Valget 2021

Hva slags klimapolitikk får Norge med de rødgrønne?

Arbeiderpartiet mener klima er den viktigste valgkampsaken, men har de rødgrønne med Ap og Sp i spissen en mer kraftfull klimapolitikk enn dagens regjering?

Johan Sverdrup er det tredje største oljefeltet på norsk sokkel. SV krever at det ikke gis noen flere nye letelisenser.

Det er ikke lett å få tak på hva slags klimapolitikk Norge får hvis den neste regjeringen blir rødgrønn. Mens SV vil ha full stans i oljeletingen, er Ap og Sp mer samstemte med Høyre. Under mandagens statsministerduell i regi av VG, svarte både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum kontant nei på spørsmålet om de vil gå inn for letestans på norsk sokkel.

Uenighetene mellom de rødgrønne partiene pipler fram i sak etter sak. Når det gjelder CO₂-avgiften, var Ap og SV enige med regjeringen i at avgiften skal tredobles fram mot 2030. Sp er sterkt imot. De er redd den vil ramme vanlige folk for hardt. Nå går også Ap inn for at bensin- og dieselprisene skal holdes nede i distriktene.

Partiene ser heller ikke ut til å være samstemte når det gjelder satsingen på å få ned trafikken i byene. Sps Ola Borten Moe uttalte nylig at pengene sitter altfor løst i byvekstavtalene, som skal bidra til at byene når målet om null vekst i persontrafikken. Sp har også uttalt seg sterkt kritisk til forslaget til nytt klimaregelverk som EU-kommisjonen la fram i juli. Ap støtter EUs klimaplan og mener det ikke er noe alternativ for Norge å velge den bort.

Alle de rødgrønne partiene er derimot enige om at det må satses på ny industri og flere grønne arbeidsplasser, men det vil også regjeringspartiene.

SV-leder Audun Lysbakken har forsøkt å samle de rødgrønne partiene før valget for å vise hva de faktisk er enige om, uten å lykkes.

I et forsøk på å få klarhet i hva som skiller den rødgrønne klimapolitikken fra regjeringens klimasatsing, har Dagsavisen utfordret Ap, Sp og SV og spurt partiene om hva de skal gjøre for å få utslippene mer ned enn det regjeringen har klart de siste årene. Hva vil de, hva er de enige om?

Aps klimaplan

Espen Barth Eide er klimapolitisk talsperson i Ap. Ikke overraskende mener han de rødgrønne vil få utslippene mer ned enn dagens regjering.

– Høyresidens svar er først og fremst at det skal settes en høyere pris på utslipp og så skal markedet stort sett løse hva man gjør. Vi er enig i at det skal bli dyrere å forurense, der er vi på lag, men i tillegg vil vi gjøre det lettere for folk å gjøre grønne valg, slik at man slipper å betale for utslipp, sier Barth Eide.

For Ap er det en viktig sak at staten skal inngå et såkalt klimapartnerskap med ulike sektorer i næringslivet. Ifølge Barth Eide skal de få på plass en serie forpliktende avtaler, der det settes konkrete mål for hvordan hver enkelt næring skal få utslippene raskere ned, og der man blir enige om hvordan den enkelte næring og staten kan samarbeide om å nå disse målene. Han mener denne tankegangen er i tråd med EUs grønne giv og Joe Bidens klimaplan for USA. For Barth Eide og Ap handler det om at staten må ta et større ansvar og innta en mer aktiv rolle i omstillingen.

– Høyresiden klamrer seg fast til et liberalistisk regime med stor tro på at markedet vil ordne dette alene, som store deler av verden har forlatt.

Jonas Gahr Støre og partikollega Espen Barth Eide mener klima er den viktigste saken de neste årene.

Han vektlegger også at de rødgrønnes klimapolitikk skal ta mer hensyn til at tiltakene ikke rammer dem som har dårligst råd hardest.

– Dette betyr at fellesskapet må stille opp og tilrettelegge, enten det er via infrastruktur, direkte støtte, lov- og regelendringer, konsesjonsprosesser, støtteordninger eller bidrag til teknologiendringer.

Han sier Sp og SV er enige med Ap i at det skal føres en mer aktiv næringspolitikk.

– Dette skal komme på toppen av at det skal bli dyrere å forurense. Summen av de to, vil bringe oss fortere mot målet enn om vi bare lar markedet ordne opp.

Ingen tro på rødgrønt klimaløft

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har ingen tro på at en regjering med Ap og Sp i førersetet vil føre til at utslippene går raskere ned.

– Nei, jeg tror dessverre ikke det. Det eneste jeg har fått med meg er at Sp og Ap springer rundt og snakker om alle som skal slippe å kutte utslipp. Sp er imot å tredoble CO₂-avgiften, Ap lover billigere bensin i distriktene. De rødgrønne gikk også sammen om at avfallsforbrenningsbransjen skulle slippe å betale for CO₂-utslipp. Vår beskjed er at det skal koste, sier han til Dagsavisen og legger til:

– Jeg tror dessverre at Sp og Ap er for opphengt i alle mulige særinteresser til at de vil klare å levere kraftfull klimapolitikk. Med alle mulige fritak på å betale CO₂-avgift, ser det stygt ut. Tallene taler også for seg. Utslippene har gått ned fire ganger så mye med denne regjeringen sammenlignet med hva den rødgrønne regjeringen som styrte før oss fikk til.

Regjeringen greide likevel ikke å nå utslippsmålet for 2020, som Stortinget har vedtatt i klimaforliket.

Ungdommer fra MDG overakte klimaforslag til Sveinung Rotevatn rett før han fikk rapporten fra FNs klimapanel.

Rotevatn har heller ingen tro på at Aps satsing på en aktiv næringspolitikk vil føre til store endringer.

– Ap har sprunget rundt i årevis og snakket om aktiv næringspolitikk. Det er helt umulig å forstå hva det betyr i praksis, dessverre.

I likhet med SV og MDG, vil Venstre og Rotevatn ha slutt på at det gis nye lisenser til olje- og gassutvinning.

– SV og MDG vil mye positivt, problemet er at de allerede har gitt nøkkelen til Ap. Slik jeg kan bedømme det, vil en Ap-Sp-regjering føre til at de blir enige om et lavere ambisjonsnivå, sier han og legger til:

– Vi har lagt fram en forpliktende plan for å kutte utslipp. I planen sannsynliggjør vi tonn for tonn hvordan vi skal greie det.

Sps hjertesaker

På Sps hjemmeside har partiet presentert sine hjertesaker i valgkampen. «Nær folk», «Heile Noreg», «Norsk mat», «Nei til EU», «Tryggleik» og «Norske arbeidsplasser». Klima er ikke nevnt med ett ord under noen av hjertesakene. Men Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Sp, vil ikke være med på at partiet er lite opptatt av klima i valgkampen.

– Jeg snakker klima hele tiden. Klima har fått bred plass i vårt program. Vi er opptatt av hvordan vi kan oppfylle målene i Parisavtalen. Det vil vi gjøre mest mulig effektivt, uten at det skaper nye sosiale og geografiske skiller, sier Arnstad og legger til:

– Vår klimapolitikk er nokså tydelig. Klima vil føre til omstilling på alle områder i samfunnet, men den må skje på en slik måte at vi ikke skaper større forskjeller på folk. Da kommer vi ikke til å få den folkelige oppslutningen om klimatiltakene som er helt nødvendig.


Marit Arnstad mener det er feil at Sp ikke er opptatt av klimapolitikk. Her er hun sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum.

På spørsmål om hvilke klimatiltak Sp går inn for som er mer offensive enn regjeringens politikk, nevner hun blant annet tiltak for ny grønn industriutvikling, et CO₂-fond som skal bidra til nullutslipp i tungtransporten og hva de vil gjøre for landbruket.

– Sp vil ha et slags landbrukets Enova, der bøndene kan søke om støtte til klimatilpasningstiltak ut fra sine behov. Det er lagt opp til at jordbruket skal redusere utslippene med fem millioner tonn innen 2030, men regjeringen har ikke fulgt opp med et eneste positivt tiltak for omstilling i næringen, sier Arnstad.

I likhet med Ap mener hun de rødgrønne skiller seg fra regjeringspartiene når det gjelder statens rolle i den grønne omstillingen av næringslivet. Arnstad lover at det skal settes av mer penger til å skape nye grønne arbeidsplasser innen industri, maritim sektor og transport, både til lands og vanns.

– Særlig til sjøs har vi mulighet for å skape ny industri knyttet til hydrogenbåter eller andre nullutslippsløsninger, sier Arnstad.

Tenkt å vinne oljekampen

Etter at FNs klimapanel la fram sin svært dystre rapport 9. august, har SV hamret løs på partiene som ikke vil gå inn for letestans på norsk sokkel, men partiet vil ikke stille ultimatum før valget.

– Vi vant kampen mot oljeselskapene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har tenkt å vinne denne kampen også. SV kommer aldri til å gå inn i en regjering som ikke sikrer store kutt i utslippene av klimagasser. Men letestans er ikke nok, vi er nødt til å gjøre mye mer enn det, sier Lars Haltbrekken i SV.

På spørsmål om hva som skiller klimapolitikken til de rødgrønne fra regjeringens, svarer han:

– I forbindelse med klimameldingen som ble behandlet tidligere i år ble vi, Sp og Ap enige om en rekke forslag til kutt. Blant annet står vi sammen om en langt mer omfattende satsing på karbonfangst og lagring enn regjeringen. Vi vil ha karbonfangst på forbrenningsanlegget på Klemetsrud, i Trondheim, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Fredrikstad.

SVs Audun Lysbakken og Lars Haltbrekken har fortsatt troen på at de skal vinne fram i saken om letestans.

Han viser til at de tre partiene også står «skulder ved skulder» når det gjelder å satse mer offensivt på energieffektivisering.

– Vi kan halvere energibruken i den norske bygningsmassen i løpet av noen tiår. Men da trengs det en konkret plan, og den vil vi lage sammen.

Han gjør det klart at den største konfliktsaken mellom de tre partiene, er oljepolitikken. Haltbrekken understreker at SV går til valg på at det ikke skal gis noen nye tillatelser til olje- og gassutvinning.

– Det er ingen tvil om at en rødgrønn regjering er avhengig av et sterkt SV for å lykkes i klimakampen, avslutter Haltbrekken.

– Startdato, ikke sluttdato

Men Sp vil ikke styre landet med SV, og ut fra det Ap har sagt i valgkampen så langt, er det lite som tyder på at SV får gjennomslag i sin viktigste sak.

I oljepolitikken er Barth Eide og Ap mer opptatt av «startdato for nye næringer enn sluttdato for gamle». Ap ønsker ifølge Barth Eide ikke en politisk vedtatt sluttdato for leting, men han påpeker at Norge må «tilpasse oljepolitikken til at etterspørselen vil falle nå som verden der ute avkarboniseres».

Men partiet har ikke foreslått å gjøre noe med leterefusjonsordningen, som betyr at staten tar det aller meste av risikoen når det letes etter mer olje. I fjor sikret Ap også flertall for en sjenerøs skattepakke til oljenæringen. Målet var å sikre at investeringene i olje og gass ikke går ned.

Barth Eide mener debatten heller bør handle om hvordan Norge raskt skal greie å komme i gang med alt Norge skal leve av etter oljen.

– Vi vil legge fram en ny petroleumsmelding for 2020-årene som tar inn over seg alle de nye trendene, som bidrar til å bygge bru fra dagens fossilindustri til nye grønne næringer, som reduserer Norges økonomiske klimarisiko og som skal sikre at Norge ikke låses inne i en fossiløkonomi som våre nærstående land i stadig større grad legger bak seg, sier han og legger til:

– 2020-årene vil kreve en minst like tydelig sosialdemokratisk hånd på rattet som da Gerhardsen bygde landet etter annen verdenskrig eller da Bratteli tok Norge inn i oljealderen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen