Kultur

Om Anne-Cath. Vestly: «Dagsaktuelle temaer i gamle dager, oppleves i dag som eksotisk»

I flere tiår var hun «hele Norges mormor». Men Anne-Cath. Vestly leses mindre i dag. Slik trenger det ikke være, mener forfatteren av en ny biografi om den banebrytende forfatteren.

– Det er et annet, roligere tempo i Anne Cath. Vestlys bøker enn i mange andre barnekulturprodukter i dag. Men jeg tenker at vi voksne er med på å pushe opp tempoet for barn. Mens mange barn egentlig syns det er deilig å oppleve ting på TV og i bokform som har lavere tempo, sier Agnes-Margrethe Bjorvand til Dagsavisen.

Hun er universitetslektor ved Universitetet i Agder, med særlig fordypning innen barnelitteratur. Dessuten forfatteren av den nye biografien om barnebokforfatteren Anne-Cath. Vestly. Mellom 1953 og 2004 skrev «hele Norges mormor» nesten 50 barnebøker, og skapte karakterer som Knerten og Lillebror, Mormor og de åtte ungene, Guro, Aurora og Ole Aleksander Filibom-bom-bom.

Les også: Dette skal Gamle Deichman brukes til – iallfall i fire måneder

God humor

Agnes-Margrethe Bjorvands nye biografi heter ganske enkelt «Anne-Cath. Vestly», og er laget for barn i barneskolealder. Illustrasjonene er tegnet av Hans Jørgen Sandnes, kjent særlig for «Detektivbyrå nr. 2»-serien, mange med utgangspunkt i fotografier. Biografien er del av markeringen av at Anne-Cath. Vestly ville fylt 100 år den 15. februar i år.

Fra før har Bjorvand også skrevet en biografi om Astrid Lindgren for samme målgruppe.

Les mer om det: Forteller Astrid Lindgrens liv

– Jeg har spurt mye rundt mens jeg jobbet med biografien, om hva folk tenker om Anne-Cath. Vestly. En del foreldre og lærere mener bøkene er avleggs. Men overraskende mange leser dem. Og et klart flertall forteller at de ble positivt overraska over hvor god leseopplevelse bøkene var.

Anne-Cath. Vestly har en barnlig måte å forholde seg til verden på som går rett hjem hos barn i barnehage- og begynnelsen av skolealderen. Hun er særlig god på humor, naive besjelinger som små barn syns er kjempemorsomme, sier Bjorvand.

Saken fortsetter under bildet.

Agnes-Margrethe Bjorvands nye biografi «Anne-Cath. Vestly» viser fram barnebokforfatterens liv, og hva hun skrev om.

Agnes-Margrethe Bjorvands nye biografi «Anne-Cath. Vestly» viser fram barnebokforfatterens liv, og hva hun skrev om. Foto: Frøydis Falch Urbye

Krever formidling

Men bøkene krever god formidling, mener hun:

– Vi voksne er jo sånn at vi ofte kommer drassende med bøkene vi hadde fine opplevelser med i vår barndom. Dersom den som leser høyt har et godt forhold til bøkene, og formidler med glød, vil barna merke og dele entusiasmen. Er man selv skeptisk, vil barna merke det også. Men det er klart, at det er med Anne-Cath. Vestly som med alt annet, at bøkene ikke passer absolutt alle, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må treffe rett alder

Der er Ranveig Gjerde helt enig. Hun er bibliotekar ved Deichman på Torshov, og har 40 års erfaring som barnebibliotekar.

– Anne-Cath. Vestly leses helt klart mindre enn før. Men det er et jevnt sig av utlån. Hun har sin trofaste fanskare. Bøkene er litt mer krevende for dagens barn enn mye annet, for de er litt langsomme og ordrike. Men det fins mange barn som liker det. Det handler veldig mye om å treffe barnets alder perfekt. Noen kan elske Knerten i treårsalderen, men synes det er kjedelig og barnslig når de er sju. Andre syns Knerten er topp i første klasse. Derfor anbefaler jeg ikke Anne-Cath. Vestly til skoleklasser, for det vil være så få i hver klasse som bøkene treffer perfekt, sier hun.

Jubileum

I anledning Anne Cath. Vestlys 100-årsjubileum i år blir det også seminar ved Nasjonalbiblioteket i mars, og visning av noen av filmene på Cinemateket. Plassen utenfor det nye Deichman hovedbibliotek i Oslo skal døpes «Anne Cath. Vestlys plass», og i Lyngdal på Sørlandet åpner Anne-Cath. Vestly Familiepark i løpet av året.

Les mer om det her: Åpner familiepark om Anne-Cath Vestlys univers

– Norsk barnelitteratur ville sett veldig annerledes ut uten Anne-Cath. Vestly. Hun var en viktig for å få barns perspektiv inn i barnelitteraturen. Da hun begynte å skrive på 1950-tallet, var det gjeldende at barn skulle ses og ikke høres, egentlig knapt nok ses. Anne Cath. Vestlys syn på barn er veldig raust. Hun har en enorm respekt for barn, på lik linje med voksne, sier Anne-Margrethe Bjorvand.

Saken fortsetter under bildet.

Anne-Cath. Vestly skrev bokserien om Mormor og de åtte ungene, og spilte selv mormor i den første TV-serien basert på bøkene. Her er hun fotografert i 1999, da det skulle lages en ny film med «Mormor og de åtte ungene i byen».

Anne-Cath. Vestly skrev bokserien om Mormor og de åtte ungene, og spilte selv mormor i den første TV-serien basert på bøkene. Her er hun fotografert i 1999, da det skulle lages en ny film med «Mormor og de åtte ungene i byen». Foto: Gustav P. Jensen

Bybarn i bøker

Noe annet som var nytt i Vestlys forfatterskap, forteller Bjorvand, var at flere av hovedpersonene i bøkene hennes bodde i byen. Ole Aleksander bor for eksempel i byens høyeste hus i starten av serien, før han flytter til Tiriltoppen. Der er det både blokker, flermannsboliger og eneboliger, og der bor også Aurora, Guro, Ellen Andrea og flere av de andre hun skriver om.

– Å skrive om bybarn fikk hun masse kritikk for i starten. «Da blir ikke bøkene relevante i det ganske land», var argumentet. Så det var nybrottsarbeid, sier Bjorvand.

Likestilling

Flere av de andre tingene Anne-Cath. Vestly tok opp, er også gammelt nytt i dag. Ta for eksempel arbeidsfordelingen mellom kjønnene: I bøkene om Guro blir Guros mamma møtt med mye motstand fordi hun jobber som vaktmester – klarer egentlig kvinner å skifte lyspærer? Og at Aurora og Sokrates’ pappa er hjemmeværende omsorgsperson mens han skriver doktorgrad samtidig som mamma er utearbeidende som advokat, var nok hakket mer grensesprengende på midten av 1960-tallet enn i dag.

– Når man skriver samtidslitteratur for barn, vil noen ting selvsagt virke gammeldags femti-seksti år senere. Men det som er så fint med barn som lesere, er at mye av det som var dagsaktuelle temaer i gamle dager, oppleves i dag som eksotisk. At man må i telefonkiosken for å ringe i stedet for bare å plukke opp mobilen er fascinerende for barn, kanskje like fascinerende og fantastisk som at Pippi er verdens sterkeste jente, sier Bjorvand.

Les også: Oslos nye storstue – bli med inn for en sniktitt (Dagsavisen+)

Gjenkjennelse

Samtidig, minner hun om, så er det noen ting i Anne Cath. Vestlys bøker som virker gammeldags for noen barn, men som fremdeles er høyst reelle for andre.

– For eksempel dette at man ikke bare stikker i butikken og kjøper ting, men må spare lenge før man får råd. Barnefattigdommen øker i Norge. Anne Cath. Vestlys bøker kan by på gjenkjennelse for noen, sier Agnes-Margrethe Bjorvand.

Snill og tålmodig

Det grunnleggende budskapet i Anne Cath. Vestlys bøker bør uansett være gangbar mynt, samme når de leses:

– Hun skriver mye om vennskap og likestilling. Om å ha respekt for andre mennesker. Alle fortjener en ny sjanse om de har gjort noe dumt. Og hun var veldig opptatt av at voksne må være tålmodige og snille, med hverandre og med barn. Anne-Cath. Vestly ønsker ikke å oppdra barna. Hun vil oppdra de voksne, vise dem hvordan de skal oppføre seg mot barn. Derfor er det mange eksempler i bøkene hennes på at voksne må be barn om unnskyldning, ofte fordi andre voksne minner dem på det. Hun ville gi barna håp, vise oss hvordan verden kan være.

Mer fra Dagsavisen