Politikk

Moxnes: - Det trengs flere politikere på Stortinget som tør å si nei når USA hisser til krig

Rødt vil ha et oppgjør med Norges deltagelse i både Afghanistan og andre kriger, og foreslår at det kan bli en del av forsvarskommisjonen som skal være på plass i løpet av høsten.

Også Raudt-leiar Bjørnar Moxnes kjem med løfter om CO2-rabatt, men vil målrette den mot personar som tener under 600.000 kroner. 
Foto: Torstein Bøe / NTB / NPK

I år har Nato lidt sitt verste nederlag i historien, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagsavisen. Det er 20 år siden Norge gikk inn i Afghanistan-krigen og også 10 år siden Norge var med på å bombe Libya.

– Gang på gang har skiftende regjeringer latt seg overtale av USA og Nato til å dra Norge inn i kriger som har ødelagt norske soldatliv og brakt død og lidelse over millioner av uskyldige i landene vi har bombet. Skattemilliardene har rullet inn til den gjennomkorrupte krigsindustrien, som har tjent seg søkkrike på lidelsene i Afghanistan, Libya, Syria og Irak, mens krigenes ofre overlates til seg selv og politikerne løper fra ansvaret, fortsetter Moxnes.

USA og Nato har hatt styrker i Afghanistan siden 2001, mens det var FNs sikkerhetsråd som i 2011 godkjente en internasjonal militærintervensjon i Libya. Nato tok ansvar for intervensjonen. 15 land deltok, deriblant Norge.

Rødt vil at forsvar av Norge skal prioriteres framover og går inn for at det tas et oppgjør med hva norsk deltakelse i internasjonale operasjoner har ført til.

– Et lyspunkt

Blant dem er krigen i Afghanistan, der USA og Nato i mai startet sin tilbaketrekking etter 20 år i landet. Målet har vært at de siste utenlandske soldatene skulle være ute innen september i år. For halvannen uke siden tok Taliban kontroll over hovedstaden Kabul.

I både USA og andre land har det den siste tida blitt stilt spørsmål ved hva som egentlig har blitt oppnådd i Afghanistan og hvordan tilbaketrekkingen ble gjennomført.

Også før Taliban igjen tok makta foreslo Rødt på Stortinget en uavhengig gransking av konsekvensene av den norske deltakelsen i internasjonale operasjoner fra 1991 og fram til i dag. Forslaget ble ikke vedtatt.

– De fleste partiene som har dratt Norge inn i den ene mislykkede krigen etter den andre, var svært lunkne, sier Moxnes.

Et lyspunkt var at Rødt fikk Aps støtte til å foreslå at forsvarskommisjonen som skal nedsettes i høst, også gis mandat til å evaluere hva som skjedde da Norge besluttet å gå inn i disse krigene, fortsetter han.

– Det kan bli begynnelsen på et nødvendig oppgjør.

Forsvarsdepartementet jobber med å forberede en forsvarskommisjon i tråd med Stortingets vedtak, opplyser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Opposisjonen har ytret ønske om at den settes sammen etter valget. Det etterkommer vi, sier han.

Fremmet på Stortinget

Tidligere i august, etter at Taliban inntok Kabul, tok både SVs Kari Elisabeth Kaski og Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt til orde for å se mer på Norges rolle i Afghanistan.

– Utviklingen i Afghanistan må føre til en grunnleggende diskusjon om bruken av militærmakt utenlands og deltakelsen vår i USA-ledede operasjoner, sa Kaski til Dagsavisen.

Hun trakk også fram Godal-utvalget, som evaluerte Norges engasjement i Afghanistan fram til 2014. Utvalget konkluderte i 2016 med at Norge hadde oppnådd lite i Afghanistan.

Aps Anniken Huitfeldt sa at etter 20 år med krig i Afghanistan, er det tid for en selvransakende diskusjon om Norge burde gjort noe annerledes. Godal-utvalget slo blant annet fast at Norge har vært en god alliert for USA. På spørsmål om vi var en for god alliert, svarte Huitfeldt at det aldri var noe alternativ:

– Taliban beskyttet internasjonal terror som angrep USA, men som like gjerne kunne ha angrepet oss. Det var selvforsvar, ikke bare blind lojalitet. Det var et angrep der mange tusen ble drept, og det kunne fortsatt hvis Taliban hadde fortsatt å beskytte al-Qaida.

Få uker etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makta i Kabul. Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.

Også Høyre står inne for at det var riktig å gå inn i Afghanistan, ifølge Aftenposten.

Sa nei

Rød Valgallianse, som Rødt het den gang, sa nei til Afghanistan-krigen i 2001. Moxnes trekker blant annet fram de drepte og skadde, blant dem norske soldater, når han oppsummerer hva krigen førte til. Over 170.000 mennesker er drept i konflikten, rundt 47.000 av dem sivile, ifølge en oversikt fra nyhetsbyrået AP.

Norske myndigheter har hatt mange muligheter til å trekke seg ut underveis, mener Rødt-lederen. De kan heller ikke si at de ikke visste, fortsetter han og viser til WikiLeaks-avsløringene. WikiLeaks offentliggjorde i 2010 hemmeligstemplet materiale om USAs krigføring i Afghanistan og Irak, deriblant opptak som tydet på at amerikanske styrker begikk krigsforbrytelser, skriver NTB. Lekkede rapporter avslørte blant annet drap på sivile.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ga i 2020 ordre om etterforskning av hvorvidt det er begått krigsforbrytelser i Afghanistan, og både amerikanske og afghanske styrker risikerer å bli etterforsket. Det samme gjelder Taliban.

– Vært ganske alene

Det er ikke bare Afghanistan og Nato-operasjonen der Rødt trekker fram på lista over norsk krigsdeltakelse i andre land. Bombingen av Libya i 2011 er også et eksempel på hvorfor partiet mener en gransking trengs. Moxnes er tydelig:

– Skal vi få et skikkelig oppgjør med galskapen, så trengs det også flere politikere på Stortinget som tør å si nei når USA hisser til krig, og der har Rødt hittil vært ganske alene.

Den internasjonale militærintervensjonen i Libya i 2011 skapte stor debatt. Da styrtet opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land Muammar Gaddafis regime. Siden har landet vært preget av kaos, og flere grupper kjemper om kontroll.

Et utvalg gransket Norges krigsdeltakelse, og et av hovedfunnene var at norske myndigheter hadde i liten grad en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen om å gå inn i konflikten ble tatt. Norske myndigheter baserte seg på vurderingen FNs sikkerhetsråd gjorde av situasjonen.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist