Norge har 13.500 tilrettelagte jobber for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Med over 370.000 uføre i Norge er behovet for varig tilrettelagt arbeid (VTA) stort. Arbeidsmarkedstiltaket er rettet mot personer som mottar uføretrygd, eller i nær fremtid ventes å få innvilget ytelsen, og som har behov for spesiell og tilrettelagt oppfølging.
– Vi har flere oppgaver og færre hender, det må løses. Allerede i dag er det mange tusen mennesker som får tilrettelagt arbeid – nå øker vi antallet med 500 flere plasser, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til Dagsavisen.
Richard fikk varig tilrettelagt arbeid
VTA-deltakere får tilbud om arbeid i forhåndsgodkjent virksomhet (VTA-S), som er opprettet med tilrettelagt arbeid som hovedformål – eller i ordinære virksomheter (VTO) som ansetter VTA-deltakere etter avtale med Nav. Torsdag besøkte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Quality hotell Olavsgaard på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune.
På kjøkkenet ventet Richard Remen (36) spent. Siden februar har han jobbet på hotellet, i 80 prosent stilling. Via Nav fikk han den tilrettelagte jobben i en ordinær bedrift.
Kjøkkensjef Lars Opheim skryter umiddelbart av arbeidet Remen gjør.
– Richard er en viktig brikke blant totalt 170 årsverk her på hotellet. Han utfører en «ekte» jobb her hos oss. Den dagen han ikke er på jobb må noen andre løse disse oppgavene. Richard er en lærevillig og interessert medarbeider vi setter stor pris på. I tillegg fungerer samarbeidet med vår lokale Nav-konsulent utmerket, sier Opheim.
Før omvisningen i kjøkkenet starter parerer Remen raskt:
– Kjøkkensjef Lars er den beste sjefen du kan få!
Deretter henvender Richard Remen seg til finansminister Vedum og peker samtidig på arbeidsminister Brenna.
– Deg kjenner jeg, men hvem er hun?
Slagsvold Vedum tar et raskt google-søk for å vise Remen hvor kjent Brenna er. Remen nikker gjenkjennende da Brenna dukker opp på et bilde sammen med statsminister Jonas Gahr Støre.
Med ansvar for den store oppvaskmaskinen og søppelpressene i bakgården har Remen fått en meningsfull hverdag.
– Min jobb er å holde orden på ting, sier han og insisterer på at arbeids- og inkluderingsminister Brenna skal trykke på startknappen til søppelpressa. Brenna og Vedum får også innsikt i hva Remen driver med på fritiden. Det innbefatter blant annet lufteturer med hund og kontroll på at oppussingen av hans egen nyinnkjøpte leilighet går som det skal.
---
Varig tilrettelagt arbeid
- Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak rettet mot personer som er uføre eller i nær framtid ventes å bli det, og som har behov for spesiell og tilrettelagt oppfølging. Deltakerne får tilbud om arbeid enten i skjermet (VTA-S) eller ordinær (VTA-O) virksomhet.
- Hvis en person får uføretrygd, men har mulighet til å gjøre tilpassede oppgaver, kan det være aktuelt med varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinær virksomhet. Tiltaksdeltakeren regnes som ansatt slik det er definert i arbeidsmiljøloven.
Kilde: NAV
---
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Brenna: – Vi må inkludere flere i arbeidslivet
Ifølge budsjettlekkasjen foreslår regjeringen en ekstrabevilgning på 73,5 millioner kroner til 500 flere VTA-plasser. Dette inngår i regjeringens fireårsplan. Tidligere i år uttalte Dag Sandvik i bransjeforeningen for tilretteleggingsbedrifter (ASVL) at regjeringen selv har dokumentert et behov for 1.000 nye tilrettelagte jobber i året, og mener tallet som nå foreslås er altfor lavt.
– Jeg vil ikke si at behovet for 1.000 plasser er rett eller galt, men det er faktisk ikke mulig å matematisk beregne hvor mange plasser man til enhver tid trenger eller kommer til å trenge ett år fram i tid. Det er den enkeltes behov som avgjør. For Richard Remen her på Olavsgaard er for eksempel en tilrettelagt arbeidsplass i ordinær virksomhet det riktige valget, mens det for andre passer bedre med andre typer tilrettelagte jobber, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) og fortsetter:
– Det må være i møtet med menneskene avgjørelsen om hva slags tiltak som er best gjøres. Blir vi sittende bare med tall kan vi komme til å bruke tiltakene feil. Det er ikke nødvendigvis slik at størst mulig økning i offentlig støtte alltid er til det beste for den enkelte.
Brenna viser også til at det de siste ti årene har vært en gjennomsnittlig vekst i VTA-plasser på rundt 360 i året. Dermed er den planlagte økningen sterkere enn gjennomsnittsveksten de siste ti årene.
Brenna er opptatt av samspillet mellom det offentlige og bedriftene som blir med på VTO-tiltak (varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet).
– Jeg tenker det er en stor berikelse for bedrifter som har VTO-deltakere. Vi må inkludere flere i arbeidslivet, men samtidig er det viktig at man ikke setter på flere tiltak enn nødvendig. Baksiden av et høyproduktivt arbeidsliv er at vi «støter» ut enkelte mennesker, noe som igjen gjør at vi blir mindre produktive som samfunn – fordi mange står utenfor arbeidslivet. Steg for steg gjør vi arbeidslivet smalere, derfor er det viktig med VTA og VTO-tiltak, men vi må tenke helhetlig og møte hver enkelt sine behov, avslutter arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
---
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Tilrettelagt arbeid i forhåndsgodkjent virksomhet og ordinær virksomhet
- Regjeringen foreslår å styrke varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 500 nye plasser i 2025. Det går både til VTA – og VTO-plasser.
- De siste ti årene har gjennomsnittlig vekst i VTA-plasser vært rundt 360 i året.
- I august 2024 var 13.549 på VTA, herav 3.920 (29 prosent) i ordinær virksomhet og resten i forhåndsgodkjent virksomhet.
- Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler tiltaksmidlene til de ulike fylkesregionene i NAV. Nav-fylke fordeler midlene til de enkelte forhåndsgodkjente virksomhetene.
- I VTA i forhåndsgodkjent virksomhet jobber deltakere ved en bedrift som har tilrettelagt arbeid som hovedformål og som er innrettet mot dette. Tilskuddet fra Nav er vesentlig høyere enn for VTA-O, oppfølgingen tettere og tilretteleggingen for brukerne mer omfattende.
- Plasser i VTA i ordinær virksomhet opprettes etter avtale mellom Nav og den enkelte bedrift. Bedriften forutsettes å oppnevne en fadder som skal følge opp deltakeren – i tillegg følger en kontaktperson fra Nav opp tiltaket. Tilskuddet er vesentlig lavere enn for forhåndsgodkjente virksomheter, men oppfølgingen er også mindre omfattende Det jobbes for tiden med å etablere en ordning med forsterket oppfølging for deltakere i VTA-O.
- Noen kommuner kjøper «VTA-plasser» av forhåndsgodkjente virksomheter (som stort sett er kommunalt eid). Nav finansierer ikke disse plassene og har ikke noe ansvar for dem. Juridisk sett er ikke dette en del av VTA-tilbudet, selv om det kan være liten forskjell for brukeren.
---
