---
Hvem: Lars Fredrik Händler Svendsen (54).
Hva: Filosof og forfatter.
Hvorfor: Har skrevet boka «Dumhet, idioti og dumme idioter», utgitt i år, hvor det underliggende alvorlige spørsmålet er hva som skjer når vi ikke makter å skille gode argumenter fra dumskap og idioti.
---
Mange leser også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Er vi alle en gjeng dumme idioter, mener du?
– Vi er alle innom den kategorien med jevne mellomrom. Dumme er vi alle, når vi tar ting for gitt, lener oss på autoriteter og så videre. Idioter er vi når vi tenker dårlig. Både dumme og idioter slipper billig unna. Dumme idioter er fortapt i en tankeløs omfavnelse av skikkelig dårlig tenkning. De har gått helt i lås og er overhodet ikke mottakelige for motargumenter. Jeg har i boka lagt meg på et moderat ambisjonsnivå: Kan vi alle prøve å bli litt mindre dumme, og litt mindre idioter, og så langt det lar seg gjøre unngå å bli dumme idioter?
Hva vil du egentlig fram til med boka?
– Boka har et alvorlig siktemål, selv om jeg tror den også er ganske underholdende. Det er et essay, men ikke en tøysebok. Den er en oppfordring til leseren om å ta en titt på seg selv. For et gjennomgående trekk hos mennesker er at det alltid er de andre som er dumme og idioter. Det er alltid lettere å se flisen i andres øyne enn den gigantiske bjelken i sitt eget. Jeg oppfordrer til selvrefleksjon og et oppgjør med egne tankemønstre.
Hva kjennetegner dumhet og idioti, slik du ser det?
– Dumhet er et kolossalt omfattende fenomen i livene våre, ved at vi holder noe for sant bare fordi noen har fortalt oss det. Vi har egen evne til å tenke, men med det følger en forpliktelse til å bruke den. Vi har en tendens til å bli idioter ved at vi legger stor vekt på det som bekrefter oppfatninger vi allerede har.
Hva er eksempler på det?
– Uttrykket «jeg føler at» har hatt en eksplosjonsartet utvikling. Vi kan si at vi blir sint for noe, og det er greit, men det betyr ikke at vi har grunn til å bli det. Problemet er ikke at idioter føler, men at de tror det er nok.
Hva slags dumhet fra andre kan typisk få deg selv til å framstå som en idiot?
– Det spørsmålet forstår jeg ikke helt. Men andres idioti kan gi meg dårlig fundert tro på at jeg selv er veldig smart og gjøre at jeg overser muligheten for at vi begge er idioter.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
I hvilken grad står vi mennesker for mer eller mindre dumskap og idioti enn før?
– Det kan virke som at vi er flere dumme og flere idioter enn tidligere, men jeg tror de bare er mer synlige. Sosiale medier er deres store boltreplass, hvor de har nøyaktig samme skråsikkerhet uansett spørsmål og uansett hva motargumentene er. Skråsikkerhet er en ganske sikker indikasjon på at man ikke er smart.
Er det håp for oss?
– Hva var det Kafka sa? «Ja visst finnes det håp, bare ikke for oss». Min forrige bok var jo et forsvar av håpet, og vi må tro at vi kan ta skritt for sakte å gjøre verden bedre. Det må være et realistisk håp. Det krever at vi tar et realistisk blikk på oss selv og at vi tar høyde for våre utallige ufullkommenheter.
Hva er din største bekymring for dumhetens og idiotiens framtid?
– Den største bekymringen er at dumhet er vår framtid mens vi utvikler kunstig intelligens og outsourcer stadig mer av tenkingen vår. Verktøyene blir ikke bare midler til målene, men vi lar dem definere målene for oss. Slike verktøy kan også være sosiale medier, der vi opptrer som flokkdyr. Mange forveksler det å være kontrær med å være selvstendig. Vi er blitt for slappe med individuell tenkning.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Boka som nok har spilt den største rollen i livet mitt, er «Frihetens øyeblikk» av Jens Bjørneboe. Det var den første ordentlige boka jeg leste, og jeg startet sent i en alder av 16-17 år. Jeg var den første i familien som fant på å åpne en bok. Den boka tok meg fullstendig og fikk meg til å endre kurs totalt.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg blir aller mest lykkelig av å være sammen med kona, dattera og hunden min. På annenplass: Musikk.
Hvem var barndomshelten din?
– John McEnroe, og før det Bjørn Borg. Jeg var selv aktiv tennisspiller i mange år. Nå har jeg ikke tatt i en racket på en stund, men det er den eneste idretten jeg gidder å se på TV.
Hvilket valg skulle du gjerne tatt om igjen?
– Jeg kommer ikke på noen store, avgjørende valg jeg skulle ha omgjort, men som ung, fattig student solgte jeg unna en del sjeldne plater for å få penger til øl. Det kan gnage litt på meg i ny og ne.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg går i utgangspunktet ikke i demonstrasjonstog, men et tog som er for økt norsk pengestøtte til Ukraina vil jeg være villig til å gå i. Vi gir småpenger sammenliknet med de enorme merinntektene vi har på grunn av krigen. Det er opprørende.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Enkelt, det måtte blitt Immanuel Kant. Jeg har brukt så mange år på å prøve å forstå hans filosofi. Som fersk student, trodde jeg at jeg hadde skjønt ham. Etter endt doktorgrad om ham, trodde jeg at jeg skjønte halvparten. I dag ville jeg kanskje halvert det igjen.
Så du er blitt mindre dum og idiot av å studere Kant?
– Kunnskap lærer deg å forstå begrensningene ved kunnskapen din.
Debatt: Immanuel Kant: Middel og mål
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
Les også: Bok om potetens norske historie – fikk prester til å gå fra lovsang til klagesang (+)
