– Jeg mener vi er nødt til å ha en større diskusjon om EØS-avtalen i Norge. Vi er nødt til å utrede alternativer som styrker norsk selvråderett, samtidig som vi sikrer eksportadgang til EUs indre marked, sier Andrine Hanssen-Seppola, leder i Senterungdommen til Dagsavisen.
Som Dagsavisen skrev mandag har NHO bestilt en rapport i anledning at EØS-avtalen fyller 30 år. De ba ekspertene i Menon Economics regne på konsekvensene av EØS-avtalen for norsk næringsliv.
Konklusjonen var tydelig: EØS-avtalen har tjent det norske næringslivet og samfunnet svært godt. Bare i 2023 eksporterte Fastlands-Norge varer og tjenester for 675 milliarder til EUs indre marked. Rundt 410.000 årsverk er direkte knyttet til eksport til EU.
– Nå må vi legge debatten om vi skal ha en EØS-avtale eller ikke bort en gang for alle, var NHO-direktør Ole Erik Almlids konklusjon etter å ha lest rapporten.
Den konklusjonen imponerer ikke EØS-motstanderne i Senterungdommen, Senterpartiets ungdomsorganisasjon.
– Den konklusjonen fra NHO er ganske hodeløs. Fordi EØS-avtalen omfatter mye mer enn bare handel. Norge tjener veldig mye penger på å selge olje og gass til Europa akkurat nå. Det tror ikke jeg handler om at EØS-avtalen er den beste avtalen for norsk økonomi. Det reflekterer bare tida vi lever i, sier Hanssen-Seppola.
Nasjonale interesser
Hun kaller NHOs inngang til EØS-spørsmålet for «naiv».
– De sier i praksis at EØS-avtalen kun omfatter handel. Men det gjør den ikke. Det er en utrolig omfattende avtale, som blant annet handler om strøm, energi og nasjonal selvråderett. Ja, Europa er en kjempeviktig handelspartner for Norge. Men vi må ha en avtale som er like bra for begge parter.
– I dag er vi i en situasjon der vi har adgang til det indre markedet, men vi er samtidig nødt til å gi fra oss makta til å bestemme over saker jeg mener norske folkevalgte bør bestemme. En avtale med Europa kan ikke frata Norge muligheten til å ivareta nasjonale interesser, sier Hanssen-Seppola.
---
Hovedfunnene i Menon Economics’ rapport
- 2/3 av norsk eksport går til EU/EØS. I 2023 representerte dette en verdi på 1.600 milliarder kroner. Fastlands-Norges eksport til det indre markedet, altså eksport ekskludert olje og gass, beløp seg til 675 milliarder kroner. Det er den høyeste fastlandseksporten til det indre markedet noensinne.
- Eksport understøttet cirka 630.000 årsverk i Norge i 2023. Av dette understøtter eksport til EU/EØS-landene rundt 410.000 årsverk, noe som tilsvarer omtrent 65 prosent av alle årsverk understøttet av eksport.
- Eksport til EU/EØS per sysselsatt er betydelig høyere for distriktskommuner. Det indre markedet er også betydelig viktigere. Etterspørsel fra EU/EØS-land er derfor viktigere for arbeidsplasser i distriktene enn i sentrale kommuner.
- Vestland er det fylket som eksporterte mest til EU/EØS i 2023 til en verdi på 130 milliarder kroner. Møre og Romsdal har størst andel av sysselsatte understøttet av eksport
- I 2023 var kraftintensiv industri (for eksempel aluminiumsproduksjon) Norges største eksportnæring utenom olje og gass til EU/EØS-landene, med en eksportverdi på over 130 milliarder kroner. Kraftintensiv industri var etterfulgt av maritim næring og sjømatnæringen, med henholdsvis 110 og 100 milliarder kroner i eksportverdi
---
Et av hovedpoengene i rapporten er at de norske kommunene og regionene som særlig drar nytte av norsk eksport til EU er små, grisgrendte kommuner. For å si det litt forenklet, jo mindre folkerik en kommune er, jo større andel av arbeidsplassene er tilknyttet eksportnæringer.
Å ta vare på folk i små kommuner har lenge vært et hovedpoeng for Senterpartiet, som har hatt «tjenester nær folk» som et motto i en årrekke.
– Vi ønsker fortsatt handel med Europa, sier Hanssen-Seppola, men presiserer:
– Når vi ser hele EØS-avtalen under ett finnes det selvfølgelig noen goder. Men når vi mister kontrollen over strømprisene i Norge går det også ut over næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. Det blir en hul framstilling av fakta.
Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)
– Ensidig framstilling
Hun trekker fram at det er naturlig at NHO kun ser på hva næringslivet kan tjene på EØS-avtalen, men at det er politikernes oppgave å også se på andre sider av EØS-avtalen.
– NHO har en ganske ensidig framstilling. De vurderer ikke for eksempel utfordringene knyttet til arbeidslivet, like rettigheter, HMS eller alle milliardene Norge bidrar med gjennom EØS-midlene, som brukes på mye rart. De vurderer heller ikke nasjonal kontroll over krafta. Dette er hensyn vi må ta framover.
Senterpartiet og Senterungdommen har lenge vært kritiske til Norges tilknytning til EUs energiunion og eksport av norsk kraft til EU, som de mener gjør norsk strøm dyrere for forbrukere og bedrifter her hjemme.
Senterungdommen ønsker seg altså en handelsavtale med EU, som gir oss tilgang på det indre markedet, uten alle andre pålegg, direktiver og forordninger som de mener ikke tjener Norge, som den omdiskuterte fjerde energimarkedspakke, som ligger på regjeringens bord.
I vår leverte EØS-utvalget en utredning som konkluderte med at det var urealistisk å få til, at EØS-avtalen var langt bedre enn handelsavtalene Storbritannia, Canada og Sveits har med EU.
Hanssen-Seppola mener likevel at Norge har så gode kort på hånda at det vil være mulig å forhandle seg fram til en bedre handelsavtale med EU.
– Jeg mener vi er i en god situasjon til å reforhandle EØS-avtalen nå, på grunn av den store betydningen Norge har for Europa. Ikke fordi jeg mener Norge skal være krigsprofitører, vi skal fortsette å være en rettferdig og demokratisk leverandør av olje og gass til Europa. Men de norske folkevalgtes oppgave er å ivareta det norske folket. Da er det riktig å reforhandle EØS-avtalen.
Les også: Harris tar grep i kampen mot Trump: – Et «olympisk lag» (+)
Les også: Ødelagt døgnrytme: – Handler ikke om at tenåringene er slappe (+)
