Politikk

Skolestatsråd Tonje Brenna: – Stress, press og mistillit henger nøye sammen

Forventningen om at skolen skal løse store samfunnsproblemer og utjevne sosiale forskjeller samtidig som elevene skal lære mer og bedre, setter skolen i en skvis ingen er tjent med, mener kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna. Kunnskapsminister.

Etter å ha overlevd terroren 22. juli og fått kjenne på kroppen hvordan et rødglødende hat førte til ubegripelig netthets i etterkant, vurderte Tonje Brenna (34) fra Jessheim å slutte i politikken for noen år siden.

For en uke siden ga statsminister Jonas Gahr Støre henne i oppdrag å gjennomføre et av regjeringens viktigste prosjekter; en tillitsreform i skolen der målet er at flere barn skal lykkes og oppleve mestring i fellesskolen.

Når Dagsavisen møter henne til det første brede intervjuet om hennes nye rolle og oppgaver er det ingen tvil; dette er hun klar til å ta fatt på.

– Oppdraget er blitt enormt stort

– Noe av det som står aller klarest for meg etter en uke i denne jobben, er at skolen – og da ikke bare elevene, men også lærere og andre ansatte som jobber i skolen – opplever et stort stress, og dermed også et stort press, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Hun mener det nå er på tide å se nærmere på store, underliggende årsaker:

– Veldig mange av de samfunnsutfordringene vi har rundt oss kommer til uttrykk i våre klasserom. Øker arbeidsledigheten vil mange unger få det vesentlig dårligere hjemme. Når barn lever i fattigdom og ikke har det godt, er det noe de tar med seg i ranselen til skolen neste dag. Dette er virkeligheten skolen står i når den skal løse sitt egentlige og svært viktige samfunnsoppdrag, sier Tonje Brenna.

Handlingsrommet er blitt mindre.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister

Etter kunnskapsministerens mening setter dette skolen i en betydelig skvis:

– Jeg mener denne virkeligheten – kombinert med at skolen gjennom mange år har fått stadig nye krav, pålegg og forventninger plassert hos seg, gjør at oppdraget er blitt enormt stort samtidig som handlingsrommet til å løse det er blitt mindre. Derfor mener jeg stress, press og mistillit henger nøye sammen, sier Tonje Brenna.

I Stortingets tiltredelsesdebatt denne uka, pekte Brenna på hvor krevende det er for skolen å skulle demme opp for alt fra barnefattigdom og utstøtelse fra arbeidslivet, til psykiske helseutfordringer og foreldrenes utdanningsnivå.

«Det er krevende å være det ’samfunnshuset’ som skolen jo skal være, i et samfunn der forskjellene mellom folk øker» slo hun fast.

Deretter kom hun med et lite stikk til den avgåtte Solberg-regjeringen:

– Derfor er jeg glad for å være en del av en regjering, der sosial utjevning ikke bare er en oppgave lagt til skolen, men en oppgave lagt til hele regjeringen, sa Tonje Brenna fra Stortingets talerstol.

– Skulle stoppet opp

Den ferske kunnskapsministeren med 15 års politisk erfaring – inkludert rollen som politisk rådgiver ved Statsministerens kontor og i Justisdepartementet, mener tiden er inne for å vise ydmykhet:

– Jeg har jo vært politiker både i kommune og fylkesting, og sett at samtidig som vi bryr oss veldig om skolen, lemper vi stadig nye ting inn i skolen som vi vil ha løst. Kanskje har vi litt for sjelden stoppet opp og spurt oss selv om det er andre steder disse problemene egentlig bør løses, sier Tonje Brenna.

Jeg vil starte med å lytte og gå i dialog med skolen.

—  Tonje Brenna (Ap), kunnskapsminister

Brenna mener regjeringens tillitsreform i skolen er en naturlig konsekvens av situasjonen skolen befinner seg i. På spørsmål om hvor hun vil starte arbeidet med å omgjøre planer til praktisk politikk, svarer kunnskapsministeren:

– Jeg vil starte med å lytte og gå i dialog med de som jobber i skolen og høre hva de opplever at er deres behov. Mitt mål er ikke å legge flere krav og forventninger og pålegg på skolen. Mitt mål er at vi skal jobbe oss sammen til en felles forståelse av hva vi trenger, og hva som skal til for at vi kommer nærmere målet om at alle unger skal lykkes i den norske skolen, sier Tonje Brenna til Dagsavisen.

Tonje Brenna. Kunnskapsminister.

– Må tørre å være kritisk

– Skolen har vært styrt ovenfra og ned i minst 20 år. Hva tenker du skal til for at rektorer som liker denne styringsformen, skal omfavne en tillitsreform?

– Jeg tror jo det grunnleggende er at jeg må gjøre alt jeg kan for at skolen skal oppleve at de har fått en statsråd som forstår og ønsker alt godt. Også tror jeg alle vi som er opptatt av at Norge skal ha en sterk fellesskole må tørre å være kritisk til politiske beslutninger enten vi har vært med på å fatte dem eller ikke, understreker Brenna.

Hun mener en tillitsreform for hele barnehage- og skoleområdet er en veldig god måte å tilnærme seg utfordringene på.

– Det gjør at vi må sette oss ned med partene. Jeg må lytte, og alle andre rundt bordet må lytte og prøve å forstå hverandre og identifisere hva det er som er problemet og hvordan vi kan gjøre det bedre.

– Når du er så tydelig på at du vil lytte og skape dialog, er dette et uttrykk for at dine forgjengere har tredd for mye nedover hodet på skolen?

– Jeg tror i hvert fall at det som er veldig krevende for skolen nå, er at vi kanskje har vært for dårlige til å se helhetlig på hva vi totalt sett har lagt av krav og forventninger på skolen. Det tenker jeg at statsråden er den fremste til å bidra til at blir gjort, svarer kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Mer praktisk orientert

– Etter 20 år med økt læringstrykk presterer norske elever på samme nivå som i 2001 – før Kunnskapsløftet. Er det mulig for elevene å få ut mer av sitt potensial?

– Absolutt! Og jeg tror det å ha en skole som er mer praktisk orientert, med rom for ulike mennesketyper som elevene våre jo er, er helt avgjørende. Også tror jeg vi må gjøre skolen til spennende arbeidsplasser der lærerne orker og har lyst til å være over tid, sier statsråd Tonje Brenna.

Samtidig vedgår statsråden at hun ikke sitter med alle svarene på hva som skal til:

– Hadde jeg hatt svaret på det spørsmålet så hadde vi ikke vært her vi er i dag, der vi må konstatere at elevprestasjonene har stått på stedet hvil i 20 år. Da hadde vi kunnet ta noen grep tidligere.

– Så det å lytte til de som har skoa på og sette meg inn i dette feltet mener jeg er en viktig del av oppdraget mitt, sier Tonje Brenna.

Vil ta nødvendige grep

I regjeringserklæringen Hurdalsplattformen blir skolens yngste lovet «en bedre overgang fra barnehage til skole med mer lekbasert pedagogikk det første skoleåret, tilpasset elevenes behov og utvikling.»

Regjeringen tar dermed grep i saken som har vært en politisk verkebyll i norsk skolepolitikk i en årrekke. Flere aviser, deriblant Dagsavisen og VG, har skrevet en rekke kritiske saker om 6-åringene i skolen. Fagfolk, foreldre, lærere og andre har ropt varsku om en skolehverdag som har vært lite tilpasset de yngste barna, mens debatten har kokt i stortingssalen og på sosiale medier.

Målet med 6-årsreformen var jo at førsteklasse også skulle være lek.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister

På spørsmål om hva hun tenker må til for at det skal bli bedre å være fem-seks år og gå i første klasse, svarer statsråd Tonje Brenna:

– Vi vet for lite om hvordan de minste barna har det i skolen og hvordan skolestart for seksåringene har fungert. Et forskningsprosjekt ved OsloMet skal prøve å gi noen svar. Når den første rapporten kommer i 2022, skal vi sette oss godt inn i den og se på hvilke grep vi trenger å gjøre for de yngste elevene. Målet er at flere barn skal lære mer av de grunnleggende ferdighetene lese, skrive og regne i løpet av skoletida, sier hun.

Har det vært for mye fokus på økt læringstrykk for de yngste elevene, eller handler dette bare om få leken inn i undervisningen som et verktøy for mer lystbetont læring for de minste?

– Målet med 6-årsreformen var jo at førsteklasse også skulle være lek. Målet var ikke at førsteklassingene skulle gå rett på skolebenken. Tanken var jo nettopp den myke overgangen. Jeg er veldig spent på å se hvordan det egentlig har gått. Jeg skal ikke forskuttere noe, og hvilke grep som skal til. Jeg vil gjerne gjøre meg nytte av den kunnskapen vi nå er i ferd med å få, fremholder kunnskapsminister Tonje Brenna.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen