Politikk

Partier vil stoppe jernbane-privatisering - forsker mener det kan true EØS-avtalen

Rødt og SV lover at de vil jobbe for å stoppe EUs omstridte jernbanepakke 4, dersom de vinner valget. Det kan føre til at EU sier opp EØS-avtalen, ifølge jurist Finn Arnesen.

I starten av juni vedtok Stortinget å legge norsk jernbane inn i EUs fjerde jernbanepakke. Det innebærer at alt av varer og tjenester til jernbanen skal legges ut på anbud.

Rødt og SV vil nå jobbe aktivt overfor EU for å skrote jernbanepakken, mens AP er litt mer tilbakeholdne.

Professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett mener imidlertid det kan gjøre Norges forhold til EU vanskeligere, og i verste fall kan sette hele EØS-avtalen i spill.

Han mener at man kan se for seg at EØS-komiteen vil la Norge sette deler av jernbanepakken til side, men neppe hele eller store deler av pakken. Den muligheten Norge i prinsippet har, ifølge Arnesen, som han tror vil forsure forholdet til EU, er å fremme krav som komiteen helt klart ikke kommer til å samle seg om.

– Vedtak i komiteen fattes ved enstemmighet. Hvis komiteen ikke klarer å bli enig settes den berørte del av vedlegget, hvor direktivet er, midlertidig ut av kraft, sier han

– Vil utforske handlingsrommet

Seher Aydar er blant dem som ivrer for å skrote fjerde jernbanepakke. Aydar er andrekandidat til Stortinget for Rødt i Oslo.

– Gjennom fjerde jernbanepakke har Stortinget lovfestet høyrepolitikk, med privatisering og stadig flere direktører i all framtid. Her står vi sammen med en samlet fagbevegelse, fordi den vil bidra til oppsplitting og rasering av arbeidsforholdene, sier hun til Dagsavisen.

Hun mener Norge må jobbe aktivt overfor EØS-komiteen for å reversere jernbanepakken.

– Vi vil utforske handlingsrommet. Vi kommer til å foreslå en reversering med en gang etter valget. Først da vil vi få svar på hva som er mulig, lover hun.

Det samme vil leder i SV, Audun Lysbakken.

– Noe slik har aldri vært gjort før, men vi mener det må være mulig. I alle fall må vi prøve. Norske politikere må kunne bestemme over norsk jernbanepolitikk, det er et spørsmål om suverenitet, sa han til Klassekampen i juni.

Ap vurderer

Sverre Myrli, samferdselspolitisk talsperson i Ap, sier de vil se på muligheten for å reversere jernbanepakken.

– Om Stortinget kan endre vedtaket når det først er fattet er jeg usikker på, men vi er motstandere av politikken som ligger i jernbanepakke fire. Så får vi se om det er mulig å jobbe for å ikke implementere eller se på hvilke smutthull som finnes for at vi fortsatt kan styre jernbanepolitikken selv, sier Myrli til Dagsavisen.

Har dere begynt og se på hvor stort handlingsrommet er?

– Først og fremst må vi jo se om vi får et nytt stortingsflertall, for hvis de fire som har vedtatt jernbanepakka får flertall er det jo ikke tvil om hvordan dette blir. Men vi har jobbet mye med jernbanepakke fire, og vært på møter i Brussel de fire siste årene. Det er ikke hver dag EØS-partiet AP vedtar å ikke støtte et EØS-direktiv, men her har vi gjort det, rett og slett fordi vi er politisk uenige, sier han.

Om stortinget kan endre vedtaket når det først er fattet er jeg usikker på, men vi er motstandere av politikken som ligger i jernbanepakke fire.

—  Sverre Myrli, Ap

Den omstridte jernbanepakken har skapt stor debatt i Stortinget. I fjor høst tok SV, Frp, Ap, og Sp et historisk grep ved å ta jernbanereformen til Høyesterett. Det har ikke skjedd siden 1945.

Høyesterett slo til slutt fast i mars i år at Stortinget med alminnelig flertall kan vedta jernbanepakke 4.

Kan foreslå å skrote avtalen

Hvis Norge vil prøve å kvitte seg med EUs fjerde jernbanepakke, finnes det to mulige strategier, ifølge Finn Arnesen ved Senter for europarett.

– EØS-avtalen endres jo hele tiden gjennom EØS-komiteen, og direktiver tas inn eller ut. Det man fra norsk side kan tenkes å gjøre er å foreslå at hele eller deler av jernbanepakken tas ut av EØS-avtalen, men sannsynligheten for at forslaget får flertall er svært liten, sier Arnesen.

Den andre muligheten er å be om å få opprettholde eller endre visse deler av det nasjonale lovverket i Norge, i strid med avtalen.

EØS-avtalen endres jo hele tiden gjennom EØS-komiteen, og direktiver tas inn eller ut.

—  Finn Arnesen, Senter for europarett

Medlemsland kan nemlig sette EU-lovverk til side dersom det er nødvendig av hensyn til viktige nasjonale behov innen sikkerhet, folkehelse eller arbeidsmiljø. Dette kommer fram i artikkel 114 i Traktat om den europeiske unions funksjonsmåte, forklarer Arnesen. Han mener også Traktat 97 i EØS-avtalen åpner for det samme.

– Gir ikke mye mening

Arnesen mener imidlertid at hvis Norge går inn for å stanse jernbanepakken på denne måten, er det i strid med hva som er intensjonen i EØS-avtalen.

– At avtalen åpner for det gir jo på en måte ikke så mye mening. Det er selvsagt legitimt å bruke artikkel 97 slik EUs medlemsland bruker artikkel 114, men bruk ut over dette vil nok kunne oppfattes som sabotasje, sier han, og påpeker at EØS-avtalen kan bli sagt opp.

EØS-avtalen kan alltid sies opp med ett års varsel, forklarer Arnesen.

– Dersom EU vil si opp avtalen med Norge vil det kreve enstemmighet blant medlemsstatene, sier han.

Det skal nok mye til at alle medlemslandene vil si opp avtalen, ifølge Arnesen. Samtidig tror han det kanskje går en grense for hva de kan godta fra Norge.

– Dessuten er EØS-avtalen bare en av mange avtaler vi har med EU, og vi ønsker å være med på så mye som mulig. Det er ikke så vanskelig å tenke seg at hvis man er vrang og vrien i EØS-sammenhenger kan det gjøre at man ikke oppnår så mye som man ellers ville gjort, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

----

Jernbanepakke 4

  • EUs fjerde jernbanepakke er en samling med lovgivning fra 2016 utformet for å fullføre det indre markedet for jernbanetjenester og -produkter i Europa. Pakken fokuserer på innenlands persontransport og følger opp tidligere pakker som har omhandlet grensekryssende godstransport (2001), innenlands godstransport (2004) og grensekryssende persontransport (2007).
  • Konkret er det regler som skal forenkle og harmonisere prosessene for å gi tillatelse til nytt eller endret togmateriell og gi sikkerhetssertifikat til togselskaper. I tillegg innføres krav som legger til rette for økt bruk av konkurranse på likeverdige vilkår.
  • Vi kan fortsatt ivareta våre nasjonale krav til sikkerhet og kontroll med trafikken på norsk jernbane, og Statens jernbanetilsyn vil fortsatt ha siste ord om sikkerheten på norsk jernbane.
  • EU-direktiv er én av tre typer EU-lover; de to andre er forordninger og enkeltvedtak. Mens en forordning er identisk for alle EU/EØS-land, er et direktiv et rammevedtak som innenfor et bestemt virkeområde setter opp mål og betingelser som medlemslandene selv må utforme en spesifikk lovtekst for innen en viss tidsfrist.

Kilde: Regjeringen.no og Store norske leksikon.

----