Russerne stenger oljekranen

Da Russland forlangte høyere pris for gass til Hviterussland svarte hviterusserne med å kreve en avgift for oljen som passerer gjennom deres territorium på vei vestover. Avgiften krevde de inn selv ved å forsyne seg av olje som egentlig skulle til Polen og Russland. Russerne anklager Hviterussland for tyveri av 79.000 tonn olje på noen få dager og skrudde igjen kranene.

Ny usikkerhet

Striden har ført til ny usikkerhet rundt leveransene av russisk olje og gass. Det er bare ett år siden en lignende strid med Ukraina førte til et kortvarig avbrudd i leveransene av gass.

Den nye stengningen av rørledningen er en påminnelse om hvor avhengig deler av Vest-Europa er blitt av olje- og gassgiganten i øst. Tyskland får 26 prosent av sin olje fra Russland Polen får 77 prosent Slovakia og Ungarn begge 82 prosent.

EUs energikommisjonær Andris Piebalgs har forlangt en rask og detaljert forklaring på årsaken til forstyrrelsen i leveransene. I Brussel betegnet EU-kommisjonen i går oljekuttet som «uakseptabelt». 30 prosent av EUs totale oljeimport eller 25 prosent av EUs forbruk kommer fra Russland og halvparten av dette går gjennom oljerørledningen Druzhba som er rammet av kuttene.

Andre veier

Russland forsøker nå å finne andre veier for oljen til EU-landene. En kortvarig stans får imidlertid ingen effekt. Alle land har oljereserver for minst et par måneders behov. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA er det ingen akutt fare for at leveransene til forbrukerne blir avbrutt.

Sjefen for det russiske oljerørselskapet Transneft Semjon Wainschtok legger alt ansvar for avbruddet på Hviterussland.

– Uten forvarsel startet Hviterussland 6. januar en illegal tapping av olje fra oljerørledningen Druzhba som utelukkende er opprettet for leveranser til forbrukere i Vest-Europa sier Wainschtok ifølge nyhetsbyrået Novosty.

Ifølge russiske myndigheter hadde «tyveriet av olje» så store konsekvenser at man var nødt til å stoppe det selv om tiltakene ble gjort med stor ulyst.

Kjernekraft

Tysklands forbundskansler Angela Merkel advarer nå mot en ensidig avhengighet av enkelte energileverandører.

– Derfor må man spare energi derfor må man satse på fornybare energiformer og derfor må man naturligvis også vurdere følgene av å sjalte ut kjernekraftverkene sier Merkel til tysk TV1.

Merkel oppfordrer alle innblandede land til å holde inngåtte avtaler.

– Vi trenger energisikkerhet og vi trenger avtalesikkerhet sier hun.

På en pressekonferanse i Berlin senere i går understreket Merkel at Russland har vært en stabil leverandør av energi til Europa men at bråstoppen natt til mandag svekker tilliten. Merkel mener at det minste man kunne forvente var at mottakerne fikk beskjed på forhånd.

– Når man i slike tilfeller ikke blir underrettet skader det tilliten sa Merkel.

Det samme budskapet hadde EU-kommisjonens president José Manuel Barroso: – Selvsagt vekker dette bekymring sa han.

Merkel som fra nyttår overtok formannskapet i EU reiser i slutten av neste uke til Moskva for å ha samtaler med president Vladimir Putin. Da vil sikrere leveranser av olje og gass bli et sentralt tema.

Subsidiert

Russland har i alle år subsidiert Hviterussland med meget billig olje og gass. Nå krever russerne bedre betalt. Fra nyttår ble derfor prisen på gass mer enn fordoblet fra 47 dollar til 100 dollar per 1000 kubikkmeter. Dette er likevel langt lavere enn de 260 dollar som landene i Vest-Europa i gjennomsnitt betaler.

Hviterussland svarte øyeblikkelig med å innføre en avgift på 45 dollar per tonn olje som går gjennom oljeledningen Druzhba som betyr vennskap. Dette hevder russerne er brudd på alle avtaler noe som fikk hviterusserne til å innkreve avgiften i form av olje.

Hviterusslands økonomi er svært avhengig av tilførselen av billig energi fra Russland. I tillegg til billig gass er det også blitt innført olje til sterkt subsidierte priser. Oljen er siden blitt raffinert til bensin og diesel og solgt videre til markedspris og med meget stor fortjeneste. Også dette vil russerne ha slutt på og har innført en eksportavgift på 180 dollar pr tonn olje.

Ifølge nyhetsmagasinet Der Spiegel får Hviterussland hele 10 prosent av sine statlige inntekter fra foredling og salg av brennstoff. Prisøkningene vil derfor kunne føre til økonomisk krise for regimet til president Aleksandr Lukasjenko.