Politikk

Nå vokser arbeidsledigheten blant unge – LO krever grep

Med unntak av under pandemien og oljeprisfallet på midten av 2010-tallet har det ikke vært registrert høyere arbeidsledighet hos unge i Norge noensinne.

Statistikk etter statistikk viser at norsk ungdom sliter stadig mer. Seinest i midten av august kom tall fra Nav som viser at hele 111.000 unge i alderen 20-29 år står helt uten jobb og studieplass. Denne uka kom tall fra Riksrevisjonen som viser en dobling i antallet unge uføretrygdede siden 2010.

Kan noe av problemet være at det rett og slett er for få jobber å få for norske unge? Hvert kvartal publiserer SSB sin AKU-undersøkelse, som blant annet kartlegger arbeidsledighet. De siste publiserte tallene viser at arbeidsledigheten blant unge nå er skyhøy.

Det offisielle tallet for arbeidsledighet blant unge i aldersgruppa 15-24 år er nå 13,8 prosent. Det sesongjusterte tallet er 12,9 prosent. Dette er rekordhøyt.

For å regnes som arbeidsledig i SSBs statistikker fordrer det at du både kan og vil jobbe, at du aktivt forsøker å få deg en jobb, og at du kunne tatt deg en jobb dersom du fikk tilbud om en. Se mer i faktaboks.

Mangel på arbeidskraft

At ungdomsledigheten er så høy som nå er svært uvanlig i Norge. Siden SSB begynte å måle ungdomsledighet i 1997, finner vi kun to perioder tidligere der den har vært høyere: Under pandemien og i kjølvannet av oljeprissmellen på midten av 2010-tallet (se fakta).

LO-sekretær Trude Tinnlund er bekymret.

– Det kan være flere ting som skjuler seg bak disse tallene, for eksempel at flere unge har valgt å komme seg opp av kjellerstua og melde seg arbeidsledige. Men det er uansett et veldig høyt tall. Særlig fordi det er mangel på arbeidskraft i det norske samfunnet. Vi mangler 90.000 fagarbeidere! sier Tinnlund.

LO-sekretær Trude Tinnlund mener det er viktig å reformere arbeidsmiljøloven for å sikre flere fast ansettelse før løsarbeidersamfunnet får fotfeste i Norge.

Tinnlund har rett i at noe av grunnen til at ledigheten blant unge er så høy nå er fordi flere unge i aldersgruppa 15-24 har meldt seg til tjeneste i arbeidsmarkedet. Men det forklarer likevel ikke hele veksten.

---

Ungdomsledighet i Norge

  • 13,8 prosent av Norges unge mellom 15 og 24 år er nå arbeidsledige, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse. Det sesong- og bruddjusterte tallet er 12,9 prosent ungdomsledighet.
  • Under pandemien var arbeidsledigheten i denne aldersgruppa på det meste 14,6 prosent. Under oljeprisfallet på midten av 2010-tallet var ungdomsledigheten på det meste 13,5 prosent. Hvis du tar pandemien og oljeprissjokket ut av regnestykket har det aldri vært målt høyere ungdomsledighet enn i dag. SSBs tall strekker seg tilbake til 1997.
  • SSB definerer arbeidsledige som «personer som ikke utførte betalt arbeid og som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Alle de tre kriteriene må være oppfylt samtidig».
  • Arbeidsledighet regnes i prosent av arbeidsstyrken, altså av alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. I absolutte tall er det nå 57.000 i aldersgruppa 15-24 som regnes som arbeidsledige. Dette er rekordhøyt. Under pandemien var det på det meste 56.000 arbeidsledige unge. Under oljeprisfallet var det på det meste 55.000 arbeidsledige unge.
  • Arbeidsstyrken i aldersgruppa 15-24 var i 2. kvartal 2024 på 441.000 personer. Dette tallet har heller aldri vært høyere. En viktig grunn til den økte ungdomsledigheten er dermed at flere unge melder seg til tjeneste i arbeidslivet.

---

Nå legger LO press på regjeringen og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Hun har lenge varslet en ny arbeidslivsmelding, som skal hjelpe flere folk ut i jobb. Denne er forventet å bli lagt fram rett rundt hjørnet.

– Det har kommet noen lekkasjer om innholdet allerede. Brenna vil gjøre et forsøk med et ungdomsprogram som kombinerer inntektssikring med aktivitetskrav. Det er spennende. Jeg har store forhåpninger til at et skikkelig krafttak vil hjelpe unge til å ta i bruk mulighetene sine. Forhåpentligvis vil også ungdomsgarantien legge større vekt på kompetanseheving og å fullføre utdanning, sier Tinnlund.

Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

Peker på arbeidsgiverne

I fjor trådte regjeringens ungdomsgaranti i kraft. Ungdomsgarantien er en ordning der unge under 30 år får ekstra tett oppfølging fra Nav for å sikre dem en utdanning eller jobb. Siden garantien ble innført har altså både utenforskapet og arbeidsledigheten blant unge vokst.

Tinnlund er tydelig på at vi ikke skal felle noen nedslående dom over regjeringens ungdomsgaranti ennå.

– Ungdomsgarantien er full av potensielt kraftfulle virkemidler. Vi har kjempet i mange år for at folk skal kunne opparbeide seg kompetanse og utdanning som arbeidsmarkedstiltak. Vi må klare å skolere de som står utenfor inn i varig arbeid. I dag ser vi også en mismatch mellom hvilken kompetanse folk har og hva arbeidslivet trenger. Det har ikke samfunnet råd til å sitte å se på. Vi må legge til rette for flere fleksible løp for å hjelpe folk fra utenforskap og inn i varig arbeid.

Hun legger også press på arbeidsgiverne.

– Jeg håper nå både det private næringslivet og det offentlige åpner opp og legger til rette for et skolerende løp for de som har havnet utenfor. Kompetanse er løsningen på veldig mange av de utfordringene vi ser nå.

Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)

– Henger sammen

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna deler Tinnlunds bekymring over at ungdomsledigheten vokser.

– Det Tinnlund peker på er kjernen i det vi skal løse i den stortingsmeldinga. Vi vet at samfunn med høy ungdomsdeltakelse i arbeidslivet også har høy yrkesdeltakelse blant de voksne. Dette henger sammen, sier hun, og legger til:

– Vi skal definitivt følge nøye med. Vi vet at i et arbeidsmarked der arbeidsledigheten går litt opp og ned er det ofte de yngste som ryker ut først. Når arbeidsmarkedet for unge er tøft er det en grunn til å følge med på arbeidsmarkedet for øvrig.

Disse tallene fanger opp arbeidsledighet, men ikke generelt utenforskap blant unge, for eksempel som følge av sykdom.

– Jeg er aller mest urolig for de unge som over tid står utenfor både arbeid og utdanning. Det er en form for dobbelt utenforskap. De går både glipp av viktig kvalifisering og de går glipp av å være en del av arbeidsstokken, som er bra for hver og en av oss og for samfunnet. Jeg mener det er et mål at flest mulig unge mennesker er i jobb. Tall fra SSB for 2. kvartal viser at av unge som er ledige i alderen 15-24 år er det hele 85 prosent som går på skole. Det er kanskje naturlig at noen som er i et utdanningsløp ikke er like fleksible og tilgjengelige i arbeidsmarkedet. Men det er et mål at unge folk skal fullføre skole og utdanning og komme seg i jobb, sier Brenna.

Når vi snakker om ungdomsledighet mener Brenna det er et lite bomskudd å snakke om ungdomsgarantien, som er en kombinasjon av tiltak for å hjelpe ungdom som har helt eller delvis falt utenfor, for eksempel på grunn av helseproblemer eller manglende skolegang.

– Jeg tror det er litt for tidlig å si absolutt om hvordan den virker. Men at folk under 30 i dag blir møtt på en bedre måte hos Nav enn tidligere er jeg sikker på.

Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)

Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: – Det er så trist å lese disse historiene (+)

Mer fra Dagsavisen