– Det er nød nok til alle, erklærer seksjonsleder Charlotte Johnsen ved infeksjonsavdelingen på Akershus universitetssykehus (Ahus).
Hun argumenterer for at deling av oppgaver mellom helsepersonell, som har gitt gode resultater, ikke skyver yrkesgrupper utover sidelinja.
– Vi opplever ingen profesjonskamp og har heller ikke skjøvet ut yrkesgrupper. Vi må huske at vi oppgavedeler for å øke kvaliteten på pasientbehandlingen, sier hun.
Sykehuset hadde denne uken besøk fra Fagforbundet, Stortinget og LO, der Fagforbundet-topp Mette Nord og SVs Marian Hussein har et klart budskap til helseminister Jan Christian Vestre (Ap):
Få private bemanningsbyråer ut av sykehusene og bruk heller eksisterende bemanning og kompetanse innen helse.
– Bruk de folkene du har, på en god måte, i gode team, så blir effekten god, sier Mette Nord, som er imponert over jobben Ahus har gjort og resultatene som er skapt på kort tid.
Foruten en markant forbedring i ventetid for pasienter, viser resultatet av en medarbeiderundersøkelse at sykepleierne har 30 prosent lavere opplevd arbeidsbelastning. Og sykefraværet er redusert med 7 prosent på ett år. I tillegg får de ikke lenger klager på responstid, som innebærer tilkalling til alt fra hjerteinfarkt til å strekke laken eller hente vann til pasient.
Stortingsrepresentant Hussein mener det viser at det vil lønne seg å gå bort fra bruken av innleid helsepersonell ved sykehus.
– Det er dyrt og Norge har brukt milliarder av kroner på det. Vi må få slutt på den kortsiktigheten som har preget Helse-Norge, sier Hussein til Dagsavisen.
Les også: Forskning: De nye generasjonene lever lenger, men med dårligere helse
Ansatte: – Trives bedre på jobb
Poenget med oppgavedelingen er at noen yrkesgrupper har kompetanse til å gjøre oppgaver som ligger til andre yrkesgrupper, eller kan få opplæring fordi de har lov til å utføre dem. Det frigjør tid til andre oppgaver.
Portører har kompetanse til å gjøre deler av sykepleiernes oppgaver, som å bistå i prøvetaking og matservering. Sykepleiere og fysioterapeuter har tatt over oppgaver de er kompetente til, som noe oppfølging av pasienter, fra leger.
– Vi har portører som er på vei mot pasientnære oppgaver, som for eksempel å sitte fastvakt hos døende og urolige pasienter, forteller Johnsen.
Ventetiden ved norske sykehus har i det siste økt med to dager sammenlignet med samme periode i fjor, viser nye tall for september. Regjeringen var raus med penger til å få bukt med ventetid og øke behandlingskapasiteten, da de nylig la fram sitt forslag til statsbudsjett.
Brutte frister for behandling har de siste årene kostet helsevesenet hundrevis av millioner kroner i året, kunne Dagsavisen fortelle i mars.
Det siste halvåret har Ahus redusert gjennomsnittlig ventetid fra 92 til 68 dager, antall ventende pasienter fra 909 til 192 samt antall fristbrudd fra 3.643 til 1.728.
– Vi var i gang med å oppfylle ventetidsløftet allerede før det kom i mai. Flere avdelinger ser gode resultater. Ett eksempel på hvordan det virker, er at fysioterapeuter vil stå for 4.000 konsultasjonstimer, som frigjør tilsvarende antall timer for de ortopediske legene, sier Ahus-direktør Øystein Mæland.
De ansatte opplever å ha en bedre arbeidshverdag på flere måter.
– Oppgavedelingen har gitt meg mer og bredere erfaring og et innblikk i hvordan alt fungerer. Jeg føler meg satt pris på og synes jeg har en mer interessant arbeidshverdag. Jeg føler et større ansvar og mer tillit, og får oftere tilbakemeldinger fra sykepleiere om at også de setter pris på jobben jeg gjør, forteller portør Elisabeth Jasmin Misund.
Sykepleier Tina Baardseth sier seg enig.
– Jeg har en mer positiv arbeidshverdag enn før, spesielt fordi jeg har mer tid til sykepleierfaglige oppgaver. I tillegg er hele arbeidsmiljøet blitt hyggeligere, alt er lettere og mindre hektisk. Vi merker at sykefraværet har gått ned og at trivselen har gått opp, sier Baardseth.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
– Kortsiktighet løser ikke krisen
Stortingsrepresentant Marian Hussein vil foruten oppgavedeling slå et slag for mer personal, bedre dialog med tillitsvalgte og andre gode virkemidler som hun mener er billigere og bedre.
– Innleie av bemanning hindrer at man satser på viktig kompetanse som allerede er der. Vi bør heller satse på slike eksempler som på Ahus, hvor de deler på oppgavene og bruker kompetanse og personell som vi har i Helse-Norge på riktig måte. Det fører også til bedre pasientbehandling og økt kvalitet. Kortsiktige løsninger gir ikke læringsgevinst og løser heller ikke krisen vi står i, mener Hussein, og fortsetter:
– Nå har vi jo sett et ganske godt eksempel på at det finnes en bedre løsning. Vi må også se på løsninger for å øke bemanningen og kompetansen hos eksisterende personell, og åpne for at folk tar utdanning og har mulighet til å få fagbrev på jobb.
– Men er det nok utdannede fagfolk i helse, og er det penger til å ansette nok folk?
– Det brukes jo mye penger på kortsiktige løsninger, ser vi, så da mener jeg at vi i stedet burde flytte de ressursene, sier Hussein.
Leder: Skader kanskje ikke å møte litt småsyk på skole eller jobb (+)
– Rett kompetanse på rett plass
Leder i Fagforbundet, Mette Nord opplever at stemningen for oppgavedeling i de ulike fagforeningene er god. Hun mener det ikke bør være vanskelig å få med seg fagforeningene og politiske partier.
– Det som er viktig nå er jo at man bruker kompetanse riktig og viktig. Det kan ikke være noe motsetning, verken mellom partier eller yrkesgrupper, at man sikrer at man har rett kompetanse på rett plass. Og at vi utvikler arbeidsplassen basert på team rundt pasientene, og på den måten får bedre pasientflyt, bedre bruk av folk og bedre utnyttelse av arbeidskraft, sier Nord.
Det kommer med noen kriterier, påpeker hun.
– Noen viktige ting må være på plass: Det er hele, faste stillinger, og at man bruker høyskole- og spisskompetansen riktig. Vi må satse på fagarbeidere og fagskoleutdanning som etter- og videreutdanning for dem, slik at man faktisk får en effektiv bruk av ressurser.
– Forsvinner ikke litt av poenget med fagkompetanse ved at flere kan dele oppgavene?
– Nei, snarere tvert imot. Det er jo egentlig hele poenget med oppgavedelingen – at man bruker kompetanse riktig. At man har godt utdannede folk som kan ulike deler, i stedet for at alle skal gjøre alt, for da vil egentlig alle gjøre alt litt halvt. Nå kan de faktisk konsentrere seg om det de er gode på, mener Nord, og viser til Ahus:
– Helsefagarbeidere har god kompetanse på sykepleierfaglige oppgaver. De kan ikke avlaste, men hvis de får brukt sin kompetanse, så kan sykepleieren bruke sin spisskompetanse. Hvis portørene kommer inn og gjør sine jobber med å få god kapasitet på de tekniske tingene, og kan avlaste prøvetaking og ulike ting, så får du også raskere tilgang på folk i stedet for at det er mangel på folk i alle bransjer, slutter Nord.
Les også: Kan hun ha knekt koden for 40 prosent av de sykmeldte?
Kommentar: Kjell Werner: Norsk arbeidsliv kan bli satt tilbake til 1978 (+)
