Byrådet ville jage hver femte bil ut av Oslos gater. Det har de ikke klart

Bompengene i og rundt Oslo har gått opp. Hundrevis av parkeringsplasser er blitt fjernet, og i deler av Oslo er det innført beboerparkering. Veier er blitt snevret inn, og fartsgrensene er satt ned flere steder. I stedet har det blitt bygget sykkelfelt, bredere fortau og satset mer på kollektivtrafikk.

Alt dette er en del av byrådets plan om å få ned biltrafikken i Oslo. I byrådsplattformen skriver det rødgrønne byrådet at planen er å redusere biltrafikken i Oslo med en tredjedel innen 2030 sammenliknet med 2015-nivå, og 20 prosent innen utgangen av 2023.

Men hvordan ligger egentlig byrådet an med målet om å få ned biltrafikken?

Det finnes ingen gode, nøyaktige tall på hvor mange biler som i snitt kjører i Oslos gater hver dag. Dermed finnes det ingen nøyaktig fasit på om byrådet er i rute med å nå målet sitt.

Noen tall finnes likevel. Og de viser at folk kjører omtrent like mye bil i Oslo i dag enn da de rødgrønne vant makta i 2015.

Vegvesenets tellere

Vegvesenet har en rekke tellepunkter rundt omkring i og rundt Oslo for å kartlegge biltrafikken i hovedstaden. Hvis vi tar utgangspunktet i tre av de største tellepunktene, hovedfartsårene inn og ut av byen, viser tallene at byrådet har langt igjen for å nå sine egne mål.

• Ved Klemetsrud på E6 sør for Oslo finnes kun data for 2016 og fram til i dag. I 2016 var det i gjennomsnitt 47 411 passeringer inn til byen om dagen. I 2023 var tallet 52 421.
• På E6 ved Furuset inn til Oslo var det i 2016 44 605 daglige passeringer. I 2022 var tallet 45 966.
• På E18 vestover ved Høvik var det i 2015 i snitt til sammen 90 776 passeringer med personbil om dagen. I 2022 var tallet 89 621.

Hvis vi tar en kikk på tellerne rundt noen sentrale trafikknutepunkter inne i byen viser tallene omtrent det samme:

• På ring 3 mellom Storo og Sinsenkrysset var det 51.851 passeringer om dagen i 2015. I 2022 var tallet 50.828.
• I Hammersborgstunnelen var det i 2014 (data for 2015 finnes ikke) 14.172 passeringer. I 2022 var det 13 291.
• Langs Griniveien på Røa var det 13.188 passeringer i 2015 mot 10.913 i 2022.

Datasettene for Oslo sentrum er i stor grad unøyaktige og ikke komplette, blant annet fordi noen er flyttet, stengt eller kun åpnet for få år siden. Men det kan virke som biltrafikken innenfor ring 1 har gått ned. Du kan selv utforske de ulike tellepunktene i Vegvesenets statistikkbank på trafikkdata.no.

Tilbake til start

Samtidig som biltrafikken i Oslo har stått på stedet hvil eller gått noe opp siden 2015, har jo byen vokst med over 61.000 innbyggere på samme tid. Hvis du ser på andelen Oslofolk som i spørreundersøkelser svarer at de bruker bilen daglig har prosenttallet mellom 2015 og i dag gått ned fra 31,9 prosent til 29,0 prosent.

Et annet tallsett som kan gi oss en indikasjon på trafikken i Oslo er hvor mange biler som kjører gjennom bomringen hver dag. Hvis du ser på Osloringen, altså bomringen som omkranser byen, viser tallene at trafikken gikk noe ned før pandemien.

Under pandemien tok biltrafikken seg derimot opp igjen, og biltrafikken gjennom Osloringen er i dag bittelitt lavere enn den var i 2015.

– Det er første gang Oslo har et trafikkreduksjonsmål. Vi lå bedre an før 2020, men rykket nærmest tilbake til start på grunn av pandemien. Derfor må vi gjøre veldig mye mer fremover, sier Sirin Stav.

Hun er byråd for miljø og samferdsel for MDG, og en av arkitektene bak målet om å få ned biltrafikken i Oslo.

I Oslo sentrum derimot, viser bompengetallene at trafikken faktisk har gått vesentlig ned. Mellom 2016 og 2019 forsvant 28 prosent av bilene, viser en rapport fra Sweco fra 2020. Det er nettopp i sentrum byrådet har innført de tøffeste trafikkreduserende tiltakene, som fjerning av parkeringsplasser, endrede kjøremønstre og stenging av gater og bedre tilrettelegging for sykkel og gange.

[ Mener et byrådsskifte kan sette stopper for jobbsatsingen ]

Pandemi og bompenger

Så hvorfor går ikke biltrafikken i Oslo vesentlig ned, selv om dette er et uttalt politisk mål og byrådet har tatt hele verktøykassa i bruk?

Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI) Aud Tennøy sier det ikke finnes noe enkelt, eksakt svar på spørsmålet. Hun viser til at trafikken i osloområdet flatet ut rundt 2018-2019 etter mange års kontinuerlig vekst. Det skjedde samtidig som Oslo og Akershus opplevde stor befolkningsvekst.

– Det tyder på at den gjennomsnittlige innbyggeren i Oslo og Akershus reiste mindre med bil. At trafikken på de store innfartsveiene stabiliserte seg på tross av sterk befolkningsvekst og at den gjennomsnittlige bilbruken gikk ned, er en stor endring i seg selv, sier Tennøy.

Samtidig som biltrafikken stabiliserte seg så forskerne at antallet kollektivreiser gikk kraftig opp. Det ga tegn til at man kunne forvente en trafikkreduksjon de kommende årene.

– Men så kom pandemien, og folk måtte endre sine reisemønstre betraktelig. Veldig mange færre reiste kollektivt, og en del av disse begynte å kjøre bil til jobb og andre steder i stedet for å reise kollektivt. Mange kjøpte elbil. Endringene i reisemønstre under pandemien preger nok fortsatt reisevaner og trafikkmengder i dag, forklarer Tennøy.

En annen forklaring kan handle om hvordan kommunene rundt Oslo utvikler seg. Det er sterk befolkningsvekst også utenfor kommunegrensa, og mye av trafikken i Oslo, ikke minst på de store hovedveiene, er skapt av folk fra nabokommunene som reiser til eller gjennom Oslo.

– Oslo kan styre sin arealutvikling mot fortetting og transformasjon i områder hvor folk kan gå og sykle til mange daglige gjøremål og har god kollektivtilgjengelighet på lengre turer, de kan styre parkeringsnormer ved nybygg, fjerne gate- og overflateparkering, innføre beboerparkering og legge bedre til rette for gåing og sykling, men de kan ikke styre hva nabokommunene gjør, sier Tennøy.

Hun trekker også fram rabatt for elbiler i bomringen gjør at bompenger ikke er et like sterkt virkemiddel som det kunne vært.

[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]

Kjører på

Selv om byrådet ikke ligger an til å nå trafikkreduksjonsmålene for 2023, har Stav og byrådet planen klar for hva de vil gjøre i årene som kommer for å sørge for at trafikken faktisk går ned, dersom de får fornyet tillit ved valget på mandag.

– Det viktigste vi gjør fremover er å satse tungt på å gjøre det enklere og tryggere for folk å gå, sykle og reise med kollektivtransport. Sykkelsatsingen må gires opp, og vi må prioritere både flere kollektivavganger og billigere månedskort for alle. Et av MDGs viktigste valgløfter er å kutte prisen på månedskort med 40 prosent, sier Stav.

Hun trekker også fram tilrettelegging for bildeling, for eksempel ved å reservere parkeringsplasser for delebiler. Byrådet vil legge til rette for minst 5000 flere delebiler i Oslo.

– Vi må også trappe opp arbeidet med trafikksikkerhetstiltak som også bidrar til trafikkreduksjon. Vi må redusere fartsgrensene flere steder, stenge gater for gjennomkjøring, og etablere fartshumper, kryssinnstramminger og innsnevringer av veibanen, sier Stav.

[ Her står slaget om byrådsmakta nå ]