Høyesterett gir Stortinget klarsignal til å godkjenne EUs jernbanereform

Av Johan Falnes og Fredrik Ljone Holst

I en betenkning til Stortinget konkluderer Høyesterett enstemmig med at den myndighetsoverføringen til EU som vil finne sted i fjerde jernbanepakke, må kunne regnes som lite inngripende.

Det betyr at det holder med alminnelig flertall når Stortinget skal gi samtykke til innlemmelse av jernbanereformen i EØS-avtalen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) kaller det en viktig avklaring at Høyesterett nå har falt ned på samme konklusjon som regjeringen.

– Dette er i tråd med det regjeringen har lagt opp til, sier han.

– Nå håper jeg Stortinget vil slutte seg til denne jernbanepakken.

[ Støtter lyntog gjennom Østfold ]

Direkte maktoverføring

Det er første gang siden 1945 at Stortinget spør Høyesterett til råds på denne måten.

Saken er spesiell fordi EUs fjerde jernbanepakke gir EUs jernbanebyrå ERA myndighet til å fatte beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.

Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

Det bryter med normalen, som er at Norge har sitt eget kontrollsystem gjennom EØS-tilsynet Esa og Efta-domstolen.

Blandet mottakelse

SVs transportpolitiske talsperson Arne Nævra var pådriver for å få saken opp for Høyesterett. Han mener domstolens konklusjon er beklagelig, men ikke overraskende.

– Høyesterett har lagt vekt på Stortingets praksis når det gjelder overføring av myndighet til EU og EØS. Da er svaret på en måte gitt, sier Nævra.

Jon Gunnes i Venstre, som er saksordfører for Stortingets behandling av jernbanepakken, er derimot svært fornøyd med det dommerne har kommet fram til.

– Dette er en gledelig nyhet. Nå kan norske passasjerer få et enklere system, og det blir lettere å etablere utenlandsforbindelser. Nå kan du få godkjent togsettene ett sted om du ønsker å etablere en rute mellom for eksempel Oslo og Hamburg, sier han til NTB.

– Vi blir mye mer klar for internasjonalisering på jernbanen. Det er mye som skjer i Europa på dette området, som vi nå kan følge med på.

[ SV vil ta jernbanereform til Høyesterett ]

Stortingspraksis

Høyesterett viser til at det har utviklet seg en stortingspraksis over tid i denne typen saker som nå må anses å være gjeldende rett.

Dette gjelder ikke bare ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er medlem av, men også, i noen tilfeller, ved overføring av myndighet til organisasjoner som Norge ikke er tilsluttet. Slik praksis veier rettslig sett tungt, skriver Høyesterett i en pressemelding.

Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli tror utfallet vil bli at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet banker igjennom reformen.

– Dette betyr at flertallspartiene Høyre, Venstre, KrF og Frp kan trumfe gjennom sin privatiseringslinje. Det er sterkt beklagelig, for den har gitt en eksplosjon i tallet på høytlønnede direktører, mens vanlige folk må stå og vente på perrongen, sier han.

[ Lønnsutgiftene til toppledelsen i jernbanen er nå tre ganger høyere enn da reformen ble iverksatt ]

«Lite inngripende»

EU-pakken innebærer at ERA får myndighet til å fatte visse typer vedtak overfor jernbaneselskaper som vil drive virksomhet i Norge og overfor produsenter av rullende jernbanemateriell, det vil si togsett, lokomotiver og vogner.

«Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende», skriver Høyesterett i sin betenkning til Stortinget.

Det var den såkalte firerbanden på Stortinget, det vil si Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, som før jul sikret flertall for å be Høyesterett til råds. Høyre, Venstre og KrF stemte mot.

[ Når EUs fjerde jernbanepakke innlemmes i EØS-avtalen, får EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge ]