Valget 2021

Valgkampens vinnere og tapere: Når alt du tar i blir til gull – eller gråstein

Alle partiers største frykt er å bli taperen som «kollapser» på meningsmålingene, for da kan resten av valgkampen gå åt skogen. I år ble det Senterpartiet.

– De sprikende meningsmålingene viser oss at vi har et enda større potensial, og vi kommer til å bruke hver dag fram mot valget til å fortsette å møte og lytte til folk i hele Norge, skriver Senterpartiets generalsekretær og valgkampansvarlig Knut M. Olsen, i en kommentar han valgte å sende på e-post til Dagsavisen.

– Våre stortingsrepresentanter, stortingskandidater og ungdomspolitikere møter nå et enormt positivt trøkk og engasjement i møte med folk i hele landet som ønsker en ny kurs for Norge, forsikrer Olsen, sikkert vel vitende om at det i årets valgkamp likevel ble Sp som fikk et enormt, negativt trøkk.

En tydelig nedgang på flere meningsmålinger har gitt brutale presseoverskrifter som «Sp stuper» og «Kollaps for Senterpartiet». Og når et parti opplever flere dårlige målinger på rad, og partiet får mye negativ oppmerksomhet, er det som om det trer en slags selvforsterkende effekt inn, opplever flere partier Dagsavisen har snakket med. Det er ikke tvil om at dette «selvforsterkende effekt-fenomenet» er noe partiene frykter mest av alt.

Medvind og motvind

For alt partilederen og valgkampmedarbeiderne blir spurt om etter dårlige målinger, er: «Hvorfor går det så dårlig?»: Hele valgkampskuta kan komme inn i sterk motvind som stjeler både energi og krefter.

– Alle partier er redde for at dette skal skje, for det er så vanskelig å bryte ut av. Det trenger ikke være at du gjør det så dårlig egentlig, men oppmerksomheten rundt det at det går dårlig i seg selv, forsterker den negative effekten, mener tidligere SV-nestleder Bård Vegar Solhjell.

I dag er han direktør i Norad, men han har tidligere i en Bergens Tidende-spalte prøvd å sette ord på dette «selvforsterkende effekt»-fenomenet, basert på sine dyrekjøpte erfaringer fra SVs valgkamper – som både har gått skikkelig bra og skikkelig dårlig. «Moderne valgkamp kan være spennende, viktig og informativ. Men medielogikken har også ein tendens til å skape sine eigne historier. Vinnarhistoria, der alt du tek i blir til gull. Taparhistoria, der alt blir til gråstein», skrev Solhjell, som overfor Dagsavisen beskriver hvor utrolig stor forskjell det er på å manøvrere i politisk medvind og motvind i en valgkamp.

Bård Vegar Solhjell

– Når det går bra i en valgkamp, så funker alt. Du er uovervinnelig. Da kan du gå på vannet, liksom! Det er en deilig følelse, sier Solhjell.

– Alle bilder av deg i pressen er optimistiske, du ser vital ut, og alle tilrop på gata er positive. Dette spiller sammen med en medielogikk der du for tiden er med i «vinner-historien», og alt dette gir en voldsomt positiv effekt, sier Solhjell.

– I andre valgkamper er det det motsatte som skjer. Alle bildene av deg er mutte, sure og betenkte. Alle oppslag handler om at det går dårlig, det blir ringt rundt til folk som skal problematisere det og partilederen må komme med en forklaring. Det selvsagt sånn at du blir påvirka av det. Så jobber man alt man kan for å snu det, men som statsviter, som jo jeg er, så vet du at logikken er veldig brutal her, sier Solhjell, og peker på de mange meningsmålingene:

– Det er mange av dem, det kommer nærmest en daglig. Hovedhistorien i medienes valgkampdekning blir at noen går opp og noen går ned, og dette gjentas i alle kanaler. Det er jo reelle bevegelser i folks politiske oppfatninger, men de overdrives og får ofte mer oppmerksomhet enn sakene politikk skal handle om. Hvordan man skriver nyheter, plukker bilder og kommenterer skaper også en selvforsterkende effekt. Et parti som plutselig går fram, har jo ikke plutselig blitt mer geniale enn de var for et år siden. Motgang og framgang behandles som om «alt» er forandra. Men det er jo ikke sant, sier Solhjell, som innrømmer at SVs valgkamp i 2001 var dårlig forberedt fra partiets side, med ham som partisekretær.

Likevel ble det et jubelvalg, der SV-leder Kristin Halvorsen nærmest ble hyllet som en dronning. I 2005 var valgkampen langt bedre forberedt. Den gikk likevel skikkelig dårlig fra første stund, medgir Solhjell, ikke ute en viss galgenhumor.

SV kan juble

Akkurat nå er tallene på meningsmålingene så gode for SV og den politiske medvinden så sterk at det kan se ut som om de kan juble seg helt inn i valglokalet 13. september. Men partileder Audun Lysbakken har vært med på mange nedturer tidligere, der SV med et nødskrik så vidt har greid å kare seg over sperregrensen.

– Ellers i året går stemningsbølger mer i slow motion, over måneder og år. I en valgkamp blir det så intenst, slik at alt går mye fortere. Folk skal bestemme seg, da kan mønsteret som er bygget opp over år, endres i løpet av dager. Jeg har vært med på begge deler, sier Lysbakken til Dagsavisen, og legger til:

– Jeg har vært i valgkamper der alt du tar i blir til gull, og jeg har vært i valgkamper der alt du tar i blir til drit! Det er to veldig forskjellige følelser, sier Lysbakken.

– Som regel vil slike stemninger reflektere noe som har vært på gang en stund, men som får veldig sterke utslag når folk faktisk skal bestemme seg. Har et parti først begynt å gå veldig fram eller tilbake, kan den utviklingen i seg selv bli selvforsterkende, sier Lysbakken, som tror de fleste partier kan «kjenne det på seg» på forhånd, hvordan valgkampen blir.

Jeg har vært i valgkamper der alt du tar i blir til drit!

—  Audun Lysbakken, SV-leder

– Jeg hadde en veldig god magefølelse i vår på at vi kom til å gjøre en god valgkamp nå, på samme måte som jeg i 2011 og 2013 hadde en veldig sterk følelse av at dette kom til å bli veldig tungt, sier SV-lederen.

– Hvis du følger veldig godt med på meningsmålingene, kan du se tendensen tidlig, men så skyter det hele fart i valgkampen når folk skal bestemme seg, sier han, og innrømmer at det kan føles urettferdig når man syns man gjør alt riktig, men så blir likevel alt galt.

– Ethvert parti som sliter vil ha den følelsen. Men vi mener jo det vi mener, uansett om det går opp eller ned. Selv når SV har gjort det skikkelig dårlig, har vi alltid bevart en tro og et håp om at det er et større potensial for det vi står for. Den medvinden vi har nå, kommer jo som et resultat av at mange SV-ere orket å stå i det når vi gjorde det dårlig.

Generalsekretær Tom Erlend Skaug i Høyre

Ap og Høyre enige

Valgkampens to hovedmotstandere, Ap og Høyre, er nesten rørende enige om en ting: Norske valgkamper har blitt for «meningsmålingsdrevet». Ap-leder Jonas Gahr Støre har for eksempel uttalt til Aftenposten at han mener mengden av meningsmålinger forstyrrer valgkampen, og at de gjør noe med debatten. Men faktisk er det ikke mange flere meningsmålinger nå i 2021 enn i tidligere valgkamper.

I august 2017 ble det gjort 19 nasjonale målinger, ifølge Johan Giertsen i nettstedet Pollofpolls.no. mens det hittil i august i år har vært 17. Men i tillegg kommer lokale målinger og egne statsministermålinger, og kanskje er det slik som politikerne tror, at mediene nå driver mer intenst med meningsmålingsjournalistikk enn før.

– Jeg vil nok si at norske valgkamper er ekstremt meningsmålingsdrevet i media, sier Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug til Dagsavisen.

– Det publiseres veldige mange målinger, og mediehusene bruker veldig mye spalteplass på meningsmålinger. Da blir dekningen at man intervjuer politikere om at det går bra eller dårlig på meningsmålingene. Noen ganger tenker jeg at det går på bekostning av dekningen av de viktigste sakene, sier Skaug.

– Det er et veldig sterkt fokus på hvem som går opp og hvem som går ned. Ja, det blir en slags selvforsterkende effekt når partiene hele tiden må svare på om hvorfor det går bra eller hvorfor det går så dårlig. Går det bra, lages det positive reportasjer, går det dårlig blir du spurt: «Hvorfor har ikke velgerne tro på politikken deres lenger». Det påvirker selvfølgelig psykologien i et parti, om det går i riktig retning eller i feil retning, sier Skaug.

– Den som har vært med på noen valgkamper i Høyre en stund har opplevd begge deler, og det er virkelig to vidt forskjellige ting: Å drive valgkamp i medvind eller motvind, sier Skaug, og får støtte fra Aps valgkampsjef Kristine Kallset.

– Jeg er enig med ham i dette, sier hun til Dagsavisen.

– Når de ulike mediehusene har hver sin måling og har lyst til å holde den fram som sannheten, så kan målingene variere fra 22 prosent i den ene til 26 prosent i den andre. Da får vi overskrifter som «Nå har Ap kjempestor framgang» og: «Nå begynner Ap å falle». Da tenker man jo at livet ikke kan være slik – samtidig! mener Kallset.

– For å beholde roen selv, lager vi gjerne våre egne prognoser, sier Kallset.

Saken fortsetter uner bildet

Arbeiderpartiets valgkampsjef Kristine Kallset.

– Midt i gjørma

Aps valgkampsjef tror hun vet hvordan de har hatt det i Sp nå. Ingen i Ap har glemt det forsmedelige valgnederlaget i 2017. Mange har vært redde for at historien skulle gjenta seg i år, selv om partiet har jobbet grundig med evalueringer av hva som gikk galt sist.

– Vi som drev valgkamp for Ap for fire år siden, kjenner oss nok litt igjen i det Sp opplever nå, sier Kallset.

– I 2017 lå vi veldig godt an i god tid før valget, helt inn i sommeren. Det føltes helt åpenbart at dette skulle gå bra, dette skulle vi vinne! Så kom den første partilederdebatten under Arendalsuka, der Jonas gjorde det veldig bra. Men samme kveld kom den kjempedårlige målingen fra NRK, sier Kallset.

For ordens skyld: «Sjokkmålingen» på NRK ga Ap 27,1, prosent. I dag ville jubelen stått i taket. Men da hadde Ap blitt målt opp mot 40 prosent tidligere den vinteren. I 2017 ble derfor 27,1 sett på som skikkelig dårlig, og hele valgkampen kom skjevt ut etter det. Kallset beskriver hvordan det etter hvert føltes å drive valgkamp for Ap:

– Det føles som om du står midt i gjørma, mens du bakser og bruker alle krefter for å komme løs og komme deg videre. Du står ikke akkurat i kvikksand, men du sliter med å komme deg opp, sier hun.

– Det føles som om du står midt i gjørma, mens du bakser.

—  Kristine Kallset, Aps valgkampsjef

– Det tas enormt mange målinger i en valgkamp. Enkeltmålinger kan være feil, men når det viser seg at alle har den samme tendensen går det liksom ikke an å lure seg sjøl lenger. Da blir man veldig usikker: Hva er det som har ført til denne endringen hos velgerne? forteller Kallset.

– Så setter man seg ned og vurderer det, blir kanskje usikker på strategien, hva må gjøres? Så blir man redd for å komme inn i en slags «taper-stim». Folk har jo lyst til å holde med vinnerlaget. Det kan være veldig vanskelig å snu stemningen.

Gir ikke opp

Kallsets kollega i Høyre, Tom Erlend Skaug, peker ellers på at det slett ikke er sikkert at meningsmålingene alltid forteller hele sannheten om stemningen ute i folket under en valgkamp. Våren 2009 startet for eksempel Høyre valgkampen helt nede på 10 prosent. Etter det kom flere dårlige målinger, men de som var ute i felten følte på at det var som om noe var i ferd med å snu for Høyre.

– Vi merket på stemningen der ute at det kanskje kom til å gå bedre enn det meningsmålingene viste. Vi endte opp på over 17 prosent, noe som var mye bedre enn det meningsmålingene sa. Da opplevde jeg at det var en mismatch mellom meningsmålingene og stemningen ute hos folk. Litt av det samme opplevde vi i 2017, sier Skaug, som altså i år jobber for at statsminister Erna Solberg skal bli gjenvalgt for andre gang.

Da må vi i så fall tilbake til Einar Gerhardsen for å finne hennes like - om hun virkelig får 12 år med regjeringsmakt. Slik ser det jo ikke ut i øyeblikket - skal vi tro meningsmålingene - men Skaug insisterer:

– Vi har fortsatt trua på at vi har de beste ideene og løsningene. Erna er optimistisk og har ikke tenkt å gi seg før valglokalene stenger.

Saken fortsetter under videoen

Krisemålingen i 2013

SV-leder Audun Lysbakken forteller på sin side en historie om at det faktisk kan være mulig å snu en negativ spiral i en valgkamp. En helg under valgkampen i 2013 satt han i en kampanjebuss i Nord-Troms. Da tikket det inn en meningsmåling der SV fikk 2,5 prosent. SV var rett og slett på vei ut av Stortinget. På grunn av dårlig mobildekning fikk ikke Lysbakken kommentert dette skikkelig, men da han kom til Oslo søndag kalte han og SV inn til en slags «nå er det helt krise!»-pressekonferanse.

– Da var vi bånn ærlige og sa til alle at nå er det krise, nå er det en reell fare for at det ikke lenger kommer til å være noe venstreparti på Stortinget. Vi ba alle som ville at SV skulle overleve som stortingsparti, om å stille opp og stemme. Det fungerte. Vi kom så vidt over sperregrensen, med 2.000 stemmer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen