Advarer mot snikvestliggjøring

KABUL: Han raser mot at det internasjonale samfunnet har presset fram endringer i den omstridte familieloven for afghanske sjiamuslimer. Loven skal nå være vedtatt.

– Vesten har prøvd å gjenoppbygge Afghanistan i åtte år, men nesten ikke fått til noe fordi dere ikke forstår hvordan afghanere tenker, sier Abdul Hady Mohseni.

Vi sitter på Mohsenis kontor i moskékomplekset i Kabul det har tatt seks år å bygge. I hovedmoskeen er det plass til 3.000 mennesker. I møtesalen ved siden av, er det plass til 2.000 til. Og bak oss ligger skolebygningene der rundt 2.000 elever og studenter blir undervist i Koranen. Mohseni er daglig leder for moskeen som er blitt et ruvende landemerke for shiamuslimene i Afghanistan.

– De vestlige landene prøver å innføre demokrati og kvinners rettigheter etter vestlige modeller i Afghanistan. Men det er jo ikke dette afghanere vil ha, sier han.

Mohseni sier de vestlige landene ikke kommer til å nå det han kaller hovedmålene – fred og narkotikabekjemping – hvis de blander seg inn i andre forhold i Afghanistan. Da kommer de bare til å provosere og skape uro.

Lov vedtatt i det stille

I slutten av mars ble det kjent at president Hamid Karzai i det stille hadde godkjent en ny familielov for sjiamuslimer i Afghanistan. Sjiamuslimene utgjør mellom 10 og 20 prosent av den afghanske befolkningen. Loven slo blant annet fast at en sjiamuslimsk mann skal kunne kreve samleie med sin kone minst hver fjerde natt, og at kvinnene ikke skal få forlate hjemmet uten tillatelse fra mannen, så sant det ikke dreier seg om et medisinsk nødstilfelle.

Etter massive protester fra det internasjonale samfunnet, gjorde president Karzai det han som regel gjør når det oppstår spenninger som kan rive ned hans korthus av allianser: han opprettet en komité som skulle gå gjennom loven på nytt.

Det var ventet at godkjenningen av loven kom til å bli utsatt til etter presidentvalget 20. august for å unngå konflikter som kunne svekke Karzai som stiller til gjenvalg. Men de siste dagene er det blitt kjent at en revidert versjon av loven er klar. Representanter for afghanske kvinneorganisasjoner møttes i går ettermiddag for å prøve å finne ut hva som ligger inne i den reviderte loven. Det hersket stor forvirring. Tre ulike versjoner av loven verserte blant dem. Men det er klart at en del av de mest kontroversielle punktene i originalloven er tatt ut. Punktene om at kvinner trenger mannens tillatelse for å gå ut, og at mannen kan kreve sex hver fjerde natt, skal være fjernet.

Kritiserer vestlig press

Moskéleder Mohseni er provosert over at vestlige diplomater og politikere kritiserte og presset fram endringer i familieloven.

– Den shiamuslimske familieloven ble laget på demokratisk vis i tråd med islam. Den inneholdt ikke noe nytt. Dette er mer enn 1.400 gamle føringer, sier Mohseni.

Ifølge han er ikke de vestlige landene oppriktige om at de egentlig prøver å vestliggjøre det afghanske samfunnet. Men han mener vestliggjøringen er nødt til å mislykkes fordi det er for stor avstand mellom vestlig og afghansk kultur.

Kan kreve sex

Mohseni understreker at ekteskapet er en sosial kontrakt mellom mann og kvinne.

– Ifølge islam skal mannen betale for alt familien trenger. Skulle han ikke da kunne ha lov til å bestemme når kvinnen går ut? spør Mohseni retorisk.

– Og det er bare opp til mannen å bestemme når de skal ha sex?

– Hvis kvinnen er syk og legen sier hun ikke skal ha sex, så er det greit. Men for øvrig er dette en del av den sosiale kontrakten i islam. Eventuelle unntak må klargjøres før ekteskapet inngås, sier Mohseni.

Han påpeker at en kvinne som er lærer eller lege kan fortsette i jobben hvis mannen er enig i dette før de gifter seg.

I Kabul er det allment antatt at Mohsenis moské er finansiert av Iran. Men det benekter Mohseni. Han sier de har brukt penger som ble lagt til side da afghanere mottok støtte fra Vesten for å kjempe mot sovjetiske soldater på 1980-tallet.

Abdul Hady Mohsenis bror, sjialederen Mohammad Asif Mohseni, anses som hovedarkitekten bak den opprinnelige familieloven som det skal ha tatt tre år å utforme.