Bursdag med bismak

Psykolog Frode Thuen nærmer seg seksti, men selv har han aldri kjent på noen midtlivskrise.

Hvem: Frode Thuen (59)

Hva: Psykolog, parterapeut, forsker og forfatter.

Hvorfor: Har bursdag i dag, 15. oktober.

Jeg har bursdag i dag, og det har faktisk du, også! Kjenner du på en begynnende 60-årskrise?

– Nei. Jeg har ikke hatt noen typiske midtlivskriser, verken da jeg fylte førti eller femti eller nå.

Jeg fyller førti og har gruet meg et helt år.

– Ja, det du gruer deg til er vel forestillingen om at det er noe magisk som skjer når man fyller førti. Myten om krisen er utbredt, men går man mer empirisk til verks, så er det få mennesker som faktisk går igjennom en krise.

Men det er noen?

– 25 prosent sies å oppleve en midtlivskrise. Det har egentlig ikke så mye med alder å gjøre, men mer med store livsendringer, som at man går gjennom et samlivsbrudd, eller at man mister jobben.

Les også: Alt under navlen lager lyd

Jeg vet ikke hva jeg gruer meg til en gang.

– Det er jo en overgang som kan gi angst og negative følelser. Med tanke på levealder er du statistisk midtveis i livet ...

Jeg har nådd middagshøyden?

– Ja, du er ikke ung og lovende lenger. Og når det gjelder livskvalitet er man minst fornøyd i livet i 40-45-årsalderen. Dette gjelder for Norge, altså.

Huff da. Hvorfor er det sånn?

– I midten av 40-åra begynner kanskje barna å flytte ut, de er i hvert fall mer selvstendige, så du føler deg kanskje litt til overs. Du har muligens nådd din karrieretopp, du er ikke lenger «on top of the world», og ambisjonene og drømmene du hadde som ung har kanskje ikke slått til. Da kan man få behov for å ta noen grep i livet.

Les også: Dere må tekste hun nye

Men hvis man begynner å gjøre store forandringer i livet nå, så blir det oppfattet av omgivelsene som en midtlivskrise?

– Ja, men hvis man vil skille seg, så er det jo fordi parforholdet er dårlig. Eller hvis du vil kjøpe motorsykkel, så er det fordi du har råd til det nå. Det handler mer om hvor du er i livet.

Du er ikke så glad i denne midtlivskrisa, du?

– Nei, det er et tabloid uttrykk, med en relativt begrenset empirisk støtte. Hvert stadium i livet har sin utfordring og sin sjarm. Men å gå fra tretti til førti, eller femti til seksti for den saks skyld, er en overgang. Og det minner oss om at vi går i den samme retningen, og at vi alle skal dø.

Les også: – Skinnvest? Ja takk!

Hvordan skal du feire bursdagen din?

– I vår familie har vi tradisjon for at den som har bursdag bestemmer middagen. Så jeg har gått for indisk, som min kone skal lage.

Jeg skal faktisk også spise indisk til bursdagsmiddag! Hadde du stor feiring da du fylte førti?

– Å ja, ja, ja. Både da jeg fylte førti og da jeg fylte femti hadde jeg stor feiring og fest.

Men ingen krise?

– Nei. Stor fest og ingen krise.

Det blir ingen fest og forhåpentligvis ingen krise på meg, da.

– Ja, men det hadde vært verre om det ble ingen fest og stor krise. Men lykke til, dette går nok bra skal du se! Forhåpentligvis blir du en av de 75 prosentene som ikke merker noen ting.

Tusen takk! Vi må gå over på de faste. Hvem var din barndoms helt?

– Det var en kompis som var mye bedre i fotball, utrolig sterk, tøff, og som aldri gråt.

Les også: Ny trend: Unge mennesker vil få korona med vilje

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er veldig glad i å være i naturen. Hvis jeg kan kombinere det med å være sammen med nære relasjoner, så bidrar det aller mest til lykke i livet mitt. Ellers blir jeg lykkelig av bøker, TV-serier, konserter og god mat.

Du er ganske lykkelig, du altså?

– Hvis man måler lykke på en skala fra 1-10, ligger jeg nok på en sjuer. Så det er ikke så verst. Det kan alltid bli bedre, og det er jo bra, for hvis ting ikke kan bli bedre er man manisk, eller fullstendig flat. Og jeg er ingen av delene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Da er vi inne i et langt portrettintervju. Jeg dobbeltbooker mye, og har ikke god nok oversikt, verken profesjonelt eller privat.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det hadde vært gøy å få tatt en ordentlig prat med kongen. Snakket litt om det å være ektefelle og far i en så overvåket verden som han lever i.

Du ville kanskje hatt med deg Sonja, også? Så kunne du vært litt parterapeut?

– Ja, det hadde vært enda bedre! Jeg aner jo ikke om de har behov for det. Men jeg liker å jobbe med par.