Navn i nyhetene

Det handler om Norge

Du veit de statuene alle krangler om? Guro Sibeko har et par forslag til hva man kan gjøre med dem.

Hvem: Guro Sibeko (44)

Hva: Forfatter, poet og samfunnsdebattant.

Hvorfor: Black Lives Matter-aktivist, som i fjor skreiv boka «Rasismens poetikk».

Yo! Hvordan har det vært å stå midt oppi denne Black Lives Matter-kampen, egentlig?

– Det har vært forferdelig slitsomt, og veldig godt.

Er det noe som har overraska deg? Med reaksjonene?

– Nei, samfunnets reaksjon har vel bare fulgt en oppskrift. Som vi så under Metoo og har sett i tidligere rasismediskusjoner. Hvor man fortest mulig finner noe å kritisere de som kritiserer for, og så avsporer man debatten så fort man bare kan.

LES OGSÅ: Her planlegges bekk til 100 millioner – men naboene vil ikke ha den

Arg.

– Og det er jo et fint samarbeidsprosjekt mellom høyresida og den samla norske pressa.

Vi er gode på det!

– Jeg er imponert. Først kunne man jo kritisere demonstrasjonen for å bryte smittevernreglene, selv om man ikke brøyt smittevernreglene. Så velger man den debatten som er minst inngripende for samfunnet, å fjerne statuer, og så snakker man om det.

Æsj, også jeg som hadde lyst til å snakke om statuer nå.

– Det er interessant hvor lyst folk har til å snakke om det, og hvor lite lyst de har til å snakke om andre ting. Du er jo en representant for pressa. Jeg er ikke overraska.

Det er gøy hvor veldig glade folk er i de statuene, da.

– Vi skal ta dem på alvor når de sier vi må huske historien. Så jeg synes vi kan bygge ut statuene. Noen avmagra indere på den ene sida av Churchill-statuen, og noen scener fra en kenyansk konsentrasjonsleir på den andre. Så kan vi bygge ut Tordenskiold-statuen med en båtripe, og la noen skrikende og fastlenka statuer være på vei ned i asfalten.

Dette er en glimrende idé!

– Ja, da må jo alle være fornøyd!

Boka di heter «Rasismens poetikk». Men hva betyr det, egentlig?

– Poetikk er en lærebok i poesi og poesiens virkemidler. Og jeg tenker at rasisme virker mye på samme måte som poesi. Det kan virke på deg uten at du har noen forståelse av hvordan. Du kan delta uten å være utdanna. Men hvis du skal analysere et dikt, så må du ha kunnskap om hvilke virkemidler som er brukt. Sånn sett er Rasismens poetikk et forsøk på å si noe om hvordan rasismen virker.

Du bruker konsekvent ordet «melaninrik». Hvorfor det?

–Fordi det er inkluderende. Det inkluderer alle som kan utsettes for rasisme på grunn av mengden melanin de har i huden. Det har ingen historiske negative konnotasjoner. Og melanin er en positiv ting. Jeg får mindre hudkreft og rynker enn deg.

Typisk!

– Du får mer D-vitamin enn meg, da. Men jeg kan ta tran.

Hva skjer videre nå? 15.000 folk i demo, det er vanskelig å toppe!

– For min del skal jeg skrive en bok om antirasisme. Men hvor bevegelsen skal videre, det kommer an på bevegelsen. Jeg har trua.

Den minner litt om Metoo?

– Ja, ganske mye, faktisk. Du får alle historiene, og du får alle de som ikke tror på historiene. Du får de som sier «dette har aldri skjedd meg», eller «dette må vi bare tåle». Og så kommer metadebattene.

LES OGSÅ: Idretten tar selvkritikk: Har forsømt seg i arbeidet mot rasisme

Vi må ha noen faste spørsmål også. Hvem var din barndomshelt?

– Winnie Mandela. Utrolig kul og tøff og lot seg aldri tråkke på tærne. Hvis hun kunne stå oppreist og aldri gi seg, så burde jo jeg kunne klare det samme. Hun var helten jeg trengte.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg prøver jo å like meg sjæl, man får gjort mer i verden da. Men jeg kan være brå. Det er ikke alltid jeg husker å gi folk så mye slækk som de trenger.

Men vi trenger noen som er brå.

– Ja, og når man er i det offentlige rommet og steder hvor det er greit å være litt hard, så er det ikke alltid så lett å skru av den knappen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg synes demonstrasjoner er bra. Det er en fin måte å uttrykke seg på. Og jeg er villig til å demonstrere for veldig mye.

Er det noe du angrer på?

– Ja, det har jeg vel. Jeg har vært for hard mot folk av og til. Som jeg ikke burde vært så hard mot.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Donald Trump. Eller Bolsonaro. Men det kan være han er sterkere enn meg. Det er ikke Trump.

LES OGSÅ: Koronafast antirasist

Mer fra Dagsavisen