Verden
Kosovo haster mot selvstendighet
For kosovoalbansk ungdom betyr selvstendighetserklæringen et nytt og bedre liv. For kosovoserbiske Dejan betyr det at han må forlate hjemmet sitt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
PRISTINA (Dagsavisen): Vi vil ikke dra fra Kosovo, men som serber kan man ikke lenger planlegge for framtiden her. Det kan man i det minste i Beograd, sier Dejan (32), kosovoserber bosatt i Mitrovica. Kompisen Michy forteller at 90 prosent av vennene hans vil flytte fra Kosovo når den serbiske provinsen trolig erklærer seg selvstendig om få uker.
Dejan og Michy sitter på en serbisk kafé et steinkast unna brua som deler byen Mitrovica i to, albansk i sør og serbisk i nord. De serbiske barna som spiller fotball på plassen utenfor har lært å ikke skyte for hardt i retning brua. Da lander ballen på albansk territorium. De færreste, både på serbisk og albansk side, har våget seg over til motsatt side av elvebredden siden krigen delte byen i 1999.
Selvstendighet
Mandag gikk fristen for forhandlinger mellom Kosovo og Serbia ut, uten resultat. Kosovo er nå ventet å erklære uavhengighet gjennom en såkalt «koordinert selvstendighetserklæring» støttet av USA og de fleste EU-land, trass russisk og serbisk motstand. For de 100.000 serberne som er igjen i Kosovo, er dette dramatiske dager. FN anslår at 70.000, særlig unge, vil forlate Kosovo etter løsrivelsen.
Men for 1,8 millioner kosovoalbanere, hvorav halvparten av befolkningen er under 25 år, er selvstendighet en drøm som går i oppfyllelse. I Kosovos hovedstad Pristina, ligger spenningen i lufta. Albanske og amerikanske flagg selges på gatehjørnene, og slagordet «Jo Negociata Vetëvendosje» (Nei til forhandlinger Selvstendighet nå) er sprayet på husveggene. Og den unge mannen i gata har tro på framtiden.
Jeg tror livet blir lettere når vi blir selvstendige. Da får vi utenlandske investorer hit, og flere arbeidsplasser, sier Vedat Vranja (25), nyutdannet og uten jobb. Arbeidsledigheten i Kosovo er på mellom 50 og 60 prosent.
Frykter opptøyer
Folk i Kosovo er optimistiske. Selv om de ikke alltid har noen grunn til det, sier Badrh Shkreli (23), student og radiojournalist. Men folks optimisme har sine grenser, ifølge Shkreli. Han frykter opptøyer dersom Kosovo-spørsmålet fortsetter å kverne i diplomatiske fora på ubestemt tid.
Hvis de utsetter selvstendighetserklæringen mer, så kan det bli bråk. I det siste har vi sett hvordan militære fraksjoner har begynt å oppstå. Hvorfor? Fordi folk er drittlei av å vente, sier han.
Dukagjin Gorani, journalist og politisk rådgiver til Kosovos kommende statsminister, den tidligere UCK-lederen, Hashim Taci, advarer mot det samme.
Den virkelige faren er en forsinkelse av prosessen. Frustrasjonen vil gi næring til pan-albanske bevegelser som vil renske Kosovo for serbere, sier Gorani.
Kosovos Ché Guevara
Mannen bak slagordene på husveggene, leder for Bevegelsen for selvbestemmelse, Albin Kurti, har fått nok av å være en brikke i internasjonalt diplomati.
Det internasjonale samfunnet bare tuller med oss. Hver gang en dato er i ferd med å utløpe, så finner de på en ny, sier Kurti til Dagsavisen. Han sitter i husarrest siden en demonstrasjon i februar.
Kurti er imot forhandlinger, og mener FN og EU er korrupte og skadelige for Kosovo. For det kosovoalbanske politiske lederskapet, som forsøker å spille på lag med Vesten, er Kurtis idealisme brysom.
Kurti er en farlig fyr. Han representerer den genuine utilfredsheten blant yngre albanske klasser. Han kan bli den nye Che Guevara av Kosovo, sier Tacis rådgiver, Dukagjin Gorani.
Jeg er farlig fordi jeg kan gi et politisk konsept til politisk frustrasjon. Nå er tiden kommet for demonstrasjoner, demonstrasjoner, demonstrasjoner. Kosovo vil ikke bli en nydelig hage etter selvstendigheten. Men i det minste vil vi være i stand til å bygge vår egen framtid, sier Albin Kurti.
Problemer venter
Folk har mange påskudd for å demonstrere. Skyhøy arbeidsledighet, dårlig infrastruktur, ustabil elektrisitetsforsyning, kriminalitet og korrupsjon. Det er blant de tømmermenn det selvstendige Kosovo våkner opp til, dagen derpå den varslede uavhengighetserklæringen.
Vi fokuserer altfor mye på spørsmålet om selvstendighet, og altfor lite på andre problemer som korrupsjon og kriminalitet, sier Naim Rashiti fra Pristina-kontoret til tenketanken International Crisis Group.
EU går nå inn i Kosovo med store ressurser for å få på plass et fungerende rettsvesen og politi i en overgangsfase etter FN-styret. På lang sikt har EU ambisjoner om å innlemme Kosovo i unionen.
Viktig at serberne blir
Men før Kosovo når så langt, må den gryende staten vise at den kan behandle sine minoritetsgrupper i henhold til menneskerettighetene. Nettopp derfor er det så viktig at kosovoserberne blir i Kosovo, sier Gorani.
Vi må sikre velferden til hver eneste serber, understreker han.
Den serbiske ungdommen i Mitrovica blåser av forsikringene.
Her i Mitrovica tør ingen tenke på morgendagen. De vet de må flytte. Folk orker bare å leve i nuet, sier Dejan.
Føles det som dere gir opp landet deres?
Selvfølgelig. Det er en kamp mellom hjertet og hodet. Men min far har bedt meg om å dra. Han vil ikke at jeg skal gjennomleve det samme som ham, sier Dejan.
Familiens hus er blitt brent ned to ganger, sist under opptøyene i 2004, da albansk mobb angrep serbiske bosetninger ved blant annet Mitrovica. Nå frykter mange at det igjen blir uroligheter i Mitrovica.
To verdener
At serberne vil vekk, møter skuldertrekk blant ungdommen i Pristina.
Hvis serberne fortsetter å motsette seg allting, så kommer det ikke til å skade meg, det kommer til å skade dem. De kan ikke kjempe mot utviklingen, de kan bli med på den, sier radiojournalisten Badrh Shkreli.
Selv har han serbiske venner, men Badrh hører til fåtallet. Ifølge en FN-rapport har hele 65 prosent av kosovoalbansk ungdom ingen kontakt med serbere. Selv om Kosovo er på størrelse med Vestfold, så lever de i to atskilte verdener.
De to albanske fetterne Lebeatt (16) og Alban (15) forteller at de aldri er sammen med serbere, men de har hørt at de serbiske jentene skal være veldig pene. Nå lurer de på hva de serbiske ungdommene nord i Mitrovica tenker om framtiden.
Hva sier de om å leve sammen? spør Lebeatt med håpefulle øyne.