Pengene kommer i form av ENØK-midler som kommunene kan søke på, for å redusere energiforbruket i for eksempel kommunale utleieboliger eller eldrehjem, forteller olje- og energiminister Terje Lien Aasland til Dagsavisen.
– Vi er veldig opptatt av energieffektivisering, og vi vil hjelpe folk med lav inntekt i en situasjon der det er behov for å spare strøm og der strømprisene er veldig høye, sier Aasland.
I statsbudsjettet for 2023 bevilget regjeringen 160 millioner til Husbanken som kommunene kunne søke på for å energieffektivisere for eksempel kommunale utleieboliger eller eldreboliger. Pengene har vist seg å være svært populære, så i revidert legger altså regjeringen 100 friske millioner på toppen av dette.
– Dette er folk som leier og som egentlig ikke verken har økonomisk bæreevne eller mulighet til å gjennomføre ENØK-tiltak selv fordi de ikke eier boligen de bor i selv. Vi er opptatt av å få ned strømkostnaden for de, og å gjøre hverdagen enklere og sørge for at de også er med på det mange gjør rundt ENØK, sier Aasland.
[ Det er en historie om Støres Ap som ikke fortelles ]
Vinn-vinn
Han forklarer at det kan være snakk om tiltak som å skifte eldre dører og vinduer, etterisolering, styringssystemer, varmepumper eller bytte gammelt elektrisk utstyr som varmtvannsberedere med nye energieffektive løsninger.
– Dette er en viktig og konkret handling for å få strømkostnadene ned for de med lav inntekt og som leier bolig, sier Aasland.
Han håper denne type penger gjør at kommunene kan sette energieffektivisering av sine utleieboliger høyere på prioriteringslista.
– Det er en vinn-vinn situasjon. Vi motiverer kommunene til å gjøre ENØK-tiltak i kommunale boliger, og de som sitter som brukere av disse boligene får lavere strømregning, sier statsråden.
[ Brenna enig med Helga Pedersen: – Krise ]
Landsmøtet
Torsdag formiddag åpnet Arbeiderpartiet sitt landsmøte. Strøm, strømpriser og energiproduksjon blir blant hovedtemaene, og det er knyttet store forventninger til om landsmøtet klarer å finne gode løsninger på strømkrisa og de løpske strømprisene som har feid over hele Europa i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.
– Jeg håper at Arbeiderpartiet igjen klart og tydelig stadfester at i Norge skal tilstrekkelig tilgang på rimelig fornybar energi være et konkurransefortrinn. At vi er tydelige på at vi trenger å bygge ut mer kraft, som den storstilte satsinga på havvind, mer av landbasert vindkraft, solkraft eller oppgraderinger og utvidelse av vannkrafta. Vi må komme raskere i mål, sier Aasland.
Han er ikke nervøs for at det skal bli et slags stømopprør på landsmøtet, for eksempel ved at et flertall insisterer på å innføre et toprissystem for strøm, slik blant andre leder i Fellesforbundet og sentralstyremedlem i Ap Jørn Eggum har tatt til orde for. Han ønsker makspris for strøm inntil et visst forbruk, men dyrere strøm for de som bruker veldig mye strøm til for eksempel luksusforbruk.
– Jeg har utfordret Fellesforbundet på det mange ganger. Hvor skal grensa i et toprissystem gå? Mellom 2000 kWh? Eller 1500? Vi ser av tall fra SSB at alle inntektsgrupper bruker mellom 1000 og 5000 kWh. En deling i toprissystemet må ligge et sted mellom der, og da vil du ramme også folk med lav inntekt og dårlig råd. Det kan være folk med mange unger og som må vaske mye klær og bruke tørketrommel, og som kanskje har en gammel elbil de må lade. Vi må ha et system som er rettferdig tvers igjennom. Det klarer ikke Fellesforbundet å forsvare med sitt toprissystem, sier Aasland, og legger til:
– Men jeg gleder meg til diskusjonene. Jeg er mest opptatt av å gi husholdningene forutsigbarhet og trygghet gjennom at vi ikke skal velte en utilbørlig stor byrde på folks privatøkonomi mens strømprisene er som de er.
[ I Stange er Arbeiderpartiet nærmest en religion. Nå kan bastionen falle ]
[ Ber Raymond garantere for at Rødt ikke blir en del av byrådet ]
