Anne-Cath. har bursdag!

Hvem: Agnes-Margrethe Bjorvand (50)

Hva og hvorfor: Forfatter av ny biografi om Anne-Cath. Vestly, som ville fylt 100 år i dag.

Hei og gratulerer med dagen!

– Det er veldig gøy, det er så mange som er interessert i Anne-Cath. Vestly nå. Det er så mye hurlumhei rundt bursdagen hennes.

Saken fortsetter under bildet.

Anne Cath Vestly, her i 1999 foran det lille huset i skogen, som ble brukt i filmatiseringen av «Mormor og de åtte ungene i byen. FOTO: GUSTAV P. JENSEN

Er det? Blir hu lest fortsatt?

– Ja! Det er jo alltid sånn at når det er oppmerksomhet, så tar lesinga seg opp. Det er visst venteliste på bøkene hennes på flere biblioteker nå. Men sånne ting går jo i bølger.

Hvis man skal introdusere ungene for Anne-Cath. Vestly nå, hvor skal vi begynne?

– Det kommer litt an på. Man må koble riktig bok med riktig barn. Men er du et 4-5 år gammelt barn, så kan Knerten være midt i blinken. Den har nydelige skildringer av lekelivet til Lillebror. Det å ha en sånn venn som Knerten kan nok mange kjenne seg igjen i.

Les også: Anne-Cath. Vestly leses mindre i dag. Slik trenger det ikke være. (+)

Du mener en sånn pinnedokke i plast som selges på Toys R Us?

– Ja, haha, de er jeg ikke så begeistra for. Knerten er jo en trerot, som ikke burde være i plast.

Knerten er kanskje den som er mest i vinden nå? På grunn av filmene?

– Ja, men Mormor er nok den største. Hun går igjen i veldig mange av bøkene. Hu er liksom en sånn som binder alt sammen og dukker opp i de forskjellige universene.

Dessuten ER hun jo Anne-Cath. Vestly!

– I hvert fall veldig tett forbundet med henne. Anne-Cath. har jo spilt mormor både på scenen og i TV-serien og i filmer. Vi får opp Anne-Caths ansikt når vi tenker på mormor.

Det er virkelighetslitteratur, det!

– Hun var jo skuespiller, før hun begynte å skrive. Hun ble jo kalt hele Norges mormor. Men hun sa «Jeg kunne ikke vært mormor om jeg så sto på huet». Hun hadde jo bare sønner.

Ahh. Typisk.

– Et av barnebarna hennes likte det ikke når det sto «hele Norges mormor» i avisa. Så hun strøyk det ut og skreiv «ingens mormor» i stedet.

Har du lært noe nytt om henne?

– Jeg har blitt veldig bevisst på verdiene som ligger til grunn for forfatterskapet. Respekt for andre mennesker og særlig for barn. Dette med vennskap, at en du møter kan bli en kjær venn. Nøysomhet, å glede seg over det man har, sjøl om det ikke er så mye. Og verdien av å øve på ting.

Øve på ting?

– Ja. Vi finner det igjen i Anne-Cath. Vestlys liv. Når for eksempel Guro får fiolin av Tullemor og bestefar Andersen til jul, og skal lære seg å spille ... da skaffer Anne-Cath. Vestly seg fiolin og begynner å øve sammen med Guro. Så hun kjenner på kroppen og vet hvordan det er å spille fiolin.

Jøss! Method acting for forfattere.

– Ja. Hun tok det veldig på alvor. Seint i forfatterskapet blir Mormor venninne med en afrikansk kvinne. Hun inviterer mormor til Nigeria. På nittitallet var det ikke trygt å reise til Nigeria, men Anne-Cath. Vestly var helt bestemt. Hvis mormor skulle, da måtte hun reise på forhånd for å finne ut hvordan det var. Sønnene var fortvila.

Det var ikke egentlig Anne-Cath. som ville til Nigeria, da? Ikke mormor?

– Nei, jeg tror ikke det. De styrte. Det henger nok litt sammen med skuespillerbakgrunnen. Hun var vant til å leve seg inn i roller.

Hva er hennes beste, synes du?

– Bøkene om Aurora. Det var nok hu jeg identifiserte meg mest med som barn. Men jeg har alltid likt Mormor-karakteren også. Hun er både voksen og barn samtidig. Ellers er det jo ikke flust av gamle damer i barnelitteraturen. Mormor er spesiell.

Du snakker mer om karakterene og universet, enn enkelthistoriene?

– Det er klart, hu har skrevet serier med mange bøker i hver serie. Da blir det jo universer. Og særlig Tiriltoppen, hvor alle karakterene hennes ender opp med å bo. Det er jo litt spesielt at de ulike fiksjonsuniversene møter hverandre. Storebroren til Lillebror har vi først møtt i bøkene om Knerten, og seinere blir han familiefar med egne barn.

Det er sånn man holder på i superhelt-universene om dagen!

– Ja, haha, hu var en pioner på mange områder.

Oops, nå ble det bare plass til ett fast spørsmål: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kunne godt stått en god stund med Anne Lindmo. Hun er kjempespennende og morsom. Ja, Anne Lindmo. Eller Jan Thomas.