zintan, under ledelse av Mokhtar al-Akhdar, kontrollerer imidlertid den internasjonale flyplassen. Samme milits holder også Gaddafis sønn Saif al-Islam fanget.

Misrata-brigaden, som i seg selv består av fire klanbaserte militsgrupper, holder ifølge observatører stand øst i Tripoli, der også Berber-milits kontrollerer flere nabolag.

Det samme gjør flere andre militsgrupper som opprinnelig kom fra det østlige Libya og står overgangsrådet nær.

Ingen sikkerhet

Sør for Tripoli har Gharyans martyrbrigade de siste ukene ligget i krig med militssoldater fra nabolandsbyen Assaba, som de anklager for å være Gaddafi-lojalister.

Tilsvarende kamper og sammenstøt har det vært flere andre steder i landet. Nestlederen for overgangsrådet, Abdel Hafiz Ghoga, trakk seg i helgen etter at flere tusen demonstranter stormet kontoret hans i Benghazi.

Overgangsrådets leder Mustafa Jalil var også til stede på kontoret, men slapp uskadd fra angrepet. Jalil har gjentatte ganger gitt uttrykk for dyp bekymring de siste ukene.

– Folk tar loven i egne hender. Vi har ingen sikkerhet. Militssoldatene har ikke levert inn våpnene, til tross for at de har fått sjansen til å gjøre det, sa han tidligere i måneden

Mer fra Dagsavisen