Støre til Rødt: – Den regningen går ikke opp, om Norge skal ut av Nato

– Og så til Rødt, sa statsminister Jonas Gahr Støre i Stortinget, etter sin redegjørelse av regjeringens håndtering av krigen i Ukraina. Han henvendte seg åpenbart direkte til nestleder Marie Sneve Martinussen (R), som nettopp hadde holdt innlegg om sitt partis støtte til ekstramilliarder til det norske forsvaret, snakket om samhold, og understreket sin solidaritet med Ukraina.

– Den regningen går ikke opp, om Norge skal ut av Nato, sa Støre.

– Det er politikken som ivaretar Norges interesser i normaltid, og fortsatt er det politikken når vi er i en krisetid. Samhold og solidaritet i en krigs- og krisetid som vi opplever nå, vil være i direkte motstrid til at Norge skulle rekke opp hånden og si at vi skal ut av Nato. Nato, som ikke er en offensiv allianse, som er en sikkerhetsallianse, som er en solidarisk allianse. Dette er et standpunkt jeg mener at tidspunktet er nå for å revurdere, for de som har muligheten til det, sa statsministeren i sin appell til Rødt, og kanskje også til SV. Begge partier er erklærte motstandere av Nato-medlemskap.

[ Forsvar og utenriks kan bli nye politiske vinnersaker ]

– Natos øyne og ører

Dette siste står i skarp kontrast til nærmest alle andre partier i Stortinget. En etter en gikk representanter fra Ap, Sp, Høyre, Frp, Venstre og KrF opp på talerstolen og uttrykte sin sterke støtte til Nato og regjeringens forslag om å bevilge 3,5 milliarder ekstra til det norske forsvaret. SV og Rødt støtter også ekstrabevilgningen og et sterkere nasjonalt forsvar, men lot være å si noe om Nato. Nettopp Nato-motstand er ikke særlig populært i det politiske klimaet som hersker i Stortinget nå, midt i Ukraina-krigen og et Russland som sprer sikkerhetspolitisk utrygghet i Europa, ikke minst i et land som Norge, med sin norsk-russiske grense.

I sin redegjørelse for situasjonen i Ukraina la Støre spesielt vekt på å styrke det militære nærværet i nordøst. Ikke bare av hensyn til Norges forsvar, men også fordi Nato forventer dette.

– Vi skal være Natos øyne og ører i nord, sa Støre, og varslet altså en opprustning av det norske forsvaret.

Regjeringen ber Stortinget om 3,5 milliarder ekstra til forsvar og beredskap. Regjeringen ønsker økt aktivitet i Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet. 1 milliard går til å styrke beholdningen av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og å fylle opp drivstofflagre. 800 millioner skal blant annet gå til økt overvåking av havområdene i nord.

350 millioner kroner foreslås til å styrke evnen til alliert mottak, primært i nord, mens 200 millioner skal gå til å styrke Etterretningstjenesten og øke Forsvarets evne til å motstå digitale trusler, heter det fra regjeringen. 500 millioner skal dessuten gå til å styrke den sivile beredskapen.

– Ingen overraskelse

Rødts nestleder og stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen fikk absolutt med seg statsministerens innstendige oppfordring fra Stortingets talerstol om å revurdere sin motstand mot norsk Nato-medlemskap.

– At statsministeren fra et parti som konsekvent har vært for Nato-medlemskap mener at et parti som ikke vil ha det har feil politikk, er jo ingen en overraskelse, sier Martinussen til Dagsavisen.

Hun har også fått med seg Norstats spørreundersøkelse for Aftenposten, der 72 prosent av Rødts egne velgere er tilhengere av norsk medlemskap i Nato.

– Vi ser i spørreundersøkelser at det er stor, folkelig støtte til Nato, og jeg har stor forståelse for det. Vi står midt i en akutt krise, sier Martinussen, og innrømmer at det er tøffere en ellers å være klar Nato-motstander i dagens politiske klima.

– Det er klart det er det. Men det er jo også viktig å understreke at Rødts politikk ikke er at vi skal melde oss ut av Nato i morgen tidlig. Vi har en alternativ forsvarspolitikk for Norge, der vi mener vi trenger et sterkt nasjonalt forsvar – som Nato-medlemskapet egentlig har vært med på å bygge ned over lang tid. Vi har et lite, landbasert forsvar i Norge, mens vi har prioritert å investere i utstyr for å bidra i såkalte «Out of area»-operasjoner i land i Midtøsten og Afrika. Rødt jobber også for en forsvarsallianse med de nordiske landene, sier Rødts nestleder.

– Jeg er glad for at Norge er et land der det er lov å ha ulike meninger, også om forsvars- og utenrikspolitikk. Støre og Rødt har rett og slett ulike perspektiver på Nato. Støre sier «Nato truer ingen», men jeg vil jo si at de to millionene som er på flukt fra Libya følte seg nok ganske truet da Nato bombet Libya i sin tid. Rødt er prinsipielt mot angrepskrig, også når Nato går til angrepskrig, sier Martinussen, men legger til:

– Men å melde Norge ut av Nato i morgen tidlig, det vil legge landet forsvarsløst for første og beste stormakt. Det er ikke Rødts politikk, sier hun.

Samtidig understreker hun at Rødt prinsipielt er mot norsk Nato-medlemskap. Hun vil ikke si tydelig at hun tar Støre på ordet og nå åpner for en intern Nato-debatt i Rødt.

– Rødt er et demokratisk parti med stor takhøyde, og det er landsmøtet som bestemmer partiets politikk. Jeg tror at de standpunktene Rødt har om forsvarspolitikk vil stå seg også etter dette, ikke minst i lys av det Nato vi har sett fram til nå, som har vært med i mange andre konfliktsituasjoner rundt om i verden. Dagens situasjon gjør ikke Natos tidligere angrepskriger mindre alvorlige, sier Martinussen.

[ – Vi skal møte barn som har mye savn ]

– Et forsvarsvennlig parti

SV-leder Audun Lysbakken, derimot, har allerede hilst velkommen en Nato-debatt i partiet som en gang ble tuftet på Nato-motstand.

– Vi skal ta den debatten, men dette er ikke den viktigste debatten å ta først, sier Lysbakken til Dagsavisen.

– Nå er det solidaritet med Ukraina som gjelder, og SV er et forsvarsvennlig parti. Det som har kommet i dag fra regjeringen er veldig i tråd med det vi har etterlyst i flere år – en vridning av forsvarspolitikken fra å føre krig i andre land, til å satse på et sterkere nasjonalt forsvar. Det får vi nå: Vi skal være mer til stede i egne nærområder, håndheve suverenitet, det blir flere folk og mer utstyr. Alt dette er vi veldig for, rett og slett, sier Lysbakken, som i alle fall på sikt ser for seg en debatt om Nato i SV.

– Når verden forandrer seg, er det helt naturlig også å diskutere sikkerhetspolitikken, og hva slags svar som er riktig akkurat nå. Vårt standpunkt var et helt riktig svar under den kalde krigen, og under de mange årene med Nato-kriger i utlandet, sier han.

– Så må vi diskutere hva som er rett svar nå. Men det er ikke der vi begynner akkurat nå: Det viktige nå er mer hva vi kan gjøre i solidaritet med Ukraina, og hva man kan gjøre for å trygge Norge og sikre norsk beredskap.

[ Hvem er Putin? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen