Økonomikrisen kan gi mening

Et lite barn setter i et hyl når sprøyta stikker. Men få minutter senere er smerten glemt, barnet er vaksinert og faren for å bli smittet av malaria i hjemlandet Tanzania er betydelig redusert. Av vel en million mennesker som hvert år dør av malaria, er om lag 80 prosent barn i Afrika. Det betyr at et barn dør av malaria hvert 30. sekund, hele året. Hvert 20. sekund smittes et barn av hiv eller aids. Og hvert 15. sekund dør et menneske av tuberkulose. Alle disse er sykdommer som er enkle å behandle eller holde i sjakk.

Lett å kurere

På en kafé i Oslo sitter Philippe Douste-Blazy, nå FNs spesialrådgiver for innovativ finansiering av utvikling og tidligere utenriksminister i Frankrike, og ser dystert ned i kaffekoppen sin. En varm, liten drikk til hele 35 norske kroner.

– Du vet at med internett og mobil vil det ikke ta lang tid før det virkelig går opp for folk i fattige utviklingsland hvordan vi lever. Vi drikker kaffe til 35 kroner, mens de ikke har råd til livsnødvendige medisiner og dør av sykdommer det er veldig lett å kurere. Når den erkjennelsen siger inn, vil det få svært alvorlige konsekvenser. Vi må legge om kursen nå. Finanskrisen gir oss øyeblikket vi må gripe, sier han engasjert.

Douste-Blazy deltok nylig på en konferanse i Oslo om finanskrisen og verdens helsesituasjon. Om krisen skaper arbeidsledighet og usikkerhet i de rike landene, kan den få virkelig fatale konsekvenser i den fattige delen av verden.

Voldsomt tilbake

– Krisen kan føre til en skremmende, humanitær krise, først og fremst fordi vi risikerer at de rike nå kutter i utviklingshjelpen. Om ingenting blir gjort, vil konsekvensene bli voldsomme. Det er klart at dette vil slå tilbake på oss, sier Douste-Blazy.

Som FN-rådgiver jobber han for å samle inn penger til prosjekter i fattige land på kreativt vis. Mens han fortsatt var utenriksminister, innførte Frankrike i 2006 en solidaritetsavgift på flyreiser. Åtte land har siden meldt seg på ordningen der reisende betaler to dollar eller to euro til Unitaid-fondet når de kjøper flybilletter. Norge bidrar over statsbudsjettet. I dag samler fondet inn 350 milliarder dollar hvert år ved hjelp av flyskatten. Pengene går til å bekjempe malaria, hiv og aids og tuberkulose.

– Tre av fire barn som får behandling for aids, får i dag medisinene betalt av Unitaid, forteller Douste-Blazy.

Nødvendig med hjelp

Og det kan bli flere løsninger. Franskmannen ser på mobilen og mener den sammen med datamaskinen og kredittkortet gir uante muligheter for frivillige donasjoner. En global studie utført for Unitaid før finanskrisen slo inn, viste at 1 av 4 var villige til å yte et bidrag.

– Jeg tror antallet er enda større nå. Kriser skaper større solidaritet blant folk, mener han.

– Kritikere mener bistand hindrer at fattige land kommer seg ut av avhengighetsforholdet til de rike landene. Vil ikke stadig nye måter å samle inn penger på, bare forsterke det?

– Kapitalismen kommer til kort når det gjelder å sørge for offentlige goder som utdanning og helse. Til dette er det behov for statlig hjelp. Unitaids rolle er å agere på markedet og blant annet jobbe for lavere medisinpriser. Det er konkret og gir resultater. Å holde befolkningen frisk og i live skaper grunnlag for utvikling, sier han.

Krisemøte

Før påske holdt lederne i verdens rikeste land toppmøte i London om finanskrisen. G20-møtet avstedkom ingen bud om å gjøre kapitalismen mer rettferdig, slik Douste-Blazy og andre krever. Til sommeren er det G8-møte i Italia.

– Vi må redefinerer kapitalismen. Ikke å gjøre noe, å la folk dø mens disse sykdommene kan kureres, er en moralsk, etisk, menneskelig og politisk feil, sier Douste-Blazy.