Regjeringen sa nei til atomvåpen-rapport: «Prosjektet kan bidra til en ytterligere polarisering»

Verdens ni atommakter nekter å slutte seg til FNs traktat om atomvåpenforbud. Også Nato-land som Norge sier nei til denne avtalen. Nå opplever de norske organisasjonene som arbeider for kjernefysisk nedrustning og mot atomvåpen at Utenriksdepartementet (UD) kutter eller reduserer støtten til dem. Særlig reagerer Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin sterkt på en UD-formulering i avslaget på støtte til en rapport om atomvåpenforbudet: «Dette er en traktat Norge ikke støtter, og prosjektet kan bidra til en ytterligere polarisering i nedrustningsdebatten».

– Vi er fullstendig klar over at Norge har sagt at de ikke skal slutte seg til atomvåpenforbudet. Vi utfordrer ikke det, sier Westhrin til Dagsavisen.

– Uansett hva man mener om forbudet, så trenger man så mye kunnskap, fakta og dokumentasjon som mulig. I stedet forsøker regjeringen å ensrette debatten, noe som overrasker oss og gir oss grunn til bekymring.

[ Hvor stor er faren for atomangrep? ]

Norge var pådriver

Det hører med til historien at det var Norge og den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen som i sin tid var en pådriver for det humanitære initiativet som satte i gang prosessen med å få i stand en FN-traktat om atomvåpenforbud. I Hurdalsplattformen står det dessuten at regjeringen vil styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning, og i budsjettforliket med SV før jul økte regjeringen størrelsen på potten organisasjonene kan søke på, fra 5,5 til 15 millioner. Westhrin sier til Dagsavisen at de nå trodde regjeringen skulle gjenreise det humanitære initiativet. Likevel blir støtten fra UD nå mindre enn da Solberg-regjeringen styrte. Flere organisasjoner har fått avslag på sin søknad, eller avslag på deler av søknaden. Som for eksempel Norsk Folkehjelps rapport om atomvåpenforbudet i FN.

– Vi har siden atomvåpenforbudet kom i 2017 laget Nuclear Weapons Ban Monitor, som er en rapport som overvåker atomvåpenforbudet og den internasjonale utviklingen der. Vi lager også den typen rapport på forbudet mot landminer og klasevåpen, og det har alltid UD støttet, forteller Westhrin.

– Vi mener jo at det er ekstremt viktig, uavhengig av om Norge slutter seg til forbudet mot atomvåpen eller ikke, at man får dokumentasjon på hvordan situasjonen for atomvåpen utvikler seg i verden. Vi tenkte: «Dette kommer sikkert UD til å støtte, for det må jo være midt i kjernen av det de ønsker seg», med tanke på det humanitære initiativet. Vi var derfor veldig skuffet og overrasket over avslaget, og dobbelt overrasket da vi så argumentasjonen, at rapporten kunne virke «polariserende», sier generalsekretæren, og legger til:

– Alle som på noe vis opptrer positivt til atomvåpenforbudet har altså enten fått redusert bevilgning eller avslag på prosjekter.

– Prøver å kneble en debatt

Også Nei til atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen og fredsprisvinneren ICAN Norge har fått kuttet eller redusert støtten sin.

– Nå får organisasjonene mindre støtte enn de fikk under Solberg-regjeringen, sier Tuva Krogh Widskjold, som kan dokumentere dette overfor Dagsavisen. Hun er koordinator for ICAN Norge – Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, som fikk fredsprisen for sin virksomhet i 2017.

– Med disse kuttene må ICAN Norge legge ned sitt arbeid og Nei til Atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen må redusere sin innsats kraftig. Dette skjer i en tid der Russland truer med bruk av atomvåpen og advarer om tredje verdenskrig, sier Widskjold, som mener UD detaljstyrer støtten og «kutter målrettet i aktiviteter som handler om FNs atomvåpenforbud».

– Det kan virke som om politisk ledelse i UD prøver å kneble en debatt de er redde for å ta. De har fått mer penger tilgjengelig til dette arbeidet, men likevel ser vi at de organisasjonene som jobber mot atomvåpen får avslag eller redusert støtte. For ICAN Norge er støtten så liten at vi må legge ned arbeidet. Dette er problematisk fordi en slik ordning er ment å støtte et levende sivilsamfunn som tør å utfordre regjeringen og deres politikk. Det kan vi ikke når de kutter i støtten og legger så sterke føringer på hva man kan søke midler om, mener hun.

[ Slik kan Putin bli fjernet som president ]

– Har doblet støtten

Dagsavisen har forelagt kritikken fra Norsk Folkehjelp og ICAN Norge for den politiske ledelsen i UD, og spurt om det er slik at UD ikke gir støtte til prosjekter som ikke samsvarer med regjeringens offisielle utenrikspolitiske linje.

– Nei, det gis støtte til flere organisasjoner som ikke støtter regjeringens politikk, skriver statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i en e-post til Dagsavisen. På spørsmål om det er den politiske ledelsen eller embetsverket som har kommet med UD-formuleringen om at støtte til Norsk Folkehjelps atomvåpenforbud-rapport kan «bidra til en ytterligere polarisering i nedrustningsdebatten», svarer Petersson:

– I tråd med vanlig praksis for tildeling av tilskuddsmidler, blir rammene fastsatt politisk, mens behandling av søknader og utarbeiding av begrunnelser er utført av fagavdelingen i Utenriksdepartementet.

Petersson avviser også at regjeringen kutter i støtten til nedrustningsorganisasjoner.

– Regjeringen har doblet støtten det siste året til nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. Vi har ambisjoner om å gjennomføre Hurdalsplattformen, og øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, bidra til økt søkelys på kjernevåpens dramatiske konsekvenser for liv og helse, og jobbe sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen, framholder statssekretæren, og legger til:

– Samlet sett støtter vi et bredt spekter av aktiviteter, som blant annet skal bidra til å øke kunnskapen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen.

Petersson skriver også at grunnen til at ICAN Norge får mindre er «et resultat av at konkurransen om støtten er blitt større».

– At ICAN er en tidligere fredsprisvinner er ikke en selvstendig grunn til å innvilge støtte til kampanjen, sier Petersson.

– Et farlig valg

Traktaten om atomvåpenforbud ble vedtatt i 2017 av FNs generalforsamling, og den forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. Hittil har 86 land signert avtalen, mens 57 har ratifisert den. Norge er ikke blant disse. Traktaten trådte i kraft i januar i år, og 21. til 23. juni arrangeres det første såkalte statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i Wien. Der skal blant annet Norsk Folkehjelps Henriette Westhrin delta.

Norge og Tyskland skal delta på møtet som observatører, noe som skal ha skapt misnøye i Nato da dette ble kjent i januar. Statssekretær Petersson understreket også overfor NTB at dette ikke innebar at Norge slutter seg til traktaten, men var en «erkjennelse av at traktaten nå eksisterer». Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har flere ganger understreket at Nato ikke støtter denne traktaten.

– Å bare gi avkall på avskrekkingen vår uten noen garantier for at andre gjør det samme, er et farlig valg, sa Stoltenberg i en tale i november, ifølge NTB. Han la til at Natos mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen i verden, vil også Nato ha dem.

[ Russland sier de ikke vil bruke atomvåpen mot Ukraina ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen