Politikk

MDG-Hansson mente andre partier cashet inn på klimatrykk. Forsker gir ham delvis rett

Med klimakrisen høyt på dagsorden og med gode lokalvalgs resultater i ryggen, ble mange overrasket da MDG havnet under sperregrensa. Klima på dagsorden gir ikke automatisk gevinst for miljøpartiet, mener forsker.

– Andre partier er forbløffende kjappe til å snakke oss etter munnen når de begynner å tro at det lønner seg. Vi taper kanskje litt på at de er så gode til det, sa en åpenbart skuffet Rasmus Hansson Dagsavisen møtte mandag kveld.

Selv om Hansson var fornøyd med at klimakampen tydelig preget valgkampen, og passet på å fortelle hvilket parti som hadde æren for det, virket han ikke særlig imponert over de andre partiene.

– Vi skulle ønske de forpliktet seg til den politikken litt tidligere, og at det var litt større grunn til å tro at de kommer til å holde det de nå plutselig har lovet i valgkampen. Men, det kan hende at store partier med store maskiner klarer å cashe inn en del av det klima, miljø og naturtrykket som vi produserer, sa Hansson mandag kveld.

MDG får ikke lønn for strevet

Nettopp dette poenget har flere kommentatorer pekt på i etterkant av valgnederlaget.

– Kan det tenkes at velgere som er blitt opptatt av klima, men som tradisjonelt har stemt Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller Høyre, har sett seg fornøyd med at disse partiene har en politikk på klima, og dermed ikke gjorde det store spranget over til MDG?

– Det kan det være. I tillegg så er det sikkert en del velgere som er opptatt av klima, men som synes at MDG går litt for langt. Det kan også være velgere som synes at de andre partiene har en bedre samlet politikk, og er mer enig med de andre partiene, sier forsker på lokaldemokrati og statsviter Jo Saglie.

Under lokalvalget i 2019 gjorde Miljøpartiet De Grønne (MDG) et særdeles godt valg for et lite og relativt nytt parti å være. De fikk hele 7,6 prosent av stemmene, bare ett poeng under Fremskrittspartiet (Frp). Når de under årets stortingsvalg havnet under sperregrensa, gikk de ned 3,7 prosent siden sist lokalvalg.

Stortingsvalget var riktignok historisk høyt for MDG, og de går fra en til tre representanter på Stortinget. Hadde de fått 5.258 stemmer til, ville de havnet over sperregrensa og fått 3-4 representanter til, ifølge NTB.

Forsker og statsviter ved institutt for samfunnsforskning Jo Saglie.

Ikke den store seieren

Selv partiet som Rødt gjorde et svært godt valg og havnet over sperregrensa, steg bare med 0,8 prosent fra sist lokalvalg. Sosialistisk Venstreparti (SV) steg med 1,4 prosent både siden sist stortingsvalg og siden sist lokalvalg.

Selv om sist lokalvalg hadde historisk høy valgdeltakelse, er det fortsatt omtrent 10 prosent færre som stemmer ved lokalvalg, enn ved stortingsvalg. Det er oftest velgere i begynnelsen av 20-årene som ikke stemmer ved lokalvalg. Det kan være fordi mange flytter hjemmefra for å studere, og ikke alltid har rukket å få en tilknytning til hjemkommunen eller den nye kommunen, ifølge forsker Jo Saglie. Blant 18-19-åringer som fortsatt bor hjemme er valgdeltakelsen verken spesielt høy eller lav.

– Sånn sett så skulle man kunne tro at de mindre partiene som MDG, Rødt og SV ville tape på lavere valgdeltakelse, og gjøre det bedre på stortingsvalg enn ved lokalvalg, sier Saglie.

Fordel for andre partier

– Er det overraskende at MDG gjorde det så dårlig?

– Kanskje det, men nå har det tross alt gått to år, og mye har skjedd siden den gang. Vi vet ikke hvordan velgerne ville ha stemt hvis det hadde vært stortingsvalg for to år siden. Men, selv om miljø har stått høyt på dagsorden i dette valget, så er det ikke noe automatikk i at MDG får gevinst av det, sier Saglie, og legger til:

– Mens MDG kan framstå som om de bare er opptatt av klima- og miljø, så har de andre partiene sagt tydeligere i fra at de vil ha andre hensyn i klima- og miljøpolitikken, og at klimapolitikk må gjennomføres på en måte som tar sosiale hensyn.

Han peker på at når klima kommer på dagsorden, kan det også føre til en motreaksjon.

– I valgkampen forsøkte Fremskrittspartiet å appellere til de velgerne som var opptatt av å bevare oljeindustrien. Selv om Frp har gjort ett dårligere valg sammenlignet med stortingsvalget i 2017, så er de det partiet som har gått mest opp siden sist lokalvalg, sier Saglie.

– Under lokalvalget i 2019 tapte Venstre en del stemmer til MDG. Kan det tenkes at MDG mistet stemmer til Venstre denne gangen?

– Ja, det kan de ha gjort. Venstre har slitt med problemet med å velge side i politikken, og nå har de valgt høyresida, og det er det en del av velgerne som kan ha vært misfornøyd med. Det er kanskje spesielt samarbeidet med Frp som kan ha vært provoserende for en del Venstre-velgere. Så gikk FrP ut av regjering, og det problemet har løst seg for Venstre.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen på epost!

Mer fra Dagsavisen