Bygger regjeringskvartalet

Du er ny byggesjef for regjeringskvartalet. Litt av en oppgave du har tatt på deg?

– Ja det er en stor og spennende jobb. Forhåpentligvis har jeg gjort et riktig valg. Nå er jeg prosjektleder for Barcode i Bjørvika. Jeg jobber i Vedal Prosjekt, mens det er Oslo S Utvikling som er byggherre. Oppgavene fra 1. juni når jeg begynner, blir å lede en organisasjonen som består av prosjektledere, planleggere og byggeledere. Jeg vil lede en organisasjon i Statsbygg som vil bestå av mellom 50 og 100 personer.

S-blokka er nylig revet. Hva blir neste store jobb?

– Hva som konkret skjer i neste omgang har jeg ikke oversikt over ennå. Det blir planleggingsprosessen som blir den store oppgaven. Jeg vil lede prosessen helt til innflytting.

Du har blant annet ledet utbyggingen av Barcode i Bjørvika. Hva er annerledes med dette prosjektet?

– Det er sikkert enda større interesse i omverdenen for regjeringskvartalet enn for Barcode. Det å komme med informasjon til presse og alle andre, blir en viktig del av det. En annet aspekt er dette rundt sikkerhet og krav om åpenhet, en kombinasjon av dette. Med tanke på hva som har skjedd, tenker jeg at dette er et prosjekt vi gjerne skulle vært foruten. Jeg håper at det blir ro rundt prosjektet, og at det ikke skapes nye kontroverser. Det blir et mål for meg. Men det er sunt med diskusjon rundt regjeringskvartalet. Det er et landemerke, og viktig for hele landet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Landstrykere», av Knut Hamsun. Jeg var ung da jeg leste den, og det var den første seriøse boka jeg leste.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av å skape ting. Ikke bare jobbmessig, for jeg holder på med snekring og oppussing på fritiden. Noe jeg har stor glede av. Jeg er sivilingeniør fra NTH, men om jeg er noen handyman vet jeg ikke. Men jeg synes det er morsomt.

Hvem var din barndomshelt?

– Det må ha vært Morgan Kane. Jeg har lest alle bøkene i serien, sikkert flere ganger.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er utålmodig, og kan fort irritere meg over fillesaker. Ikke så mye jobbmessig, men i hverdagen. Som at bussen er forsinket og at det er kø i kassa.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg god mat.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg tror aldri jeg har gått i tog, men er villig til å gå i tog for ytringsfriheten.

Er det noe du angrer på?

– Jeg jobbet veldig mye da jeg hadde små barn. Det er greit å si ifra, så den oppvoksende generasjon tenker seg om to ganger, og ikke gjør samme feilen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Per Fugelli. Jeg hørte han tale torsdag, da han snakket til ferdigutdannede medisinstudenter, hvor min ­datter fikk vitnesbyrdet, og nå er ferdig­utdannet lege. Han kunne jeg gjerne snakket mer med.