Redningsmannen

– Opplever du deg selv som folkelig?

– Ja, jeg gjør faktisk det.

– Tror du andre gjør det?

– Nei, det tror jeg ikke.

Sveinung Rotevatn har akkurat fortalt at han er glad i å ta seg en tur med danskebåten. At han er glad i øl, glad i å høre på musikk som «ikke er så forferdelig finkulturell». Den nyslåtte klimaministeren tar også med at han er glad i å kjøre dieselbil i et forsøk på å overbevise alle om at han virkelig er folkelig. For folkelig vil han være, hvis det betyr å være seg selv.

Den unge Venstre-mannen sitter ulastelig antrukket med velkjemmet hår på sitt nye ministerkontor og spiser en vegetarrett. Rotevatn er en mann med store talegaver og små fakter. Belest, filosofisk anlagt, flink i debatter – ikke så flink til å snakke om seg selv. Han liker det ikke. Rotevatn virker likevel ikke helt uvillig til å løsne litt på slipsknuten og gi av seg selv. Han er ikke en ordknapp type, men i starten går det likevel trått. Han tar det meste helt ned, som når han snakker om barndommen.

– Jeg ser på meg selv som relativt gjennomsnittlig. Jeg kommer fra en vanlig plass i Bygde-Norge, med helt vanlige foreldre. Jeg har stort sett hatt en ganske normal oppvekst. Jeg gikk på offentlig skole og spilte i skolekorps.

For tre uker siden ble Sveinung Rotevatn ny klima- og miljøminister. Han tok over etter Ola Elvestuen: Foto: Mimsy Møller

At Rotevatn er blitt minister, skyldes alt trøbbelet som har vært innad i Venstre. Etter det elendige valget i fjor, kokte det over for Venstre-folk over hele landet. Mange sa rett ut at Trine Skei Grande måtte gå av. Tida var inne for å skifte ut hele ledelsen, og Rotevatn ble raskt utropt som en av favorittene til å ta over. Da Frp nylig gikk ut av regjering, tok Grande grep og fikk både Rotevatn og Abid Raja, som også er en aktuell lederkandidat, inn i regjering. Ved å løfte opp Rotevatn og Raja, har Grande klart å skape en viss ro i partiet. Enn så lenge.

Rotevatn har gjort kometkarriere i Venstre. Han meldte seg først inn i partiet i 2007. Tre år senere var han leder i Unge Venstre, og tre år etter det igjen ble han valgt inn på Stortinget, som tidenes yngste fra Sogn og Fjordane.

– Det gikk voldsomt fort, men Venstre er et lite parti, vet du.

Det er ingen overdrivelse. I løpet av det siste året har Venstre sett ett-tallet på flere målinger.

Les også: «Kjære Sveinung Rotevatn, vi må snakke om genredigert mat og du har ballen»

Nå er Rotevatn blitt 32 år og er den yngste statsråden i regjeringen. Om han skulle gå til topps i Venstre om relativt kort tid, vil han bli landets yngste partileder.

«Det kan holdes mot Sveinung at han ville bli en meget ung partileder. Mot dette kan det innvendes at han har en meget gammel sjel», skrev en kommentator i Morgenbladet.

32-åringen gir kjedelige politikersvar når han blir spurt om han kunne tenke seg å lede Venstre. «Trine gjør en god jobb». Og så videre. Men alle vet at han ikke ville hatt noe imot å bli leder om han en gang skulle få muligheten til det. Før han eventuelt skal redde Venstre og stoppe velgerflukten, skal han forsøke å redde kloden som klimaminister. Med Frp ute av styre og stell, skal politikken bli grønnere, og sist uke kunne han stolt annonsere på Twitter: «I dag har Noreg, som første vestlege land, meldt inn eit forsterka klimamål til FN. Regjeringa lovar å halvere utsleppa fram mot 2030.»

– Det er bare å gratulere Venstre med en ny seier over fornuften, repliserte Frps Jon Georg Dale.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum rettet et mer personlig angrep mot Rotevatns inntreden i regjeringen, men da handlet saken sjølsagt om ulv.

– Sveinung Rotevatn opplever jeg som om mulig enda mer arrogant og belærende enn Ola Elvestuen.

Rotevatn tvitret tilbake i kjent stil: «Berre vent til han oppdager at eg går i dress og køyrer elsparkesykkel til jobb.»

Det er ikke bare Trine Skei Grandes dalende popularitet som har ført til uro i Venstre. Ekteskapet med Frp har også tæret kraftig på, og Rotevatn legger ikke skjul på at det har vært en krevende tid.

– Hva slags følelse kjente du på da Frp annonserte at de gikk ut av regjering?

– Eh ...

For første gang under intervjuet stopper Rotevatn opp. Etter at Frp gikk ut av regjering, gikk det ut en befaling om at Venstre ikke måtte vise for stor glede over det som hadde skjedd. Rotevatn tar en omvei og forteller om hvor han var da Siv Jensen kunngjorde at regjeringsprosjektet var blitt for grått og kjedelig. Rotevatn befant seg på kommunehuset i Namsos. Han var i trønderkommunen for å se på sjølaksefiske, da som statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Til slutt svarer han også på spørsmålet.

– Jeg tror jeg kjente på en følelse av lettelse og nervøsitet. Rett og slett. Lettelse fordi vi nå får en regjering som er nærmere mitt hjerte og som flere Venstre-folk er komfortabel med, nervøsitet fordi vi nå blir en mindretallsregjering uten noen nære venner på Stortinget, og det blir skikkelig tøft.

Et lite omtalt kapittel i Rotevatns politiske liv, er tida han tilbrakte i Justisdepartementet som Sylvi Listhaugs underordnede. Han ble dyttet inn der for å forhindre at de store konfliktsakene mellom Frp og Venstre og KrF, som innvandring, skulle ta fyr i offentligheten og ødelegge hele regjeringsprosjektet.

– Hvordan var det å jobbe under Listhaug?

– Nei, det var ...

Rotevatn stopper opp og virker ubekvem.

– Vi får vel si at det var veldig spesielt. Jeg visste hva jeg takket ja til og jeg skjønte at det ville medføre masse kritikk og bli krevende.

– Hvordan var kjemien mellom deg og Listhaug?

– Den var – eh – ikke så verst.

Han tar en liten pause og samler seg om et diplomatisk svar.

– Den var ok. Vi er rimelig uenige om mye, men jeg kan si at jeg synes hun var en god sjef og ryddig å forholde seg til. Så smalt det ordentlig på et tidspunkt, og det gikk som det gikk. Det var rett og slett veldig uklokt det som ble sagt.

Det som ble sagt, eller rettere sagt skrevet, var: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Noen uker etter den famøse Facebook-posten var Listhaug ferdig som minister.

Les også: Rotevatn og Raja inn i regjering

Her må det understrekes at Rotevatn ikke har vært motstander av å styre landet sammen med Frp. Snarere tvert imot. Som leder i Unge Venstre snakket han varmt om at et samarbeid med Frp ikke måtte utelukkes. På denne tida fant han et slags skjebnefellesskap med lederne i ungdomspartiene til Frp og Høyre. De var unge og liberale, enige om mye, og alle ville fjerne Stoltenberg-regjeringen. Ungdomspolitikerne i Unge Venstre kalte seg blå hippier. Rotevatn selv var definitivt ingen hippie, men han ville selge hasj på polet og vin i butikkene. Han ville også tillate proffboksing, sexkjøp, poker og alkoholreklame. Han hamret løs på fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og AUF. I et intervju med Morgenbladet, uttalte han:

«Jeg finner Arbeiderpartiet lite tiltalende, og AUF er enda verre – en venstrevridd, strukturkonservativ organisasjon med masse gode hensikter og absolutt ingen relevante virkemidler. De er stort sett mot rasisme, og har få meninger utover det.»

På spørsmål om hvorfor så mange Venstre-folk misliker Arbeiderpartiet så sterkt, svarer han:

– Jeg skjønner at en del synes det er rart. Det er ikke det partiet som står lengst unna oss politisk, men vi tenker veldig ulikt om hvordan et samfunn skal bygges. Det som er credoet i Venstre, er det frie, selvstendige, tenkende individet. Vi har en naturlig dragning mot den opposisjonelle som står opp mot systemet og våger å gå sine egne veier. Arbeiderpartiet dyrker det kollektive så enormt. Den korporative tilnærmingen til ting, gjør at mange Venstre-folk får piggene ute.

Rotevatn har også vært rykende uenig med partiene på høyresiden. Han er for fri innvandring og for radikale endringer i klimapolitikken.

Klimaengasjementet går som en grønn tråd gjennom mye av livet hans. Som 13-åring løp han rundt i stua og var helt ute av seg da det var regjeringskrise og ropte: «Mamma, nå har Bondevik stilt kabinettsspørsmål!» Han kunne ikke forstå at Arbeiderpartiet og Høyre kastet en regjering fordi de ville bygge forurensende gasskraftverk. I dag sliter mange med å forstå hvordan Venstre kunne gå med på å dumpe gruveavfall i Repparfjorden og støtte opp under oljepolitikken til Høyre og Frp. Selv mener han at Venstre har fått stort gjennomslag i klimapolitikken. Men hva ville han gjort om han hadde hatt all makt i sine hender?

– Jeg ville brukt kraftigere lut, vridd hardere på bryteren.

Helt konkret ville han økt CO2-avgiften mer, gjort det dyrere å kjøpe fossilbil og åpnet færre nye områder for oljeleting. Rotevatn forteller at han har sett klimaendringene på nært hold på sitt hjemsted helt siden han var ung og at han virkelig er bekymret for klodens framtid.

– Sommerjobben min de siste årene da jeg var ungdom, var å guide turister opp til breer på Vestlandet. Jeg tok de opp til Briksdalsbreen, det var spektakulært, men sommer etter sommer så jeg at den ble mindre og mindre og mindre.

Rotevatn er fra Nordfjordeid, et tettsted i Sogn og Fjordane som nå er del av Vestland fylke. Selv om han er fra bygda, blir han av mange ikke sett på som distriktenes mann, heller en som appellerer til velgere i byene. Det kan han ikke helt forstå.

– Jeg ser på meg selv som en med variert bakgrunn. Jeg har vokst opp på bygda. Sittet i kommunestyret på bygda og representert Sogn og Fjordane på Stortinget. Samtidig har jeg bodd flere år i Bergen og Oslo. For å si det sånn: Jeg skjønner både behovet for T-banetunnel i Oslo og skipstunnel i Nordfjord bedre enn de fleste.

Han vokste opp i en middelklassefamilie. Faren er medlem i Rotary og sivilingeniør i en mellomstor privat bedrift. Moren er fysioterapeut og har også vært aktiv i politikken for Venstre. Rotevatn beskriver foreldrene som «liberale i sinnelag». Han er eldst av tre søsken. Som liten snakket han i ett kjør, forteller lillebroren Andreas. Han beskriver storebroren som «veldig, veldig intelligent» og en mann som vil det beste for folk, som ikke har noen skjulte motiver med det han holder på med. Moren Siv forteller at sønnen var en glad, intens gutt som leste mye og som tidlig viste interesse for samfunnsspørsmål,

– Han var veslevoksen, altså, sier hun.

Noen vil mene at han er det ennå, og moren er ikke helt uenig i det.

– Han er det litt ennå. Han er ikke arrogant, men jeg har sagt at han må passe seg litt for å bli oppfattet som det. Som voksen er han blitt litt mer forsiktig og privat enn han var som barn. Da var han mer livlig, spontan og åpen enn han er nå. Det at han har levd i et offentlig lys i en tredel av sitt liv, har nok forsterket det.

Sveinung lærte seg tidlig å lese, elsket Donald og var svært pratsom som liten. Foto: Privat

Rotevatn selv bekrefter at han var litt veslevoksen som barn.

– I familieselskaper satte jeg meg med de voksne og snakket med dem om politikk og samfunn i stedet for å sitte ved barnebordet og snakke om barne-TV. Sånn sett var jeg litt nerdete og annerledes.

På skolen stilte han masse spørsmål og ble lagt merke til. Asmund Solheim, som var norsklæreren hans på Eid ungdomsskole, har sagt dette om sin tidligere elev: «Eg hadde ikkje hatt han lenge i klasserommet før eg skjønte at eg ville komme til å sjå mye til han i framtida. At det skulle bli politikk, hadde eg ikkje trodd. Politiker er liksom ikkje eit yrke. Eg håpte at han ville gå vidare med universitetsstudium i norsk. Der var han verkeleg flink.»

Les også: Norge skjerper klimamålet

Det var ikke bare på skolen han var flink. Rotevatn var også en god musiker. Han spilte piano og tverrfløyte. Både moren og faren spilte i korps, og søsteren og broren ble senere profesjonelle musikere.

– Jeg var egentlig ganske flink og kunne valgt å satse på musikk, men jeg hadde ikke den dype interessen du må ha, søsknene mine lever for musikk, jeg er ikke helt der.

Rotevatn spiller fortsatt når anledningen byr seg. Her opptrer han i et bryllup for Unge Venstre-venner. Foto: Privat

Han sier det var foreldrene som ville at han skulle spille.

– Jeg ble tvunget i tidlig alder til å sitte på en scene foran veldig masse folk og gjøre noe jeg grudde meg veldig til, som typisk var å spille en klassisk pianokonsert. Jeg har opplevd mange ganger at det stokker seg helt. «Hvor var jeg nå?» Så blir det helt stille. Det er en forferdelig følelse, men også lærerikt.

– Det viktigste jeg lærte fra musikken var å få selvtillit, det å gå fram foran stupet. Jeg vet hva som er følelsen hvis det ikke går bra – og at det ikke er så farlig om det ikke går bra.

Nordfjordeid, som ligger i Stad kommune, har lenge vært en Venstre-bastion. Partiet er størst og har ordføreren. Moren har både sittet i kommunestyret og i fylkestinget, men hun tror ikke det har vært avgjørende for at sønnen ble politiker og valgte seg Venstre som parti. Rotevatn tror bakgrunnen har hatt litt å si.

– Jeg liker å tro at jeg ville hatt de samme verdiene og ment det samme om jeg hadde kommet fra Årdal. Men jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror sosial bakgrunn betyr noe. Det er klart det har noe å si.

Det var først da han flyttet til Bergen og begynte å studere juss at han meldte seg inn i Unge Venstre.

– Grunnen til at jeg troppet opp, var at jeg var ny i en ny by. Jeg var nettopp ferdig med førstegangstjenesten og hadde flyttet til Bergen. Jeg startet med blanke ark. Jeg meldte meg inn i studentorkesteret og så meldte jeg meg inn i Unge Venstre.

Flere år etter at han var ferdig i Garden kunne Rotevatn finne på å ta vendinger og drive drilleksersis med paraplyen når han for eksempel sto og ventet på bussen. Foto: Privat 

Flere av dem han traff på det første møtet, er nære venner i dag, deriblant Erlend Horn, som nå er finansbyråd i Bergen. Horn beskriver vennen som svært lojal, lyttende og seriøs – en som tar nye ting ekstremt fort.

– Han er definitivt opptatt av ting som ikke nødvendigvis skaper et enormt stort folkelig engasjement. Han er en prinsipiell type som dveler og stiller filosofiske spørsmål. Samtidig er han veldig glad i å ta seg en fest og bli kjent med folk. Så på folkelighetsskalaen ligger han vel et sted midt på treet.

Etter det første intervjuet, avtaler vi et nytt møte med Rotevatn i et forsøk på å få ham til å åpne seg litt mer. Men da vi kommer tilbake noen dager senere, er det en bleik og uvel statsråd som viser vei inn til kontoret. Rotevatn er blitt syk og burde vært hjemme, men når du er statsråd passer det nesten alltid dårlig å være borte fra jobb.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det hender han drømmer om mer fritid og helgefri, å ha en åtte til fire-jobb. Da skulle han begynt i korps igjen, laget mer mat hjemme, kanskje drevet med organisert idrett. Levd et helt vanlig liv.

– Nå må jeg stort sett være tilgjengelig hele døgnet, men sånn er det, og jeg synes det er grunnleggende kjekt å holde på med politikk.

– Hva er det som driver deg som politiker?

– Det er å skape et bedre liv for folk. Det høres litt pompøst ut, men jeg tror de fleste politikere drives av det. Så har vi ulike løsninger. Jeg tror på internasjonalt samarbeid, stor frihet i hverdagen og at vi må ta vare på miljøet. Det er vanskelig å drive med politikk om du ikke har den typen ideell motivasjon. Det er så lange dager, så mye kjeft å få, stress, så har du ikke den typen motivasjon, vil det nesten være rart å drive med politikk.

– Hva slags politiker vil du være?

– Jeg vil være meg selv. Jeg tilstreber å være en politikertype som er faktabasert og som virker gjennomtenkt. Rett og slett. En Venstre-politiker må forholde seg til verden sånn den er, ikke komme med lettvinte løsninger. Jeg vil gjerne være folkelig, men ikke populistisk, da forsøker du å være noe folk vil ha. Det er to veldig ulike ting. Vi får vel si det sånn.

Fem favoritter:

Musikk: Jeg er svak for Kaizers Orchestra.

Film: Det må bli Ringenes herre.

Bok: «Slåttekar i himmelen» - bøkene av Edvard Hoem.

Mat: Pinnekjøtt, rett og slett.

Sted: Jeg liker meg godt i Bergen.

Sveinung Rotevatn (32)

* Født 15. mai 1987.

* Jurist og politiker fra Nordfjordeid.

* Tidligere leder i Unge Venstre.

* Ble kåret til «årets europeer» av Europeisk Ungdom i 2012.

* Valgt inn på Stortinget i 2013, som tidenes yngste fra Sogn og Fjordane.

* Har skrevet boka «Liberalisme på norsk».

* Sittet i Venstres sentralstyre siden 2016 og vært statssekretær i både Klima- og miljødepartementet og Justisdepartementet.

* Utnevnt til ny klima- og miljøminister 24. januar i år.

* Blant favorittene til å ta over som leder i Venstre når Trine Skei Grande en dag går av.