Kommentar

Det samme usårlige smil

I 2013 mumlet Erna Solberg seg til seier. I år kan hun smile seg til gjenvalg.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

BERGEN (Dagsavisen): På Bystrandfestivalen hadde Erna Solberg akkurat introdusert Postgirobygget fra scenen. Vi pressefolk som hadde fulgt henne omkring på Vestlandet de siste dagene, prøvde å gjøre opp status: Hvor mange selfies hadde hun egentlig blitt med på i løpet av turen – eller bare denne lørdagen? Vi hadde gitt opp å telle for lengst, men kom fram til at det måtte dreie seg om over tusen.

På Høyres valgkampåpning i Nygårdparken tidligere på dagen hadde det til og med vært en organisert – og lang – selfie-kø. Erna Solberg smilte og smilte. Og smilte. Og smilte. Det var ikke antydninger til å gå lei. Hun elsker dette. «Og så kan du tenke deg at hver eneste en av de som får tatt et bilde, sender det videre til fem eller ti venner, eller legger det ut. Da når hun ganske mange tusen på denne måten», sa en kollega.

Det er nok Høyres strateger veldig klar over. Erna Solbergs rådgivere fungerer innimellom som en slags selfie-innkastere. De er ikke vonde å be for en som ønsker å få tatt et bilde av seg selv og statsministeren. Eller mannen hennes. Eller begge. Til og med vaktene fra PST må innimellom stille opp på selfies når de reiser med Erna.

Ernas smil er over alt i Høyre. Ektemannen Sindre har en button med et portrett av sin kone på jakkeslaget. Den høyreblå bussen følget og pressen kjører rundt i er prydet av en diger Erna-tegning. Høyres valgkampmedarbeidere har gensere eller T-skjorter med Ernas blide fjes over hele brystet. De deler ut potetgull – «Høyre-gull» - i poser med bilde av Erna på, og tilbyr alle som vil ha et tøynett. Med bilde av Erna.

Håpet i Høyre er selvfølgelig at denne Erna-effekten vil vise seg også på målingene etter hvert. Da kan det bli tøft for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet å hale seieren i land.

«Den som smiler mest, vinner valget», lyder et politisk jungelord. Med tanke på den smørblide innpakningen, er det interessant å se hva som er en viktig del av kjernebudskapet i Høyres kampanje akkurat nå. Oppslagene fra Erna Solbergs vestlandsturne gir en pekepinn: «Advarer mot SV-skolen: – Skadelig for norske elever». «Fryktar de raud-grøne stansar store vegprosjekt dersom dei vinn valet».

Slike utspill kommer det garantert flere av framover, dersom VGs sjokkmåling fra forrige uke, der Senterpartiet falt helt sammen, bekreftes de neste dagene. Da ligger det an til at de rødgrønne partiene må ha med seg enten Rødt eller MDG for å få flertall. Og Erna Solberg kan skremme vettet av moderate Ap- og Sp-velgere.

Da Erna Solbergs følge besøkte 12-trinnsklinikken på Fanafjellet, var retorikken noe av det samme. Dette private tilbudet innenfor behandling av rus- og spillavhengighet inngår i fritt behandlingsvalg. Ledelsen og ansatte ved klinikken frykter et regjeringsskifte. De er redde for at brukerne får et dyrere og dårligere tilbud dersom Arbeiderpartiet kommer til makten. Det tar tid å bli rusfri. Ikke seks uker, men seks måneder. Et slikt opplegg er det svært få som har råd til å betale for selv. Høyre mener at Aps helsepolitikk i realiteten betyr at slike tilbud enten legges ned eller blir mye dårligere. Også det kommer vi helt sikkert til å høre mer om i de tre ukene som gjenstår av valgkampen.

Uansett hvor mye Erna Solberg skremmer med maoistene i Rødt, ser det ut til at hun har valgt en strategi basert på sangen «Revolusjonens røst»

På et annet punkt var folkene på 12-trinnsklinikken mindre fornøyde med Erna Solberg og Høyre. De var ikke særlig begeistret for regjeringens forslag til rusreform, som avkriminaliserer bruk og besittelse av nærmere angitte doser med alle de ulike narkotiske stoffene. En bruker som kan markere at han har klart fem år uten heroin nå på mandag, sa rett ut at han neppe hadde blitt nok motivert til å søke behandling hvis ikke det hadde ligget en trussel om straff der. Og psykiateren som behandler ham og andre, var klar på at det må være en grense, på en eller annen måte – inkludert kriminalisering.

Politikk har ikke alltid de konsekvensene man tror eller håper. Statens Vegvesen fikk for eksempel problemer med den nye tunellen på E39 fra Os til Bergen, som Solberg prøvekjørte denne helgen. Grunnen var kommunereformen. Da Os ble slått sammen med Fusa og byttet navn til Bjørnafjorden, måtte skiltet ved kommunegrensen byttes ut. Det var nære på at det ble plass under taket da navnet gikk fra to til 13 bokstaver. Det er et problem det går an å løse. Men når det kommer meldinger om at rusreformen til regjeringen får alvorlige og utilsiktede konsekvenser, kan vi være glade for at den ikke ble noe av.

Det har ikke løsnet helt for Høyre på målingene ennå. Men det kan være en fordel, også. Hvis partiet begynner å komme i siget og bevege seg oppover, kan en smilende statsminister som elsker å drive valgkamp få den boosten hun trenger.

Uansett hvor mye Erna Solberg skremmer med maoistene i Rødt, ser det ut til at hun har valgt en strategi basert på sangen «Revolusjonens røst», skrevet av kommunisten Rudolf Nielsen: Hun møter hver seier, hvert nederlag, med den samme, usårlige smiley.