Forsvar og utenriks kan bli nye politiske vinnersaker

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar sendte sjokkbølger gjennom Europa, og tema som sikkerhet, beredskap, den norsk-russisk grensen, og Nato-medlemskap har blitt viktig også i norsk politikk de siste ukene. Det har også vært et stort folkelig engasjement rundt antikrigsdemonstrasjoner og håndteringen av de ukrainske flyktningene.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning har ledet arbeidet med den nye stortingsvalgundersøkelsen, som viser at klima var den viktigste saken for folk i Norge sist de gikk til valg. Nå tror Bergh at forsvars- og utenrikspolitikk kan komme inn på denne lista over viktige velgersaker.

– Krigen i Ukraina og alt det som foregår nå, er så dominerende, og folk er av gode grunner opptatt av det. Hadde vi gjennomført denne undersøkelsen i dag, så ser jeg ikke bort fra at utenriks og forsvar hadde vært en viktig sak for mange, sier Bergh til Dagsavisen.

Tid for trygghet

Hovedoverskriften for regjeringens budsjettkonferanse denne uka var «trygghet og nasjonal beredskap», sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK, og varslet at forsvarsbudsjettet kommer til å øke. Også forsvarspolitikere fra Frp, Høyre og Venstre i opposisjonen på Stortinget har varslet at man etter Russlands angrep på Ukraina er innstilt på å prioritere satsing på det norske Forsvaret.

Krigen kan allerede ha fått følger for det norske partilandskapet. Mens særlig Rødts medvind etter valget i høst har vært et hett tema i vinter, er det det tendenser til at partiet etter tre uker med krig i Ukraina nå begynner å falle på meningsmålingene. Både Rødt og SV er imot norsk Nato-medlemskap, og i Respons Analyses meningsmåling for VG nylig, falt Rødt fra 9,4 prosent til 6,5 prosent. SV falt også litt ned med 1,5 prosent til 7,4, og det i partiet er den interne debatten om Nato-medlemskap i full gang. Bergh tror ikke det er usannsynlig at det at de to partiene ikke er Nato-venner, er grunnen til at de faller.

[ Fornuftig fra SV om Nato ]

– Men både Rødt og SV har jo mobilisert veldig det siste halvåret, så de faller ned fra et høyt nivå. Men det kan godt hende at de to partiene nå kommer litt i skyggen av andre begivenheter. Det å være mot Nato-medlemskap er ikke akkurat et populært standpunkt for tiden. I velgernes øyne er kanskje utenrikspolitikk et svakt punkt hos Rødt, sir Bergh, som tror de velgerne som nå har blitt opptatt av sikkerhet og Nato-medlemskap, nå kan gå mer mot de store styringspartiene.

– Vi har ikke studert nærmere hvilke partier som akkurat nå har høyest troverdighet på dette området, men jeg vil anta at folk ville stolt mest på styringspartier som Ap og Høyre i slike saker. Det har vi sett før: Når det gjelder utenrikspolitiske spørsmål eller kriser, så er det disse partiene velgerne vender seg mot.

[ Slik snakker du med voksne om Putins krig ]

Ikke siden 1985

Hvis denne tendensen til en ny interesse for utenriks og forsvar fortsetter, kan det få konsekvenser for stemmegivningen de neste valgene. Det er i så fall første gang på mange tiår at det skjer.

– Forsvarspolitikk har ikke vært viktig siden stortingsvalget i 1985, sier Bergh til Dagsavisen.

– Forsvars- og utenrikspolitikk var noe som tilhørte den kalde krigen, om vi ser bort fra EU-saken, som var viktig for stortingsvalget i 1993. Dette politikkområdet har ikke vært på dagsordenen på lenge, og noe som er ganske påfallende, er at dette også gjelder i perioder der Norge har vært involvert i militære operasjoner i utlandet. Svært få har sagt at dette er en viktig sak for dem, sier Bergh.

[ Forsvarsevnen må styrkes ]

Helt fraværende

På hans liste over viktige velgersaker siden stortingsvalget i 2001, er forsvar og utenriks helt fraværende. Klima og miljø troner altså på toppen for valget i høst, mens skatter og avgifter og sosial utjevning følger på de neste plassene. «Miljø og klima var den viktigste saken for velgernes stemmegivning i 2021. Saken ble nevnt av hele 30 prosent, dvs. nesten én av tre velgere» står det i rapporten. Ellers er tradisjonelt viktige velgersaker helse, distriktspolitikk, økonomi, industri og sysselsetting, skole og utdanning, innvandring, eldreomsorg, barne- og familiepolitikk, samferdsel og offentlig-privat.

– Nå virker det allerede lenge siden valget og tiden vi gjorde denne undersøkelsen. Det har skjedd mye siden da, med strømkrise, pandemi og nå krigen i Ukraina. Det er en skummel tid vi lever i, men det er også interessant å se at partilandskapet endrer seg, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen