Nå vil regjeringen likevel ikke bruke mer på å restaurere natur

– Klimaendringer og tap av natur er nå verdens største miljøutfordringer. Restaurering av natur er viktig for å løse begge disse utfordringene.

Det uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding 8. november, da han skulle begrunne hvorfor regjeringen styrket budsjettet for restaurering av myr og annen våtmark med 20 millioner kroner, sammenlignet med hva Solbergregjeringen hadde foreslått i sitt siste budsjett.

I forslaget til revidert statsbudsjett har pipa fått en annen lyd. Nå vil regjeringen nemlig kutte bevilgningen til restaurering av myr og annen våtmark med 20 millioner kroner. Dette «for å bidra til å redusere de samlede utgiftsøkningene i 2022.»

– Men naturen trenger disse pengene, innvender generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima.

– Mer penger til restauring av natur var den eneste natursatsingen Støreregjeringen kom med da den overtok i fjor høst. For å redusere utgiftsøkningene burde den heller ha kuttet mer i bevilgningene til veibygging, i stedet for det bagatellmessige kuttet de har foreslått.

– Vil koste 50 milliarder

Som Dagsavisen nylig skrev, foreslår regjeringen 130 millioner kroner mindre til Statens vegvesen i riksveiinvesteringer i revidert statsbudsjett. Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, lar seg ikke stresse av det.

– Dette skal vi håndtere. Vi har et investeringsbudsjett på 15-16 milliarder kroner i år, så det regjeringen foreslår er ingen stor andel av det, var hans kommentar til Dagsavisen om det foreslåtte kuttet.

Til sammenligning vil det stå igjen om lag 21 millioner kroner til restaurering av myr og annen våtmark i statsbudsjettet, hvis regjeringens forslag til et kutt blir vedtatt av Stortinget. Det rimer dårlig med flere ting, påpeker Christian Steel i Sabima.

– Stortinget har vedtatt at vi skal restaurere 15 prosent av naturen vår innen 2025. Våre beregninger tilsier at det vil koste i overkant av 50 milliarder kroner å gjøre det, påpeker han.

Senere i år skal det dessuten undertegnes en global naturavtale, for å løse den akutte naturkrisa. En av Norges hovedprioriteringer er «minst 30 prosent global beskyttelse av hav og land», har Espen Barth Eide tidligere uttalt til Dagsavisen.

– Likevel vil regjeringen altså kutte i naturrestaureringen her hjemme, påpeker Steel.

[ Slik blir norsk natur spist opp ]

– Vil være svært lønnsomt

Steel minner dessuten om at vi nå er inne i FNs tiår for restaurering av natur.

«FN ønsker med dette å gi et løft til arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å bekjempe klimakrisen, styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet», skriver Miljødirektoratet om dette.

«FNs bærekraftmål 15 handler om å beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, og å sikre artsmangfoldet. For å nå dette målet, må også Norge øke innsatsen for å restaurere skadede økosystemer og forhindre ødeleggelse av natur», fortsetter Miljødirektoratet.

– Naturrestaurering vil være svært lønnsomt for oss, tilføyer Christian Steel.

– Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har beregnet at vi vil få igjen ti ganger så mye som vi investerer i restaurering av natur, i form av blant annet flomdemping, bedre pollinering, mer effektiv matproduksjon og grunnvannsbevaring.

– Selv om de 20 millionene det nå er snakk om, ikke er mye penger i den store sammenhengen, vil dette være en bra opptrapping av innsatsen, mener Steel.

– Det er mange planer om restaurering av natur som trenger penger.

[ Kan vi klare å reparere nok natur? ]

– Ikke nok å bevare natur

Også regjeringen henviste til IPBES i sin pressemelding i november i fjor.

«Det internasjonale naturpanelet anslår at en halv million av klodens arter på land er avhengige av at leveområdene deres restaureres hvis de ikke skal dø ut på sikt. Også i Norge er restaurering et viktig tiltak for å bevare en natur i god tilstand. Styrkingen av dette i statsbudsjettet for 2022 er derfor viktig», ble det påpekt.

– Ikke all natur er i god stand. Den kan derfor ikke levere så mange goder som vi skulle ønske, konstaterte Espen Barth Eide i samme pressemelding.

«Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt», understreker Norsk institutt for naturforskning (NINA) på sine nettsider.

«Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfoldet, men likevel fortsetter nedbygging og tap av natur over hele verden, også i Norge. Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur», slår NINA også fast.

Dagsavisen har bedt om kommentarer fra Klima- og miljødepartementet, men har så langt ikke fått det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen